Isfritt hav gir nytt håp - og nye farer

Kanskje kan klimaendringene og smeltende is i Nordøstpassasjen gi nytt liv til havnebyen Tiksi. Innbyggertallet er redusert med tre fjerdedeler siden Sovjetunionens oppløsning.

Vinduene er hvite av frost i store deler av barnehagen i Tiksi. Tykke ulltepper dekker vinduene på de rommene som fortsatt er i bruk. I bakken ved siden av aker smilende barn på pappkartong. Mellom boligblokkene med flassende maling, kjører firehjulstrekkere og beltebiler, samt gamle militærkjøretøy. — Jeg er sikker på at den nordlige sjøruten vil komme opp igjen, nå som isen trekker seg tilbake, sier meteorolog Olga Dimitrijeva på vei til jobb. - De hindringene som var før, er borte, og Russland er et mye mer åpent land. Så det å ha utenlandske skip i grenseområdene, er ikke like utenkelig som før, sier hun. I over 20 år har hun jobbet som meteorolog utenfor havnebyen Tiksi, og hun er ikke i tvil om at det er store forandringer på gang.

Ingen tvil.

— Det er helt klart at noe skjer med klimaet, både permafrosten og havisen smelter i ytterkantene, sier Dimitrijeva. Hun viser frem stasjonene loggbok, hvor de fører opp gjennomsnittstemperaturen for hver tidagersperiode. - Mens vi tidligere hadde noen perioder med temperatur som var over normalen, og noen under, er de fleste nå mildere enn gjennomsnittet. Og minimumstemperaturene går aldri like langt ned som før, sier hun.På den meteorologiske stasjonen Poljarka utenfor Tiksi, jobber hun og en gruppe andre meteorologer og forskere med å overvåke klimaet. Før var det en landsby på stedet, men den ble lagt ned på 90-tallet. Alle de ansatte bor nå i Tiksi, og kjøres frem og tilbake hver dag. Så lenge været tillater. Det er her hun har jobbet i alle år.

Mygg og busker.

— Det er mye mer mygg her om sommeren enn før, og det selv om tundraen har blitt tørrere. Før måtte vi alltid ha på støvler når vi skulle plukke sopp, nå kan vi gå i vanlige sko. Og der vi før hadde litt kratt, har vi begynt å få halvmeterhøye busker, sier hun. Hun viser hvordan et tau fra kontorbygget til målestasjonene viser vei på dager med snøstorm. Måleinstrumentene er utstyrt med frostsikkert blekk, men det er lenge siden de har vært i nærheten av en kulderekord, selv denne vinteren, som har vært kaldere enn på lenge. - Det er ikke noen fremtid for ungdom i Tiksi i dag, men selv om det kan hjelpe den nordlige sjørute, så kommer det ikke noe godt ut av en global oppvarming, sier hun. - Se bare på isbjørnen. Vi hadde en utenfor Tiksi i fjor vinter.

Tvinges på land.

For ettersom havisen smelter, kommer stadig flere av isbjørnene inn mot kysten, til områder der det bor folk. En militær garnison sør på Novaja Semlja er blitt omringet av isbjørn, og de som bor i leiren, må snike seg fra bygg til bygg for å unngå isbjørnene. Varselskudd og andre skremselstiltak har ikke klart å jage dem vekk. Og isbjørnen er fredet i Russland, så å skyte dem er heller ikke noe alternativ. Et annet tegn på at det er varige forandringer på gang, er trekkfuglene. Både meteorologer, forskere og vanlige mennesker i nord fremhever at de nå ser arter de aldri har sett der før. - Vi ser mange flere arter her nå enn på 80-tallet, men må ta høyde for at vi er blitt flinkere til å lete. Det er først når vi har en endring i mønsteret, og ikke bare for ett år, at vi kan si at det er forskjell. Og det er tre typer som helt klart er nye, faste gjester hos oss, sier ornitolog Jurij Safronov ved Naturreservatet Ust-Lenskij.

- En parasitt

. Det var handelen langs den nordlige sjørute som ga liv til Tiksi på 1970-tallet. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og subsidiene forsvant, ble det meste av virksomheten nedlagt. Natalja Gukova flyttet til Tiksi da hennes far, som var sjømann, begynte å seile fra Tiksi til Stillehavet. Hun husker hvordan hun så byen bli til, den ene boligblokken etter den andre ble bygget. Men Gukova har også sett fraflyttingen. På det meste var det 20 000 innbyggere i Tiksi. I dag er det bare 4700. - Det er ikke arbeid å få her, ikke annet enn alkoholisme for ungdommen å vende tilbake til etter utdannelsen, sier Gukova, som er leder i den lokale ungdomsklubben.Blokk etter blokk står med gjenspikrede vinduer, og trapper er fylt med is og snø. Manglende vedlikehold har ført til at sentralfyringsanlegget stadig havarerer, og mange av rørene som bringer varmtvann ut til husene, har lekkasjer. Det var transportrutene i nord som ga grunnlaget for bosetningen. I dag er de nesten borte. - Nordområdene er blitt en parasitt som suger ressurser ut av Russland, sier Gukova.- Jeg tror ikke på nytt liv langs den nordlige sjørute uten at myndighetene tar initiativet, tilføyer hun.

Frossenfisk

. På isen utenfor Tiksi står to pensjonister og tar opp garn. I minus førti, og med hansker på hendene, trekker de opp garnet fra et hull i den halvannen meter tykke isen. Med erfarne grep får de fiskene ut av garnet, og kaster dem på isen. De er frosne før garnet er tilbake på plass. Men det er ingen fremtid for de unge i Tiksi i dag. På ungdomsklubben står en gjeng med tenåringsgutter som er med i turgruppen. De skal alle vekk så fort de er ferdig med skolen. - Jeg vil bare reise, og aldri komme tilbake, sier Jefim Sjumilov.