Verden

Stjerneadvokat angriper USAs dødsstraff. Argumentene er ikke helt som du venter deg.

En anke til USAs høyesterett tar sikte på å avskaffe landets dødsstraff.

Høyesterettsadvokat Neal Katyal argumenterer overfor USAs høyesterett for at tiden har løpt fra dødsstraffen og at den er grunnlovsstridig. Foto: GARY CAMERON / Reuters / NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist i utenriksredaksjonen

I 2001 drepte Abel Daniel Hidalgo eieren av et bilverksted og en som tilfeldig var innom. Han hadde fått 1000 dollar av et gjengmedlem for å drepe bilmekanikeren, men visste ikke hvorfor. Begge ofrene ble skutt i hodet og deretter fem ganger til. Da Hidalgo senere tilsto drapene, sonet han allerede livstid for drap på to kvinner i Idaho. Han ble dømt til døden for verksteddrapene.

Få henrettelser argument

Hidalgos dødsstraff er anket til USAs høyesterett. Der tar advokatene sikte på å få fjernet dødsstraffen i Arizona. De stopper likevel ikke der. Et frontalangrep på dødsstraffen i hele USA tar sikte på å få den underkjent som grunnlovsstridig.

Enkelte av hovedargumentene kan ved første øyekast virke noe overraskende:

  • Det er blitt så få dødsdommer og henrettelser.
  • Juryer kan etter eget forgodtbefinnende skåne noen.
  • Enkelte fylker har ikke råd til å føre dødsstraffsaker.

Prestisjetungt firma

En av advokatene bak anken, er tidligere fungerende regjeringsadvokat Neal Kumar Katyal. Nå leder han avdelingen som prosederer saker i høyesterett for det prestisjetunge firmaet Hogan Lovells. Dette er jobben høyesterettsjustitiarius John G. Roberts hadde før han ble utnevnt til domstolen.

– Nesten alle drap omfattes

Hidalgos advokater forsøker i utgangspunktet å få stemplet delstaten Arizonas dødsstraff som ulovlig. I 1972 stanset Høyesterett alle henrettelser i USA fordi det var for tilfeldig og uberegnelig hvem som fikk dødsdom.

Det førte til at flere stater presiserte vilkårene for dødsstraff. Fra 1976 begynte henrettelsene igjen. Nå hevder Hidalgos advokater at Arizona ikke begrenser vilkårene nok. Maricopa fylke, der Phoenix ligger og Hidalgo ble dømt, har 14 vilkår som hver for seg kan gi dødsstraff. Så godt som alle drap oppfyller minst ett av disse, anfører de.

Viser til samfunnsnorm for anstendighet

Advokatene ber også retten bestemme om dødsstraffen er i tråd med grunnloven, som forbyr «grusom og uvanlig straff». Da dødsstraffen ble gjeninnført i 1976 sa høyesterett at «samtidens norm» for anstendighet ikke gjorde dødsstraff grunnlovsstridig i ethvert tilfelle. Nå mener advokatene normen er endret. Argumentet er at dødsstraff nå er så sjeldent og konsentrert til så få steder i USA at slik straff ikke lenger er i tråd med alminnelig anstendighet.

Dødsstraffens nedtur

Her er tallene de bruker for å underbygge dette:

  • 31 av 50 delstater har droppet dødsstraff, 19 av dem har formelt forbudt det.
  • Ytterligere fire delstater har satt den på vent.
  • Åtte delstater som har dødsstraff, har ikke henrettet en eneste person på ti år.
  • I fjor var antallet dødsdommer 31. 20 personer ble henrettet.
  • De siste fem årene er mer enn 85 prosent av dødsdommene falt i fem delstater: Texas, Oklahoma, Florida, Missouri og Georgia. Nesten alle sakene kommer dessuten fra en håndfull fylker.
  • De siste 15 år har ingen delstat gjeninnført dødsstraff.
  • 10.000 blir arrestert for drap årlig. Mindre enn to promille får dødsdom.
  • De påpeker at juryer med legfolk kan skåne noen, men ikke andre i sammenlignbare saker. Dermed blir straffen tilfeldig.
  • De viser til at dødsstraffsaker koster et fylke opptil fire ganger mer enn andre drapssaker, og at også dette fører til tilfeldige utfall.

