Nobelpris i medisin hedrer virusforskning

Årets nobelpris i medisin går til forskere som oppdaget hepatitt C-viruset. – Kan relateres til situasjonen med koronaviruset, mener svensk nobelkomitéleder.

Vinnerne av årets nobelpris i medisin ble mandag presentert av Thomas Perlmann (t.h.), sekretær i Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet i Stockholm. På skjermen bak ham er det bilde av prisvinnerne Harvey J. Alter (t.v.), Michael Houghton og Charles M. Rice (t.h.).

Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice mottar prisen for 2020. Det opplyste det svenske Karolinska Institutet mandag.

Alter og Rice er amerikanere, mens Houghton kommer fra Storbritannia. Forskerne hedres for sine bidrag til kampen mot blodoverført hepatitt C, som forårsaker kroniske leverskader og leverkreft.

– Nobelprisvinnernes oppdagelse av hepatitt C-viruset er en milepæl i det pågående arbeidet med å bekjempe virussykdommer, skriver Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet i en uttalelse.

Koronapandemien

Som følge av koronapandemien har det vært ekstra oppmerksomhet rundt nobelprisen i medisin i år.

Nobelprisene gis vanligvis for prestasjoner som ligger langt tilbake i tid. Derfor lå det ikke an til at medisinprisen ville gå til noen som har jobbet direkte med koronapandemien.

Patrik Ernfors, leder for Karolinska Institutets Nobelkommitté, mener imidlertid at det finnes paralleller mellom oppdagelsen av hepatitt-C-viruset og forskningen på koronaviruset.

– Jeg mener det er ganske lett å relatere det til dagens situasjon, sa han mandag.

Han pekte på at det er avgjørende å identifisere viruset som forårsaker sykdom. Dette er en forutsetning for å kunne utvikle medisiner og vaksiner.

Kroniske skader

Årets tre vinnere vil dele prispengene på 10 millioner svenske kroner. De mottar prisen 10. desember, men den tradisjonelle tildelingsseremonien i Stockholm er avlyst på grunn av koronapandemien.

Viruset som Alter, Houghton og Rice oppdaget på slutten av 1980-tallet, er årsaken til sykdommen hepatitt C. De fleste som smittes, får kroniske leverskader med risiko for å utvikle leverkreft.

Rundt 10.000 personer i Norge har kronisk hepatitt C, og mellom 300 og 400 personer smittes årlig. Mange er ikke klar over at de er smittet og kan være syke i flere år før symptomene utvikles.

Sykdommen sto i 2016 på Leger uten grensers liste over glemte kriser. Hundretusener av mennesker dør hvert år av sykdommer knyttet til hepatitt C, til tross for at det i dag finnes gode behandlingsmetoder.

– WHO er favoritt

Medisinprisen var den første av nobelprisene som offentliggjøres denne uka. Formelt heter utmerkelsen nobelprisen i fysiologi eller medisin.

Utover i uka kommer fysikk-, kjemi- og litteraturprisen, og fredag er det tid for fredsprisen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er favoritt til å få fredsprisen, ifølge flere store spillselskaper. Vinneren mottar prisen 10. desember, men den tradisjonelle seremonien i Oslo rådhus er avlyst på grunn av pandemien.

Blant favorittene til litteraturprisen er den canadiske poeten Anne Carson og amerikansk-karibiske Jamaica Kincaid. Også canadiske Margaret Atwood, kjent for flere romaner med post-apokalyptisk tematikk, anses som aktuell.

En av de tidligere mottakerne av litteraturprisen er Gabriel García Márquez, som på 1980-tallet skrev «Kjærlighet i koleraens tid» – en roman som i løpet av pandemien har inspirert utallige ordspill.