Verden

Seks grunner til at hele verden bør bry seg om det blir fred på Kypros

BRUSSEL (Aftenposten): Forhandlingene er inne i den avgjørende fasen. Etter over 40 år med splittelse, kan de to delene av øya igjen bli ett.

– Delingen av Kypros er en av disse komplekse konfliktene som har pågått i tiår etter tiår og som det tilsynelatende er umulig å løse, sier Harry Tzimitras, direktør ved Fredsforskningsinstituttets Kypros-senter.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Historisk har vi aldri vært så nær en avtale som vi er nå, men vi må ikke lure oss selv. Det er ennå vanskelige momenter som står igjen, sier Harry Tzimitras, direktør ved Fredsforskningsinstituttets Kypros-senter.

Forhandlingene har pågått i siden 2015 og ledes av Norges tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide på vegne av FN.

Forrige uke møttes de i Sveits for å starte på sluttspurten. Målet er å ha en intensjonsavtale på plass før jul.

Om greskkypriotene i sør og tyrkiskkypriotene i nord blir enige, vil det være en revolusjon for menneskene på Kypros som har bodd på en delt øy siden 1974.

En av de viktigste symbolene for den fastlåste konflikten er den forlatte feriebyen Varosha, som har stått uberørt i den FN-kontrollerte buffersonen i 42 år.
  • Les mer om Varosha: På 70-tallet ferierte verdens filmstjerner her. I dag er stedet kjent som spøkelsesbyen.

Enighet kan også få stor betydning for Europa og resten av verden. Her er seks grunner til det:

1. Ny giv til andre fastlåste konflikter

– Delingen av Kypros er en av disse komplekse konfliktene som har pågått i tiår etter tiår og som det tilsynelatende er umulig å løse. Klarer de det, kan det gi håp til lignende prosesser andre steder i regionen, sier Tzimitras.

Han trekker frem Israel-Palestina-konflikten som det fremste eksempelet.

– Vi kan også se fremveksten av mer samarbeid i regionen for å takle store utfordringer som terror, migrasjon og energi, sier han.

2. Tyrkia og Hellas kan snakke bedre sammen

Konflikten på Kypros har fungert som «gift» i forholdet mellom Tyrkia og Hellas, ifølge James Ker-Lindsay, forsker ved LSE i London.

– Kvitter man seg med Kypros-problemet, er det lettere å håndtere alt det andre, sier han.

Han trekker frem konflikter over luftrom, territorialgrenser og etniske minoriteter som eksempler.

Det dårlige forholdet mellom de to landene er blant annet med på forsure samarbeidet i NATO, der begge land er medlemmer.

3. Tyrkia og Europa blir kvitt verkebyll

Tyrkia er i forhandlinger om EU-medlemskap, men på flere viktige områder kan ikke forhandlingene fortsette fordi de blokkeres av gresk-kypriotene, som allerede er EU-medlemmer. Energi, utdanning og kultur er blant de såkalte «kapitlene» i forhandlingene som kan bli åpnet.

Ker-Lindsay understreker at utviklingen i Tyrkia de siste årene har gjort et EU-medlemskap mer og mer usannsynlig og at Kypros’ blokkering betydde mer for noen år siden.

– Men for EU og Europa blir det uansett sett på som positivt å bli kvitt denne ekstra kilden til splittelse og konflikt i forholdet til Tyrkia, sier Ker-Lindsay.

Kypros skapte blant annet problemer da EU og Tyrkia forhandlet om en avtale for å stoppe migrantstrømmen denne våren.

– Partene har arbeidet hardt og kommet svært langt, sier Espen Barth Eide. Til venstre er den gresk-kypriotiske presidenten Nicos Anastasiades, til høyre er Mustafa Akinci, den tyrkisk-kypriotiske lederen.

4. Kan svekke Russlands grep

Russland er et av landene som kan bli svekket av en gjenforening. Derfor vil de kunne forsøke å stikke kjepper i hjulene for prosessen, mener Tzimitras ved PRIO.

