Bosnias symboltunge by holder lokalvalg for første gang på 12 år

Mostar holder søndag sitt første lokalvalg på 12 år. 25 år etter fredsavtalen preges byen fortsatt sterkt av krigen og splittelsen den skapte.

En bortsprengt historisk bro med fiender på hver sin side av elven. Det ble kanskje det sterkeste symbolet på hvordan krigen på Balkan splittet tidligere venner og naboer under krigsårene.

Fortsatt lider den bosniske byen Mostar under fiendebildene som ble skapt mellom innbyggerne på begynnelsen av 1990-tallet – mellom muslimske bosnjaker og katolske kroater.

De to befolkningsgruppene har samlet seg om hvert sitt nasjonalistiske parti, som knapt nok greier å bli enige om noe, og som har bidratt til at byen ikke har hatt et kommunestyre siden 2012.

Men søndag holder byen med sine rundt 100.000 innbyggere sitt første kommunevalg på 12 år. Blant dem som for første gang skal kunne bruke stemmen sin i et lokalvalg, er Nina Popovic.

Hun ble født under krigen og nekter å ta side i konflikten. Mens boligen ligger i et kroatisk nabolag, ligger dukketeateret der hun jobber, i den bosnjakiske delen. Hver dag krysser hun den ikoniske brua på vei til og fra arbeid.

Mange av vennene hennes har flyttet til utlandet for å slippe å leve med den spente situasjonen. Selv håper hun fortsatt på bedre dager.

– Jeg kjenner folk på begge sider som kun drar til den andre siden hvis de må, sier hun.

Domstolen i Haag ga ordre om valg

Avtalen om å holde valg 20. desember skyldes blant annet arbeidet til Irma Baralija, en 36 år gammel statsviter som gikk rettens vei for å kjempe for sin rett til å stemme.

Hun klaget sitt eget land inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i oktober 2019 fastslo at hun var blitt utsatt for diskriminering, og som samtidig ga ordre om at Bosnia måtte sikre at det ble holdt valg i Mostar.

– Denne dommen viste at hvert individ er viktig og kan sørge for endring, sier Baralija entusiastisk til nyhetsbyrået AFP.

Dommen har gitt henne styrke til å stille som leder for partiet Nasa Stranka (Vårt parti), som går på tvers av den nasjonalistiske agendaen til de mer etablerte partiene. Det er en sjelden konstruksjon i et land der splittelsen mellom bosnjaker, kroater og serbere fortsatt er stor.

Baralilja er selv bosnjak, men har drevet valgkamp i begge deler av byen. Nå drømmer hun om å gjenskape det gamle Mostar, som eksisterte før krigsårene fra 1992–95. Da var Mostar en av de mest mangfoldige og sammenvevde byene i det tidligere Jugoslavia.

Splittet by

I dag er Mostar organisert på en måte som hindrer kontakt mellom de muslimske bosnjaker og de katolske kroatene. De har forskjellige postkontorer, IT-selskaper, strømleverandører, sykehus, teatre, skoler og fotballklubber.

Systemet forsterker dominansen til de nasjonalistiske partene, det kroatisk-ledede HDZ og det bosnjakiske SDA. Det mener Amna Popovac, en 50-årig forretningskvinne som er kandidat for et annet lite parti, Plattform for framskritt.

– En virkelig gjenforent by er en stor trussel for partiene, sier Popovac, som mener at mange i Mostar drives av frykt.

Hun bor i den kroatiske delen av byen selv om hun er bosnjak, og husker hvordan naboene beskyttet familien hennes under krigen.

– Ødelagte bygninger er en påminnelse om hva som vil kunne skje, hvis du ikke stemmer for din egen gruppe, sier hun og viser til bygningene langs grensen som fortsatt ikke er reparert.

Oppfordrer til fellesskap

I år har imidlertid de to nasjonalistiske partiene også med seg flere kandidater som oppfordrer til mer fellesskap. Kritikerne tviler på at de mener alvor.

– De har forstått at innbyggerne ønsker en normal by. Men ingen av dem drar til den andre siden av byen, og det viser deres virkelige intensjoner, sier Marin Bago, som jobber for en lokal frivillig organisasjon.

Lederen for Det kroatiske republikanske partiet, Slaven Raguz (41), sier at også han er kritisk til nasjonalistene som har dominert Mostar og resten av Bosnia i årevis.

– Mostar er splittet som resten av Bosnia. En politisk elite, uansett etnisitet, har delt opp områdene i byen som om de var colombianske karteller, og de sløser bort budsjettet uten å ta ansvar, sier han.

Etter søndagens valg vil det vise seg om et flertall av befolkningen er lei av den fastlåste situasjonen.

– Ingen er skapt med en grense i hodet. Den blir skapt med manipulering, fastslår dukketeaterskuespilleren Nina Popovic.