Verden

Kina støtter Filippinenes blodige krig mot narkotika

Beijing stiller seg bak den filippinske presidentens brutale kamp mot narkotikaforbrytere, som har ført til minst tre tusen drap.

Journalister og politietterforskere arbeider ved Mac Arthur-broen i Manila, der liket av Laogan Laco Kamir (49) er funnet. Han er en av flere enn 3000 som er blitt henrettet uten lov og dom i Filippinenes krig mot narkotika. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

  • Jørgen Lohne

Ifølge Manila-avisen The Philippine Star kommer Rodrigo Duterte på offisielt besøk til Kina 20.–21. oktober. Offisielle kinesiske medier i Beijing melder at presidenten er hjertelig velkommen, uten å bekrefte datoen.



Rodrigo Duterte vekker avsky med uttalelser der han viser til Hitlers jødeforfølgelser når han sier at han gjerne vil "slakte" Filippinenes narkotikaforbrytere. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Kineserne ”forstår og støtter den nye filippinske regjerings politikk for å gi kampen mot narkotika prioritet, under ledelse av president Duterte”, fremgår det av en uttalelse fra Geng Shuang, talsperson i det kinesiske utenriksdepartementet: Beijing er villig til aktivt å samarbeide med Filippinerne om ”narkotikakontroll” og komme frem til en felles handlingsplan på dette området, heter det.

  • Les Aftenpostens reportasje fra Manila om Dutertes narkotikakrig: Hver natt blir mistenkte henrettet uten lov og dom

Før Hitler-talen

Den klare støtteerklæringen fra Kina kom før Duterte torsdag sammenlignet sin kamp mot narkotikaforbrytere med de tyske nazistenes jødeutryddelser under 2. verdenskrig:

– Jeg vil gjerne slakte dem. (…) - Hvis Tyskland hadde Hitler, så har Filippinene …, sa Duterte og gjorde en pause for å peke mot seg selv.

Det har nyttet lite at talspersoner for den filippinske regjering har forsøkt å forklare at presidenten spøkte, eller at han bare ville gi et fyndig svar til arge kritikere som har tillatt seg å sammenligne ham med Adolf Hitler: Talen har ført til protester fra blant andre Tysklands og USAs regjeringer, og til sterke reaksjoner fra internasjonale menneskerettighetsgrupper og jødiske organisasjoner.



Den skandaløst usmakelige uttalelsen vekker garantert avsky også i Kina, som var okkupert av keiserriket Japan, Hitler-Tysklands allierte, under 2. verdenskrig. Men Beijing har så langt ikke valgt å trekke sin støtte til Filippinenes blodige kampanje mot narkotikaforbrytere, som har kostet mer enn 3000 mennesker livet i løpet av Dutertes tre måneder i presidentpalasset.

Årsak: Det er nå viktig for kineserne å komme i noe som kan minne om konstruktiv dialog med Filippinenes kontroversielle statssjef.

Beijing ser mulighetene

Etter at Duterte i september kalte Barack Obama en ”horesønn” og dermed spolerte muligheten for direkte samtaler med USAs president på ASEAN-toppmøtet, griper nå Kinas lederskap begjærlig muligheten.

I en tale i Vietnam onsdag kunngjorde presidenten overraskende at Filippinene ikke lenger vil holde felles militærøvelser med USA, og at årets øvelser, som starter tirsdag 4. oktober, blir de siste.

Duterte henviste ifølge Hongkong-avisen South China Morning Post øvelsene til ”krigsspill som Kina ikke ønsker”.

Washingtons og Manilas forsvarspakt har vært ansett som viktig og nødvendig for Filippinene, ikke minst etter at Kina de senere år i ord og handling har markert sine territorielle krav og ambisjoner i Sør-Kinahavet.



Men Duterte, som ble valgt med stort flertall i mai, har lovet en mer uavhengig utenrikspolitikk som innebærer ”nye allianser” med Kina og Russland:

– Det er Kina som nå har makten og det militære overtak i regionen, sa presidenten i en tale til luftforsvarssoldater i september, ifølge Financial Times.

Utenriksminister Perfecto Yasay prøvde straks å glatte over sin impulsive og frittalende sjefs utsagn ved å slå fast at alle langsiktige avtaler med USA vil bli overholdt.

Ifølge Yasay skal alle årets og neste års felles militærøvelser med amerikanerne foregå som planlagt, men planene for 2018 vil bli tatt opp til ny vurdering. Utenriksministeren hevder videre at det kun er i havområder som både Filippinene og Kina gjør krav på i Sør-Kinahavet at filippinske styrker eventuelt ikke lenger vil øve sammen med amerikanerne.

Yasay sa også, ifølge nyhetsbyrået Reuters, at Filippinene ikke ønsker å være militært alliert med noe land, men vil legge vekt på mangfold i sine internasjonale forbindelser og sørge for ikke å ha noen fiender.

Villig til å direkteforhandle om Sør-Kinahavet

Filippinene er et av mange land som har protestert mot kinesernes krav på å dominere Sør-Kinahavet, og i juli ga Voldgiftsdomstolen i Haag Manila medhold i det første søksmålet som er reist mot Kina når det gjelder rett til territorier og ressurser i det omstridte havområdet.

Duterte har siden han tiltrådte i juni, tatt til orde for å løse denne disputten med Kina i tosidige forhandlinger, en mulighet som gripes begjærlig i Beijing. Kjennelsen i Haag, som Kina ikke anerkjenner, kan ha gitt den filippinske lederen nye og gode argumenter, men har ikke gjort ham mindre innstilt på å forhandle.

For Kina ville en eventuell enighet med Filippinene kunne bli avgjørende viktig, ikke minst fordi dette ville øke muligheten til å inngå bilaterale avtaler også med de øvrige landene som gjør krav gjeldende i Sør-Kinahavet.

facebook.com/jorgenlohne

twitter.com/JorgenLohne

jl@ap.no

.

Les mer om

  1. Utenrikspolitikk
  2. Manila
  3. Filippinene
  4. Kina