Verden

Romsondens siste bilde: – Dette blir kanskje det siste vi ser av Saturn på flere tiår

Bildet av ismånen Enceladus som forsvinner ut av syne bak Saturn er blant de aller siste Cassini sendte hjem til Jorden. Til forskernes overraskelse er det også flytende vann på månen.

Etter 13 år i rommet er Saturn-sonden Cassini tilintetgjort. Men fortsatt er det spørsmål forskerne ikke har svar på.

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Gjennom hele karrièren har norske Tom André Nordheim (31) fulgt Cassinis ferd rundt Saturn mens den har gitt ham og hans NASA-kolleger et vell av ny informasjon om solsystemets nest største planet.

– I 2004 så jeg de første bildene fra Saturn og Titan på TV. Da jeg skrev doktorgraden min i 2010, brukte jeg data fra Cassini. Og nå, syv år senere, er informasjonen fra Cassini fortsatt viktig i arbeidet mitt, sier Nordheim, som jobber som romforsker ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i Los Angeles.

Romsonden som i 13 år har sirklet rundt gasskjempen med de lett gjenkjennelige ringene, er nå gått tom for drivstoff.

Dermed var det bare én ting for NASA-forskerne å gjøre: Å sende romsonden mot en sikker tilintetgjørelse i Saturns atmosfære.

Fredag morgen norsk tid la Cassini ut på sin siste reis. Et av de siste bildene fra sonden viser månen Enceladus - cirka 1,3 millioner kilometer unna - idet den forsvinner bak Saturn.

Den norske romforskeren Tom André Nordheim var sammen med kolleger fra hele USA og Europa da romsonden Cassini styrtet ned mot Saturn.
  • Finnes det liv utenfor kloden vår? Kan man fly et helikopter på Mars? Hva slags drivstoff skal fremtidens romfartøy benytte seg av? Vi har møtt tre norske NASA-forskere som lurer på det samme.

– Som Jorden, bare med flytende metan i stedet for vann

Fredag var det gravøl på JPL-senteret.

– Dette er ganske vemodig for oss alle sammen. Det er ikke lagt opp til noen flere turer til Saturn med det første, så dette er kanskje det siste vi ser fra Saturn på flere tiår, sa Nordheim til Aftenposten tidligere denne uken.

Han mener at det mest spennende ved prosjektet har vært å oppdage hvor mange likheter det er mellom to av Saturns måner og vår egen jordklode.

– Titan viste seg å være en utrolig kompleks måne. På mange måter er den kanskje det vi har sett som ligner mest på Jorden, selv om den har flytende metan i stedet for vann, og at bakken består av is. Noe av det mest spennende har vært bildene fra overflaten, der man ser ting som sanddyner og elvedeltaer, sier han.

Cassini har sendt flere spektakulære bilder av Saturn hjem til romforskerne på Jorden. I dette bildet fra 2013 er også Venus, Mars og vår egen planet synlige.

– Det mest lovende stedet å lete etter liv

Men det var månen Enceladus som ga Nordheim og de andre forskerne den største overraskelsen. Funnene herfra tok ham nemlig ett skritt nærmere hans livslange drøm om å finne liv utenfor Jorden.

Aftenposten traff i fjor de tre norske romforskerne ved JPL-senteret i Los Angeles. Fra venstre: Knut Øxnevad (57), Håvard Grip (36) og Tom Nordheim (31)

– All teori før Cassini kom frem, tilsa at et så lite objekt (ca. 500 km i diameter) burde ha mistet all varme, og at det bare skulle være en frossen bit av is og stein. Det man derimot fant, var spektakulære vannsøyler som sto flere 100 km opp i verdensrommet fra sprekker ved den lille månens sørpol. Senere fant man ut at dette vannet kommer fra et globalt hav under isen. Vi har lært at de fleste av ingrediensene man trenger for liv, finnes i dette litt alkaliske havet, sier han.

Og legger til:

– Enceladus er kanskje det mest lovende stedet å lete etter liv ellers i solsystemet.

Vet fortsatt ikke hvor lang en dag er på Saturn

Cassini, som ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom NASA, det europeiske romfartsorganisasjonen ESA og den italienske romfartsorganisasjonen ASI, har også lært forskerne mye om selve Saturn. Ved planetens poler herjer for eksempel orkaner som får Irma til å virke spinkel. Hadde en av Saturns orkaner truffet USA, ville den ha dekket halve landet.

Så glade var NASA-forskerne da Cassini begynte oppdraget ved Saturn i 2003. Nå er jobben straks ferdig.

Men noen av planetens mysterier forblir ubesvarte.

– Dette er litt flaut å innrømme, men vi vet faktisk ikke hvor lang en dag er på Saturn, sier astrofysikeren Michele Dougherty ved Imperial College i London til det amerikanske radionettverket NPR.

Cassinis siste reis ble behørig markert på JPL-senteret i Los Angeles.

– Da kommer det inn forskere fra hele USA og Europa. Vi skal samle oss midt på natten for å overvære Cassinis gravferd. Det blir «the grand finale», sier Tom André Nordheim.

Les mer om

  1. NASA
  2. Teknologi
  3. ESA
  4. Los Angeles
  5. Viten