Ukrainas president lovte å ta krigen til Russland. Mye tyder på at han vil holde løftet sitt.

Ukrainerne rammer mål flere hundre kilometer fra frontlinjen. Det har hverken vestlige ledere eller Putin mye lyst til å snakke om – til de russiske krigshissernes store forargelse.

– Sakte, men sikkert vender krigen tilbake til russisk territorium, sa Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, i slutten av juli. To droner hadde nettopp smelt inn i fasaden til to høyhus sentralt i Moskva.

Siden da har ukrainerne stått bak flere angrep mot russiske mål. I Russland og på den ukrainske Krymhalvøya, som er okkupert av Russland.

Natt til torsdag ødela ukrainske droner og missiler radarer og et luftforsvarssystem nær byen Jevpatorija på vestsiden av Krym. Det opplyste en kilde til BBC.

Natten før traff missiler hovedkvarteret til den russiske svartehavsflåten i Sevastopol lenger sør. En ubåt i Kilo-klassen og et amfibisk landingsskip ble ødelagt. Flere medier melder at britiske Storm Shadow-missiler ble brukt i angrepet.

Rammer dypt inne i Russland og på Krym

Siden slutten av juli har Ukraina stått bak en rekke droneangrep mot russiske mål utenfor Ukrainas grenser. Noen av dem er dypt inne på russisk territorium. 30. august ble for eksempel en flyplass i Pskov rammet. Den ligger hele 500 kilometer fra grensen til Ukraina.

Og det har vært en rekke andre angrep:

Fra invasjonen startet og frem til juni i år ble det gjennomført nær 800 angrep mot Russland, ifølge Aftenpostens gjennomgang. De fleste har vært rettet mot Belgorod, Kursk og Brjansk.

På Ukrainas uavhengighetsdag, 24. august, tok ukrainske styrker seg over til Krymhalvøya og heiste det ukrainske flagget. Det skrev Ukrainas etterretningstjenester på Telegram. De delte også en video fra operasjonen:

Hva betyr angrepene for Russland?

– Ukrainske myndigheter anslår at angrepene sannsynligvis vil bryte ned den russiske moralen og øke presset på lederne.

Det skriver seniorforsker Ben Barry ved tankesmien Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS). Han skriver at mange av våpnene som ukrainerne bruker i angrepet på Krym, er vestlige. Som britiske Storm Shadow-missiler og amerikanske Excalibur-artillerigranater.

Foreign Policy påpeker at Ukraina har svekket Russlands svartehavsflåte. Angrepene kan også tvinge russerne til å flytte kommando- og kontrollsentrene sine lenger vekk fra frontlinjen.

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han mener at angrepene mot Krym viser at ukrainerne mener alvor når de sier at de vil ta tilbake halvøya. I tillegg er det viktig for motoffensiven som pågår i det østlige Ukraina:

– De slår til mot forsyningslinjene og gjør russernes militære handlingsrom mindre, sier Røseth.

Så hvordan vil Russland reagere?

Krever reaksjoner

I sommer lovet den russiske forsvarsministeren umiddelbart svar dersom ukrainerne angrep Krym med Storm Shadow. Det har ikke skjedd. Nå raser flere ultranasjonalistiske russiske militærbloggere over at Kreml prøver å tone ned de ukrainske angrepene.

– Vi venter på vår lovede gjengjeldelse, skriver Militærobservatøren til sine 620.000 følgere på Telegram.

Røseth sier at det fortsatt er uklart om det faktisk var Storm Shadow-missiler som ble brukt i angrepet på skipsverftet i Sevastopol. Hvis det var det, så var britene imidlertid innforstått med det, mener han.

Men det er ingen tvil om at vestlige våpenkomponenter er brukt til å gjennomføre angrep mot mål på Krym. Røseth mener likevel at det trolig ikke får store konsekvenser:

– Det har hele tiden vært en gradvis flytting av grenser i denne krigen, sier han.

– Så lenge de ikke angriper det som juridisk sett er Russland, så blir det ikke en eskalering som er veldig dramatisk.

Tom Røseth

Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole

Foreløpig har russiske myndigheter sagt lite om både angrepene på Krym og droneangrepene mot Moskva og andre mål inne på russisk territorium. Men heller ikke i Vesten har det vært mye fokus på Ukrainas angrep mot russiske mål langt fra fronten.

Tormod Heier er professor i militær strategi ved Stabsskolen. Han mener tausheten ikke er tilfeldig.

– Zelenskyj mente det han sa

I løpet av krigens siste 18 måneder har det vært få farlige situasjoner mellom vestlige land og Russland, påpeker Heier. Det er lite som tyder på at krigen vil eskalere til fullskala krig mellom Nato og Russland.

– Det er tegn til at begge parter har en sterk egeninteresse av å ikke lage en stor konflikt. Da tør Vesten å gi mer slipp på angsten som har holdt igjen mye av våpenhjelpen, sier Heier til Aftenposten.

Tormod Heier

Professor i militær strategi ved Stabsskolen

Dermed ønsker hverken vestlige land eller Russland å rette for mye fokus mot Ukrainas angrep på russiske mål:

– Det er nesten så de toner det litt ned og underkommuniserer den strategiske betydningen som disse målene har hatt, sier Heier.

Han mener at det er ukrainerne som har mest å tjene på å fortelle om angrepene. De vil vise Vesten at det hjelper å bidra med våpen og støtte.

Tom Røseth ved Forsvarets høgskole påpeker at ved å ramme mål i Russland, blir den russiske befolkningen også vist at landet faktisk er i krig:

– Til sammen er dette et tydelig tegn på at Zelenskyj mente de han sa: At dette er en strategi og at det kommer til å være større og større bølger av droner fra Ukraina mot russiske mål.