117 renvasket siden 1989

Advokatene trekker også frem en rekke mer tradisjonelle argumenter mot dødsstraff:

  • Mange uskyldige dømmes til døden. DNA-bevis har avslørt at dette, ifølge advokatene, skjer «skremmende hyppig». Siden 1989 er 117 dødsdømte helt renvasket.
  • For 50 år siden gikk det to år fra dom til henrettelse. Nå går det 17 år. De mener ventetiden i seg selv er en grusom form for straff.
  • Svarte drapsdømte ser ut til oftere å få dødsdom, særlig med hvite ofre.
  • De viser til at nesten alle «utviklede nasjoner» har sluttet med dødsstraff. 23 land henrettet noen i fjor. De fleste fant sted i Kina, Iran, Saudi-Arabia, Irak og Pakistan.

I dette rommet foregår henrettelsene ved delstatsfengselet i Florence i Arizona. Innfelt: Abel Daniel Hidalgo som har anket sin dødsdom til USAs høyesterett. Foto: Fengselsvesenet i Arizona via Reuters/NTB scanpix

Tror tiden er inne

To av de ni dommerne i høyesterett, Stephen Breyer og Ruth Bader Ginsburg, gikk for noen år siden inn for å drøfte dødsstraffen generelt. For å vinne frem trenger imidlertid Hidalgos sakførere fem stemmer. Advokat Neal Katyal har i intervjuer med amerikansk presse sagt at han tror tiden er inne for en slik sak. Domstolen har flere ganger strammet inn de siste årene.

Delstaten Arizona, som er motpart, har ennå ikke levert sitt skriftlige svar, men vant saken i delstatens høyesterett.

Skeptisk ekspert tror det er for tidlig

Katyal har uvanlig høy suksess med sine saker i høyesterett og tror på en endring nå. Men slett ikke alle som følger domstolen, er enig.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig at retten vil forby dødsstraff. Fem dommere er neppe klare til å stemme for et slikt resultat, sier Stephen R. McAllister til Aftenposten.

Han var på 1990-tallet assistent for to høyesterettsdommere og er nå jusprofessor og regjeringsadvokat i delstaten Kansas.

– Den dagen kommer kanskje, men jeg tror personlig ikke det skjer i den aktuelle saken eller snart, sier han.

Måling: Seks av ti støtter dødsstraff

Det Hidalgos advokater ikke nevner i sin anke, er at tre delstater, California, Nebraska og Oklahoma, hadde folkeavstemninger om dødsstraff på valgdagen i fjor. I alle tre statene vant tilhengerne av dødsstraff.

Tall fra Gallup viser også at selv om støtten er fallende, vil omtrent seks av ti amerikanere beholde dødsstraff for drap.

Les mer om

  1. Dødsstraff
  2. USA

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Nå kommer Trumps innreiseforbud opp for USAs øverste dommere

  2. VERDEN
    Publisert:

    Den ene skal henrettes i elektrisk stol. Den andre vil slippe å foreslå metoden selv.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Kavanaugh skuffet sine ivrige tilhengere: Blokkerte omstridt abortsak

  4. VERDEN
    Publisert:

    I fire år har Trump kjempet med nebb og klør mot å utlevere selvangivelsen. Nå kan han bli tvunget til å føye seg.

  5. VERDEN
    Publisert:

    En krangel om skattesnyteri kan være et viktigere forvarsel om USAs abortlov enn nye forbud

  6. VERDEN
    Publisert:

    USAs høyesterett skal behandle omstridt abortlov