Han peker på at Russland har sterke økonomiske interesser på den gresk-kypriotiske delen av øya og at det nære forholdet også er viktig i militær sammenheng. I fjor skrev de to landene under på en avtale om at Russland kan legge til med sine krigsskip ved øyas havner. Kypros er medlem av EU, men ikke av NATO og ligger i en strategisk posisjon i Middelhavet.

– Oppfatningen av Russland og russere er utelukkende positiv blant greskkypriotene, sier Tzimitras.

Dersom øya blir gjenforent, frykter russerne at dette kan endre seg. Tyrkisk-kypriotene har tette bånd til NATO-landet Tyrkia som kan endre maktbalansen og utenrikspolitikken.

– Kypriotene ønsker ikke NATO-medlemskap, men presset kan øke for å knytte seg tettere til alliansen, for eksempel gjennom et partnerskap, sier Tzimitras.

5. NATO kan jobbe tettere med EU

Den fastlåste konflikten på Kypros har vært et sentral hinder for å få til et tettere samarbeid mellom EU og NATO.

«Tyrkia har gjennomgående hindret at EU kan benytte NATOs ressurser, mens Kypros igjen og igjen har blokkert EU-forslag om tettere samarbeid med NATO», oppsummerer tenketanken Atlantic Council.

De mener Kypros-samtalen åpner nye muligheter for et tettere forsvarssamarbeid.

I den FN-kontrollerte buffersonen mellom nord og sør har tiden stått stille siden konflikten delte øya i 1974. Her fra avgangshallen på Nikosias flyplass.

6. Kamp om energiressurser

Ekspertene peker også på at energiressurser og energisamarbeid står sentralt. I dag er det strid om hvem som har rett til å utvinne gassforekomstene utenfor øya. Leteboring i de omstridte områdene har flere ganger ført til bråk.

Ekspertene peker på at en gjenforening av øya kan binde Kypros, Israel og Tyrkia tettere sammen gjennom energisamarbeid. Den mest hensiktsmessige ruten for en rørledning fra gassfeltene utenfor Israel til Tyrkia går over østenden av Kypros.

Tyrkia og Israel hadde et svært dårlig forhold etter at ti tyrkiske aktivister ble drept da israelske soldater bordet en hjelpekonvoi på vei til Gazastripen i 2010. I sommer ble de enige om å normalisere de diplomatiske forbindelsene.

– Et energisamarbeid kan styrke disse båndene. Dette er blant annet noe USA vektlegger tungt, sier Tzimitras.

Går gjenforeningen i vasken også denne gangen, kan det bryte ut en stor konflikt over gassforekomstene, understreker Ker-Lindsay.

Harry Tzimitras er direktør ved Fredsforskningsinstituttets kontor i Nikosia.

Blir de enige?

Forhandlingene tar sikte på å gjenforene øya som en føderasjon bestående av to stater med en vesentlig grad av selvstyre.

FN-utsending Eide er optimistisk og sier forhandlingene er kommet lenger enn noen tidligere forsøk. Lørdag denne uken samles partene igjen ved Genevesjøen i Sveits.

– Partene har arbeidet hardt og kommet svært langt, og i neste forhandlingsrunde tror jeg vi kan avklare det svært emosjonelt ladede spørsmålet om territoriell justering, sier Eide til Aftenposten.

Om de lykkes, skal det avholdes en internasjonal konferanse med «garantimaktene» Hellas, Tyrkia og Storbritannia.

– Gitt fremgang i Sveits disse dagene, er det godt håp om å få avholdt en slik konferanse i løpet av noen uker, og i så fall er partene i rute for å nå sitt eget uttalte mål om et politisk gjennombrudd før slutten av 2016, sier Eide.

Ker-Lindsay ved LSE er «mildt optimistisk», men peker på at mang en fredsmegler har måttet gi opp før.

– Hvis vi ikke klarer det denne gangen, er det vanskelig å se hvordan man noensinne skal få en løsning. Jeg tror dette er siste sjanse, sier Ker-Lindsay

Han peker på at det er færre og færre av innbyggerne som husker hvordan det var å være ett, samlet land.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Nato
  2. EU
  3. Kypros
  4. Hellas
  5. Tyrkia
  6. Espen Barth Eide