Verden

Derfor blir presidentens makt svekket uansett valgresultat

ISTANBUL (Aftenposten): Presidenten ønsker mer makt - det skipet har seilt, mener tyrkisk professor.

ta677614.jpg
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Den tyrkiske presidentrollen er i teorien hovedsakelig seremoniell, men dagens president, Recep Tayyip Erdogan, ønsker seg et presidentsystem lignende det amerikanske.

— Den muligheten ble eliminert allerede ved forrige valg, ifølge professoren Ilter Turan ved Bilgi Universitetet i Istanbul.

Tyrkias sterke mann har som mål å styrke posisjonen sin ytterligere. Alt tyder på at han blir skuffet etter morgendagens valg, mener eksperter. Morgendagens valg har tre ulike utfall, men for Erdogan er resultatet det samme, mener ekspertene: Mindre stabil makt for dagens president.

Utfall 1

Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu (t.v.) håndhilser på hovedopposisjonens (CHPs) leder Kemal Kilicdaroglu under koalisjonssamtaler i Ankara 13. august 2015.

Uten flertall må Erdogans parti dele på makten:

Tyrkia går til valg igjen fordi det regjerende Rettferdighets— og utviklingspartiet (AKP) ikke fikk videreført sitt rene flertall i parlamentsvalget 7. juni. Etter 13 år med ett parti i regjering viste det seg vanskelig å danne en koalisjon.

Hvis resultatet ligner 7. juni-valget, er det nye koalisjonssamtaler som står for tur. Selv om dette ikke lyktes sist gang, tror den tyrkiske professoren Ilter Turan at de denne gangen kan gi resultater.

— Det sies at på grunn av press fra presidenten var ikke koalisjonssamtalene seriøse nok. Denne gangen vil de nok være mer seriøse, sier Turan.

En koalisjon – som meningsmålingene viser er et høyst sannsynlig utfall – vil føre til at presidentens makt vil avta. Presidentrollen er i teorien hovedsakelig seremoniell, men president Recep Tayyip Erdogan, grunnleggeren av AK-partiet, har mange lojale partivenner i det regjerende partiet. Disse vil i en koalisjon bli nødt til å dele på makten.

— Da blir det umulig for presidenten å fortsette som om han er en president i et land som har et presidentsystem, sier Turan.

  • Nysgjerrig på disse presidentplanene Erdogan har? De kan du lese mer om i denne artikkelen.

Utfall 2

Et banner med Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu (t.v.) og president Recep Tayyip Erdogan (t.h.). Begge fra regjerende Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP).

Med et lite flertall kan det oppstå uenighet i partiet:

Skulle det regjerende AKP øke litt i oppslutning, og kanskje få en liten majoritet med rundt 280 plasser i parlamentet (av 550), betyr ikke det nødvendigvis at Erdogans presidentplaner er bedre sikret. Først trengs det to tredjedeler av setene i parlamentet (367) for å endre grunnloven. Forslaget kan bli sendt ut til folkeavstemning med bare 330, men partiet må stille seg bak det.

— Presidenten vil at den nåværende regjeringen skal bli en del av et presidentsystem, noe som vil føre til at regjeringen mister deler av makten, sier Turan, og understreker at ikke alle innad i partiet er like ivrig på dette.

— Jeg tror det er en president-tilknyttet kjerne i AKP som kan bli presset ut av partiet. De som tar over, vil nok understreke kollegialt lederskap i stedet for et enmannslederskap, fortsetter han.

Han tror også at statsminister Ahmet Davutoglu vil vise at han leder partiet og regjeringen etter valget.

Utfall 3

Tilhenger av det pro-kurdiske partiet HDP feirer utenfor partikontoret i den sørøstlige tyrkiske byen Diyarbakir etter valget 7. juni.

Vinner Erdogan mot alle odds storeslem, kommer valgfusk-anklager og uro:

Et rent flertall for det regjerende AKP kan høres ut som en drømmesituasjon for både presidenten og partiet, men ikke nødvendigvis for Tyrkias stabilitet. Dette vil bety at partiet kan regjere alene, slik det har gjort siden partiet først kom til makten i 2002, noe opposisjonen sterkt vil motsette seg, og folk vil stille spørsmål ved gjennomføringen av valget.

Et slikt resultat vil antagelig bety at det prokurdiske partiet HDP som gjorde et brakvalg i juni, dukker under sperregrensen, og kurderne mister sin representasjon i parlamentet. Det vil igjen kunne forverre konflikten med den kurdiske PKK-geriljaen.

Mens fem måneder med valgkamp har pågått i Tyrkia, har situasjonen i sørøst lignet en borgerkrig etter at fredsavtalen med den kurdiske geriljaen PKK og tyrkiske myndigheter gikk i oppløsning i juli. Mange skylder på manglende vilje fra det regjerende partiet til å akseptere valgresultatet.

— AKP har hele tiden prøvd å holde partiet utenfor parlamentet, forklarer Turan, som tror at presidenten vil ha vanskeligheter med å akseptere det han kaller «den politiske realiteten» etter valget 1. november.

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebook, Instagram og Twitter.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

Les også

  1. EU-rapport refser Tyrkia - holdes igjen til etter valget

  2. Nå er det EU som trygler Tyrkia om hjelp

  3. Forbyr tyrkiske medier å dekke etterforskningen av Ankara-bombingen

Les mer om

  1. Tyrkia