Kan det bli fred i Syria etter slaget om Aleppo?

OSLO/MOSKVA/NEW YORK (Aftenposten): Bashar al-Assad hevdes å ha vunnet slaget om Aleppo. Men fred er dessverre ikke eneste mulighet for Syrias fremtid.

Opprørerne kontrollerte nesten halve Aleppo for tre uker siden, men har i rask rekkefølge måttet oppgi bydel etter bydel i millionbyen som utvilsomt er Nord-Syrias viktigste.

Et vitne beskriver til Reuters det han kaller dommedagsbombing det siste døgnet. En intens offensiv fra den syriske regjeringshæren og deres russiske og iranske støttespillere, resulterte angivelig i total kollaps for opprørerne i Aleppo mandag.

– Den syriske hæren og deres allierte er i siste fase av gjenerobringen av Aleppo, sa en syrisk general til Reuters mandag. Det samme budskapet hadde Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Men kan en seier i Aleppo føre til fred i Syria?

Neppe, sier alle eksperter Aftenposten har snakket med denne mandagen. De tror ikke Syrias president, Bashar al-Assad, vil være motivert til å gå inn i seriøse forhandlinger etter en så overbevisende fremgang, og tror heller ikke opprørerne vil være villig til å gi opp.

Opposisjonslederen Riad Hijab sa ifølge Reuters mandag at nederlag i Aleppo ikke kommer til å svekke ønsket om å få fjernet Assad fra makten.

– Fredsforhandlinger der Assad kommer med innrømmelser som kan blidgjøre opposisjonen, er et tenkelig scenario, men det er det minst sannsynlige, mener Tine Gade, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. – Assad har ingen incentiver til å gi noe til opposisjonen nå som regjeringshæren og dets støttespillere vinner militært. Den eneste løsningen er dersom Russland legger press på Assad til å komme med innrømmelser, for eksempel ved gjennom en bredere amerikansk-russisk avtale som også kan innebære Ukraina.

Gade tror likevel det er mer sannsynlig at krigføringen vil dras ut over tid og at Assads løfter i eventuelle forhandlinger vil fortsette å være useriøse.

Les mer om hvordan opprørerne har mistet kontrollen over Øst-Aleppo de siste dagene:

Vil Assad bli fristet til å søke flere militære seire?

– Ja, det synes nå ganske klart at Assad med medvirkning fra Russland bruker vinduet mellom Obamas og Trumps administrasjoner i Washington til å styrke seg selv, sier Henrik Thune, direktør for NOREF, Norsk senter for konfliktløsning.

– Assad har ingen grunn til å gå i forhandlinger nå, mener postdoktor og forsker Teije Hidde Donker ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Kan Assad oppnå flere raske seiere?

Et scenario som også er mer sannsynlig enn at man raskt klarer å finne frem til en forhandlet løsning, er at regimets seier i Aleppo følges opp av en rask militær seier i Idlib (sørvest for Aleppo) og stabilisering av det som ofte kalles «det nyttige Syria».

Dette er et område som grovt sett vil ligge vest for en linje som trekkes mellom Aleppo og Damaskus, som inkluderer de viktigste byene i landet, samt kyststripen og de Alavitt-dominerte fjellene bakenfor.

En utelukkende militær seier vil ikke kunne bringe fred. Så lenge forhandlingene ikke fører til reelle kompromisser, vil en geriljakrig fortsette og Syria vil forbli splittet mellom «det nyttige Syria» og et ørkenland i øst der IS vil kunne fortsette å eksistere, samt en de facto uavhengig kurderstat i nordøst, mener Gade. Forsoning og økonomisk gjenoppbygging av Syria forblir utenkelig og flyktningene vil heller ikke kunne vende tilbake.

Kan Assad vinne raskt i hele Syria?

Det er heller ikke noe sannsynlig scenario, ifølge ekspertene Aftenposten har snakket med.

– Opposisjonen kan ikke vinne krigen, det er blitt rimelig klart. Men de er heller ikke villig til å gi opp. Det er mange krigførende grupper som fremdeles er mektige, mener Donker.

Han tror Assad nå ikke vil kreve noe annet enn betingelsesløs overgivelse fra opposisjonsgruppene. Dette er noe opprørerne ikke kan gå med på.

Viste ikke den syriske hæren seg å være svak i Palmyra?

Krigere fra Den islamske staten klarte å presse regjeringsstyrkene ut av byen Palmyra i helgen. Kampene om byen har fått særlig stor oppmerksomhet fordi noen av Syrias viktigste kulturskatter, 2000 år gamle ruiner, står i fare for å bli vandalisert.

