Verden

Hun regnes som en av arkitektene bak Danmarks strenge innvandringspolitikk. Nå må hun gå av, og risikerer riksrett.

Inger Støjberg er elsket og hatet, utskjelt og beundret. Tirsdag kveld gikk hun av som nestleder i danske Venstre. Samtidig risikerer hun riksrett på grunn av en omstridt asyl-instruks.

Inger Støjberg var i fire år ansvarlig for Danmarks innvandringspolitikk. Det er spesielt en pressemelding som har skapt trøbbel for henne. Foto: Vidar Ruud / NTB

  • Ingeborg Moe
    Journalist

Tirsdag kveld kunngjorde Støjberg overraskende at hun trekker seg som nestleder i partiet Venstre, på oppfordring fra partiets leder.

«Jakob Ellemann har i dag bedt meg gå av som viseformann i Venstre. Jeg forstår at det bl. a skyldes hans manglende tillit til min linje i en rekke politiske saker. Jeg ville ha sett det annerledes. Men slik er det.», skriver hun på sin egen Facebook-side.

Bakgrunnen for at en av partiets mest kjente profiler ble bedt om å gå, finner vi en fem år gammel pressemelding og en åpen maktkamp de siste dagene.

Rammet av fem år gammel sak

«Inger Støjberg stopper innkvarteringen av barnebruder på asylsentre». Dette var tittelen på den nokså kortfattede pressemeldingen som ble sendt ut fra det danske Utlending- og integrasjonsdepartementet 10. februar 2016.

Det hadde vært presseoppslag om asylmottak hvor voksne menn var gift med mindreårige jenter. Dette lovet den daværende innvandringsministeren Inger Støjberg å gjøre noe med.

I løpet av de fem årene som har gått, er pressemeldingen og alt som skjedde før og etter at den ble sendt ut, blitt gransket i minste detalj.

Stridens kjerne er instruksen om å skille asylpar hvor den ene parten er under 18 år. De skulle ikke få bo sammen på asylmottak selv om de hadde barn sammen.

Regelen skulle gjelde uten unntak og uten å ta hensyn til den enkelte sak. Nettopp det at den skulle være uten unntak, skulle vise seg å være ulovlig og i strid med menneskerettighetskonvensjonen.

Profilert minister

Spørsmålet er hva Inger Støjberg visste og gjorde. Hun har inntil tirsdag kveld vært nestleder i Venstre og var profilert innvandringsminister fra 2015 til 2019.

Hun blir regnet som drivkraften bak flere omstridte asyl-innstramninger. Hun profilerte både getto-planen, som handlet om bydeler med høy innvandrerandel, og smykkeloven, som åpnet for å ta beslag i verdisakene til asylsøkere.

Som minister feiret hun de femti første innstramningene i innvandringspolitikken med marsipankake.

Da de begge jobbet med innvandringsfeltet, uttrykte Sylvi Listhaug og Inger Støjberg beundring for hverandres arbeid og var på besøk hos hverandre for å lære. Foto: Vidar Ruud / NTB

Partilederen åpnet for riksrett

Nå risikerer Støjberg riksrettssak for barnebrud-instruksen. Instrukskommisjonen har gransket det som skjedde. Før jul ble arbeidet lagt frem.

Politisk spisset det seg til i romjulen. Da åpnet hennes egen partileder, Jakob Ellemann-Jensen, for å stemme for riksrett. Først skal uavhengige advokater vurdere kommisjonens arbeid. Deretter skal Folketinget ta stilling til om det er grunnlag for å reise riksrettssak mot Støjberg.

Ellemann-Jensen har sagt at Venstre, som et lov og orden-parti, ikke kan ha denne saken hengende over seg om det har skjedd noe galt.

Dette satte maktkampen i toppen av partiet på spissen. Tirsdag kveld var det ekstraordinært møte i Venstres forretningsutvalg. Det konstaterte at tilliten var borte mellom leder og nestleder og at samarbeidet var brutt sammen. Utvalget støtter leder Jakob Ellemann-Jensen.

Tirsdag kveld skriver Støjberg at Ellemann-Jensen har bedt henne trekke seg fra nestledervervet.

«Jeg har vært medlem av Venstre i hele mitt voksne liv, og jeg har kjempet dag og natt for at Venstre står så sterkt som mulig. Jeg elsker Venstres bakland og har fått ufattelig mange gode opplevelser.», skriver hun på Facebook.

Åpen strid

Riksrett er en domstol som behandler saker mot ministre som er tiltalt for å ha gjort noe ulovlig i embetet. Det er Folketinget som tar ut tiltale, noe som skjer svært sjelden.

Kommentatorer beskriver det som skjedde i romjulen som en åpen konfrontasjon i partiet. Inger Støjberg er ingen hvem som helst. Hun er både elsket og hatet og har vært partiets fremste talskvinne for en streng innvandringspolitikk.

– Jeg er meget overrasket. Jeg visste ikke at han hadde gjort det intervjuet, og jeg er helt uenig, skrev Støjberg på Facebook etter partilederens uttalelser i helgen.

Foto: Inger Støjbergs facebookside

– Misvisende forklaring

Det var etter at et av de 23 parene som ble skilt i 2016 klaget, at den danske Ombudsmanden tok saken. Han slo fast at instruksen var ulovlig og kritiserte måten departementet hadde gått frem på. Det fantes dessuten alt hjemmel for å skille par der man mistenkte tvang eller misbruk.

Grunnen til at saken fortsatt hjemsøker dansk politikk, er spørsmålet om Støjberg visste at det var ulovlig og om hun har forklart seg uriktig. Ifølge kommisjonen har ansatte i departementet sagt at de advarte Støjberg om at instruksen var ulovlig slik den var utformet.

Støjberg har måttet svare på hele 200 spørsmål om saken i Folketinget. Undersøkelseskommisjonen som har gransket saken, mener at Støjberg ga Folketinget uriktige og misvisende opplysninger om hendelsesforløpet. Kommisjonen mener også at Støjbergs omtale av fire jenter som skulle ha blitt reddet av instruksen, var misvisende.

Kommisjonen har gått grundig til verks. Selv daværende statsminister Lars Løkke Rasmussens mobiltelefon er gjennomgått, i tillegg til nesten fem millioner datafiler fra myndigheter og personer.

Inger Støjberg avviser anklagene.

Les også

  1. Uklare ordrer, tårer og mink som dukker opp igjen. Derfor har minksaken blitt et politisk mareritt.

Les mer om

  1. Asylmottak
  2. Dansk politikk
  3. Innvandring