Verden

Fire grunner til at folket i Colombia sa nei til fredsavtalen med FARC-geriljaen

Krigen i Colombia har vart i over 50 år og kostet over 220.000 mennesker livet. Likevel stemte folket nei til fredsavtalen med FARC-geriljaen.

Med et knepent flertall vant nei-siden søndagens folkeavstemning i Colombia om fredsavtalen med FARC-geriljaen. Det er det flere grunner til.
  • Nina Selbo Torset
    Nina Selbo Torset
    Journalist

Det var historisk da myndighetene i Colombia i september undertegnet en fredsavtale med FARC-geriljaen. Avtalen skulle sette punktum for konflikten som har kostet over 220.000 mennesker livet og drevet 6 millioner på flukt.

Men søndag stemte et flertall av befolkningen i Colombia overraskende nei i folkeavstemningen om fredsavtalen.

Det er det særlig fire grunner til, ifølge Colombia-kjennere Aftenposten har snakket med.

1. Uenighet om punktet om strafferabatt og amnesti

– Jeg tror den viktigste grunnen er at mange i Colombia mener avtalen går for langt i innrømmelser til geriljaen spesielt, men også andre som har vært involvert i konflikten, sier Steinar Andreas Sæther, førsteamanuensis i latinamerikanske studier ved Universitetet i Oslo.

Fredsavtalen sier blant annet at de som tilstår å ha begått alvorlige forbrytelser mot menneskeheten under konflikten, som massakrer eller tortur, kan slippe fengsel.

I stedet kan de dømmes til samfunnstjeneste. De som har begått mindre alvorlige lovbrudd under konflikten, skal få amnesti.

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, viser blant annet til at det er avtalt en strafferamme på åtte års frihetsberøvelse hvis man innrømmer alvorlige forbrytelser.

– Mange mener strafferammen er alt for lav, sier Skretteberg.

Han peker også på at den ideologiske høyresiden avviser at forbrytelser som er begått av hæren og politiet i Colombia skal straffes på samme måte som forbrytelser som er begått av FARC.

– Det er snakk om en rettferdighetsfølelse. Den ideologiske høyresiden definerer fremdeles FARC som en slags terrororganisasjon, sier Skretteberg.

  • Les om Norges spesialsending til fredsprosessen: Dag Halvor Nylander måtte selv hente gissel inne i Colombias jungel
Jose Miguel Gomez / Reuters

2. Vil ikke gi FARC-geriljaen politisk makt

En annen viktig årsak til folkets nei er, ifølge ekspertene, punktet i fredsavtalen som sikrer FARC en viss politisk innflytelse i Colombia.

Hadde folket stemt ja, hadde FARC fått fem representanter i underhuset og fem i senatet i to valgperioder, frem til 2026. Punktet ble tatt med av hensyn til folket i de marginaliserte konfliktområdene, ifølge Skretteberg.

– De har vært oversett i mange år. For å sikre at deres argumenter og stemmer skulle bli hørt, fikk man dette punktet inn i avtalen, sier han.

Sæther mener nei-siden har drevet skremselspropaganda og viser blant annet til at FARC bare hadde fått talerett, ikke stemmerett, i parlamentet. Kritikerne har imidlertid fremstilt det som om man ved å stemme ja, nærmest ga fra seg all politisk makt til FARC, mener Sæther.

– FARC er garantert en slags politisk deltakelse, men jeg tror det er veldig små sjanser for at de slår seg opp til å bli et stort, populært parti. FARC har uansett ikke noen særlig tiltro til partipolitikk. De mener sosiale bevegelser representerer folket bedre enn politiske partier.

3. Mange ulike grupper har forskjellige innsigelser

Skretteberg kaller situasjonen i Colombia «veldig polarisert» og sier ulike grupperinger har vært negative til avtalen med relativt forskjellige utgangspunkt. Han nevner særlig fem ulike ståsted:

1. Politiske krefter på høyresiden, anført av tidligere president Uribe, som har sagt at de ikke er imot fred, men vil justere enkeltpunkter i avtalen. De er særlig kritiske til punktet om FARCs politiske deltakelse.

2. En del av sivilbefolkningen som stemmer nei på grunn av avsky mot FARC og konsekvensene av punktet om strafferabatt og amnesi.

3. De som har tjent på konflikten. Kampen om jord har vært en rød tråd, og i dag kontrollerer 0,4 prosent av befolkningen over 60 prosent av den beste jorden. De er ikke åpne for en fredsavtale som på sikt kan føre til store jordreformer.

4. Mange kriminelle organisasjoner lever av krigen og tjener på at staten ikke er til stede. Fredsavtalen vil vanskeliggjøre deres virksomhet.

5. En liten gruppering innad i FARC, kjent som Front 1. De opererer sentralt i landet, men har ikke villet gå inn i fredsforhandlingene.

Jaime Saldarriaga / Reuters

4. Stemte nei på grunn av misnøye mot presidenten

Sæther trekker også frem at Colombias president, Juan Manuel Santos, har lagt mye prestisje i å få til fredsavtalen.

– Til en viss grad så har nok denne folkeavstemningen blitt sett på som et slags popularitetsvalg mellom ham og tidligere president Uribe, som har vært en viktig aktør på nei-siden. Dermed kan også presidentens dalende popularitet de siste årene være noe av forklaringen bak nei-flertallet, mener han.

Skretteberg understreker på sin side at det ikke er uvanlig at presidenter blir mindre populærere etter å ha sittet i flere perioder.

– Mange trodde han ville videreføre Uribes politikk, men det ble fort klart at han ønsket dialog i stedet for konfrontasjon.

Hva er veien videre?

Mange grupperinger vil altså alltid være skeptisk til å inngå en fredsavtale, av ulike årsaker. Men ekspertene tror at det kan være håp dersom videre forhandlinger fører til justeringer i punktet om strafferabatt og amnesti.

Det er en utbredt holdning i folket at det skal være likhet for loven, så dette punktet blir svært viktig, sier Sæther.

Skretteberg mener det avhenger av hvor langt FARC er villige til å strekke seg.

– Dette er et veldig sensitivt tema. Det er begått forbrytelser av alle parter i denne konflikten, og FARC vil reagere på at det bare er de som skal fremstilles som forbrytere, sier han.

Han understreker at det var et knepent flertall på 50,2 prosent som stemte nei til fredsavtalen. Det var også lav deltakelse.

– Det er klart at resultatet er et nederlag for presidenten, men det er stor forskjell på dødt løp og klart flertall. Det gir ham også handlingsrom.

Vil du lese mer om fredsforhandlingene i Colombia? Da anbefaler vi disse:

Les mer om

  1. Colombia
  2. Fredsforhandlinger
  3. Farc