Tre grunner til at bomben i Nord-Korea bør bekymre verden
Nord-Koreas prøvesprengning får neppe flere til å skaffe seg atomvåpen, men er nok et argument for atomvåpenstater til å modernisere sine våpen.
For fem år siden trodde verden på atomnedrustning. Siden har det gått feil vei, og Nord-Koreas prøvesprenging er bare ett eksempel. Verdens ni atomvåpenmakter er USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.
1. Er det fare for en smitteeffekt fra Nord-Koreas prøvesprengning?
— Den tror jeg er begrenset, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard til Aftenposten. Det har vært en debatt om for eksempel Japan, tross sin historie, skal skaffe seg slike våpen, konklusjonen har så langt vært nei.
Hans Kristensen, direktør for atomprosjektet til Federation of America Scientists, sier til Aftenposten at dersom det viser seg at Nord-Korea utvikler raketter som kan bære atomstridshoder, som det forsøker, kan det føre til svar fra Japan og Sør-Korea. Men begge disse er omfattet av amerikanske sikkerhetsgarantier.
- Nord-Korea sier de sprengte en hydrogen-bombe:Dette er forskjellen en hydrogenbombe og en atombombe
De to forskerne peker på at Kina legger press på Nord-Korea fordi landet hverken ønsker å nøre opp under debatten i Japan og Sør-Korea, eller øke det amerikanske nærværet i regionen.
Andre mulige atommakter, som Iran, Irak, Syria, Egypt og Libya, synes nå å være lite aktuelle med tanke på å skaffe seg atomvåpen.
2. Nord-Koreas prøvesprengning blir et argument for å modernisere og bevare atomvåpen,fremfor nedrustning.
— Vi ser allerede at USA og Russland moderniserer sine våpen, mens landene i Asia som har atomvåpen utvider sine arsenaler, sier Lodgaard.
- Les mer om atomnedrustningen som forsvant: Forlenget liv for atomvåpnene
Pakistan har nå verdens raskest voksende atomvåpenarsenal. De amerikanske taktiske atombombene i Europa moderniseres og skal bli mer treffsikre, mens NATO i 2015 også har vært nødt til å forholde seg til russiske trusler om å bruke atomvåpen og deres oppbygging.
Kristensen mener at Nord-Korea i seg selv er et så lite og fattig land at det ikke forrykker noen balanse mellom atomvåpenmaktene. Nord-Korea brukes likevel, for eksempel i den amerikanske kongressen, som argument for atomvåpenmodernisering.
FNs sikkerhetsråd, med USAs president som møteleder, vedtok en resolusjon om å gjøre verden atomvåpenfri. 146 land signerte i fjor et opprop for å forby atomvåpen - uten at det har fått noen praktisk betydning.
- Norge sier nei til å forby atomvåpen: Her forklarer Brende hvorfor
En konferanse om ikke-spredning av atomvåpen i New York havarerte fordi særlig USA på vegne av Israel ikke ville ha inn at Midtøsten burde bli atomvåpenfritt. Iran-avtalen er et fremskritt, men det har vært tilbakeslag når det gjelder atomnedrustning mellom de store atomvåpenmaktene USA og Russland, som bruker milliarder på modernisering samtidig som atomarsenalene vokser raskt i for eksempel Pakistan.
3. Nord-Koreas sprengning hindrer et forbud mot test av atomvåpen.
Mer enn 180 land har undertegnet avtalen om å forby kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft fordi blant annet Kina og USA nekter å ratifisere den. Lassina Zerbo, som leder FNs Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organisation (CTBTO), sier at prøvesprengningen bør være en vekker for verden.
— Verden bør samle seg om et generelt forbud mot atomprøvesprengninger, sier han til AP – noe som ikke synes å ha rykket nærmere.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.
Kan Donald Trump bli USAs neste president? Aftenpostens korrespondent oppsummerer det politiske året i USA i podkasten Aftenposten Verden.Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm.
