Verden

Mange lurte på hvordan konflikten ville påvirke populariteten til Hamas. Nå er svaret klart.

Brannballonger sendes fra Gazastripen for å starte branner i Israel. Det har ført til militære angrep i det som kan fyre opp en ny konflikt.

Mange nabolag på Gazastripen ble sterkt skadet under den siste konflikten.
  • John Hultgren
    John Hultgren
    Utenrikssjef

Rakettregnet fra Gazastripen fikk et forutsigbart svar under den 11 dager lange konflikten i mai mellom Hamas og Israel.

Den tett befolkede stripen ble angrepet fra land, luft og sjø. 253 palestinere ble drept. På israelsk side ble 12 drept. Bygninger ble lagt i grus. Den humanitære situasjonen som var elendig fra før, ble enda mye verre.

Hvem har egentlig interesse av en slik konflikt? Er det noen som tjener på det?

En meningsmåling fra et palestinsk institutt tyder på at svaret på det siste spørsmålet er ja.

Flere støtter Hamas

Til tross for at palestinere på Gazastripen var dem som ble hardest rammet av konflikten, har oppslutningen om Hamas økt dramatisk.

Nå mener 53 prosent av de spurte at Hamas fortjener å leder det palestinske folk. Bare 14 prosent svarer at leder av Fatah-partiet, Mahmoud Abbas, fortjener å representere palestinerne.

Abbas er palestinernes president, selv om hans periode utløp i 2009.

Tidligere målinger er ikke helt sammenlignbare. Men en måling fra 2019 kan være en indikasjon på endringen. Da var det 29 prosent som sa de ville stemme på Hamas i et valg. 38 prosent ville stemme på Fatah.

Bygningen som blant annet huset nyhetsbyrået AP, ble lagt i ruiner under kampene i mai.

Førstelektor Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo forteller at nettopp konflikten med Israel har en tendens til å øke populariteten til den militante palestinske gruppen.

– Etter krigssituasjoner så er det ofte en samling. Det er en følelse av urett, forklarer Tuastad.

Føler historisk urett

Krigen som har ført til aller mest ødeleggelse på Gazastripen, var den i 2014. Tuastad forteller at oppslutningen om Hamas i tiden etter var rekordstor.

To tredjedeler av dem som bor på Gazastripen, er av flyktningopprinnelse. Halvparten av dem igjen bor i FN-administrerte leirer. Det kan bidra til å forklare hvorfor folk støtter Hamas til tross for at raketter besvares med militær aksjoner som går ut over dem selv.

– Det er to ting som er spesielt viktig med det. Det gir dem en følelse av å ha blitt begått historisk urett mot. Dessuten oppleves ikke materielle ødeleggelser så prekær. De blir tatt hånd om av FN og er derfor ikke så redde for å falle helt utenfor det økonomiske stupet, forklarer Tuastad.

Palestinere i Gaza sendte brannballonger over grensen mellom Gaza og Israel 15. juni 2021. Flere åkre ble satt i brann.

Konflikten i mai ble stanset da partene inngikk en våpenhvile, men de siste dagene har det blusset opp igjen. Denne gang er det ikke raketter, men brannballonger som blir sendt fra Gazastripen. Ballongene antenner branner i Israel.

Israel har svart med å angripe det som betegnes som Hamas-mål inne på den avsperrede stripen.

Mot ny krig?

Er det grunn til å tro at det på ny vil utvikle seg til en full konflikt?

– Vi ser konturene av en lignende dynamikk som det, som skjedde sist, mener Tuastad.

Tirsdag marsjerte nasjonalistiske jøder med veivende flagg gjennom Jerusalem, inkludert den palestinske delen av byen. Det ble tolket som en provokasjon av mange palestinere.

– Hamas tolket det som brudd på våpenhvilen. Denne gang skyter de ikke raketter, men de tillater Islamsk jihad å sende brannballonger inn i Israel. Det skal fungere som et svar, en slags advarsel. Det er en slags terrorbalanse, sier Tuastad.

(Islamsk jihad er en militant organisasjon som er motstander av eksistensen til staten Israel, red.anm.)

Les også

To av tre palestinere krever at han går av. Verdens problem er at det ikke er andre å snakke med.

Les mer om

  1. Palestina
  2. Hamas