I Russland har man sett med stolthet på at Russland bidro til erobringen av Palmyra i mars i år og dermed bidro til å «redde verdensarven».

Uavhengige russiske aviser stiller spørsmål ved hvordan russisk og syrisk militæretterretning kunne bli tatt fullstendig på sengen av IS i Palmyra. Store militære styrker klarte å forflytte seg gjennom ørkenen uten å bli oppdaget.

– Det er åpenbart gjort feil og svikt i etterretningsvurderingen av hvilken trussel kalifatet utgjør, sier den russiske militæranalytikeren Bors Rozhin til avisen Moskovskaja Komsomolets.

– Syrias hær er egentlig ganske svak. Men det mest relevante er hvilken støtte de får fra Iran og Russland. Hvis IS viser seg å utgjøre en trussel mot regimet, så vil det ikke ta lang tid før de blir slått tilbake, tror Donker.

Russerne passet dessuten på å legge skylden på amerikanerne, som de mener har lettet på presset mot IS.

Vil IS bli svekket eller utradert?

Donald Trump har lovet at han skal knuse IS, og flere eksperter tror de vil bli svekket det nærmeste året.

– Det kan til og med hende at de kollapser raskere enn vi tror, sier Donker.

Men ekspertene Aftenposten har snakket med regner likevel med at jihadistiske grupper som IS, og ikke minst deres tankesett, vil ha innflytelse i Syria i flere år fremover.

– Særlig de jihadistiske gruppene vil fortsette kampen. Krigen kan derfor komme til å fortsette i flere år, sier forsker Mathilde Becker Aarseth ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Vil den humanitære krisetilstanden fortsette i Syria?

Aarseth tror slaget om Aleppo vil bli fulgt opp med en ekstremt hevngjerrig aksjon fra Assads sikkerhetsstyrker mot byens befolkning, inkludert sivile som anses å ha støttet opposisjonen.

4,8 millioner av syrere er på flukt fra eget land, mens 6,3 av 16 millioner gjenværende innbyggere er internt fordrevne. I Vest-Aleppo er det 470.000 internt fordrevne, ifølge FN.

Det er usikkert hvor mange som har vært igjen i de opprørskontrollerte bydelene.

– Titusener av sivile befinner seg i en veldig farlig situasjon. Hver dag har vi fått rapporter om sivile som er blitt drept av bomber eller i kryssilden. Hvordan det går med dem avhenger av om partene tar hensyn til dem. Vi frykter katastrofale følger, sier Ola Ulmo, landansvarlig for Norges Røde Kors i Syria, på telefon fra Damaskus.

Han sier situasjonen i Syria har vært todelt. Ekstremt vanskelig på steder som Aleppo, men flere steder roligere enn for ett til to år siden.

– Det er vanskelig å se for seg at det skal bli fred med det første, men det kan bli et lavere konfliktnivå i deler av landet, sier han.

Jan Egeland: Syria og Russland ansvarlig

Jan Egeland, som har vært sterkt involvert i det humanitære arbeidet både som generalsekretær i Flyktninghjelpen og som spesialrådgiver for FNs Syria-utsending, håper at det nå vil bli lettere å nå frem med hjelp til befolkningen i Øst-Aleppo.

– Det er ingen tvil om at kamphandlingene har gjort det umulig å få tilgang til sivilbefolkningen i den delen av Aleppo. 3. november la vi frem en firepunktsplan for å få inn hjelp, personell og mat samtidig som skadede skulle få lov til å evakuere. Dessverre har ikke den syriske regjeringen eller russerne gjort det mulig å få til, selv ikke da vi kun ba om å evakuere skadede kvinner og barn. Det har vært en ekstremt frustrerende situasjon, sier Egeland til Aftenposten.

Han legger til at ved tidligere anledninger er det opprørsstyrkene som har gjort det vanskelig å levere nødhjelp.

Egeland sier at både FN og en rekke bistandsorganisasjoner står klare med humanitær hjelp så fort det blir mulig å komme til, og at de allerede er i gang med å hjelpe sivilbefolkningen som har klart å krysse over fra opprørskontrollerte områder til den delen av Aleppo som var under regjeringsstyrkenes kontroll før det siste slaget.

– Nå regner jeg med at vi i betydelig grad skal kunne utvide store operasjoner som allerede er i gang, sier Egeland til Aftenposten.