Verden

Fem grunner til at folk stemmer seg til mindre demokrati

I helgen stemte tyrkerne seg litt lenger bort fra det liberale demokratiet. Hvorfor velger folk sterke ledere?

– Presidenten får mer makt, og det er bra, sa Hotice Salman, som hadde tatt med seg mann og barn på feiringen av valgseieren søndag. – Nasjonen står bak vår leder.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Ingrid Brekke
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Klokken er litt over klokken 23 søndag kveld og en jublende menneskestrøm kommer rennende ned mot Det gylne horn, viken som skjærer seg inn i Istanbuls europeiske halvøy.

De har akkurat hørt Recep Tayyip Erdogan tale fra en balkong på presidentens Istanbul-residens i byens dyreste nabolag. Han har takket dem for seieren og for at dersom han vinner det neste presidentvalget, så vil han få enda mer makt enn han har nå.

– Jeg er så glad, sier Saadet Deffert. Hun er i femtiårene, men ansiktsuttrykket hennes ser mer ut som om hun skulle vært en tenåringsjente som nettopp har truffet kjæresten.

– Han er en av folket, sier hun om Erdogan. – Han er ingen diktator.

Trosser en truende omverden

Ifølge en fersk rapport fra Freedom House om de tidligere kommunistiske landene i Europa, går utviklingen nå i revers. I 18 av 29 land går demokratiet tilbake, den største tilbakegangen siden finanskrisen i 2008. Det er også første gang siden 1995 at Freedom House klassifiserer flere av disse landene som «konsoliderte autoritære regimer» enn som demokratiske.

Mange tyrkere gir uttrykk for at å gi én mann mer makt, ikke betyr å svekke demokratiet. En mann med et flertall bak seg, får derimot sterkere gjennomslagskraft for politikken han er valgt på. Det kan synes som om tålmodigheten med de omstendelige demokratiske systemene er i ferd med å briste.

Nettopp denne tankegangen finner vi igjen flere steder i Europa for tiden – ikke minst i Russland, Ungarn og Polen. Også i land som Frankrike og Østerrike har ytre høyres antiliberale politikk en stor tilhengerskare.

Her er fem årsaker til at folk stemmer slik de gjør.

1. Folk er lei kranglende politikere. Løfter om raske reformer selger.

De første årene etter at AK-partiet kom til makten i Tyrkia i 2002, så leverte de en forbløffende økonomisk vekst. Særlig helsevesenet er blitt vesentlig bedre. Siden finanskrisen i 2008 har det ikke gått like bra, men partiet lover å komme med enda flere reformer til fordel for økonomien. Bare de får litt flere fullmakter.

– Makten vil bli samlet i én hånd. Da vil vi kunne styre landet bedre enn andre, forklarte Isa Mesih Sahin, lokalpolitiker for AK-partiet i forkant av valget.

  • EU er bekymret over utviklingen i Ungarn og Polen. Men verktøykassen er nesten tom.

Årsaken til at 78 prosent av russerne sier at «de stoler på Putin», er ifølge målinger fra Levada-senteret at de mener han har styrket landets anseelse, skjerpet lov og orden samt forbedret levestandarden.

Et dilemma for demokratiet er at desto ærligere politikere snakker om kompleksitet og sine egne begrensninger, desto mer sårbare blir de for angrep, skriver Jörg Lau i Die Zeit. Han bruker Brexit som eksempel: Den som var mot Brexit måtte argumentere med at Storbritannia var avhengig av andre og ville stå svakere alene – mens de som støttet Brexit kunne legge ut om hvordan tapt storhet kunne gjenvinnes. Hva er mest fristende?

Den franske presidentkandidaten Marine le Pen besøkte Russlands president Vladimir Putin i Moskva i mars.

2. Nasjonalismen blomster

Ønsket om en sterk leder går gjerne hånd i hånd med nasjonalisme. Lederen skal kroppsliggjøre nasjonen. Målet er å gjeninnta sin fortjente plass i historien, den gangen man var et stormakt eller et imperium. Også innenrikspolitikken preges gjerne av kampen om historien. I Polen ser man hvordan fortellinger om polakker som bidro til jødeutryddelsen, eller hjalp tyskere under krigen, gjemmes bort. I Ungarn forherliges mellomkrigstidens sterke leder Miklos Horthy.

Tyrkerne har lenge hatt en sterk nasjonalfølelse. Det visste Recep Tayyip Erdogan å spille på da flere europeiske land nektet ministrene til AK-partiet å drive valgkamp blant tyrkere som bodde der, angivelig av sikkerhetsgrunner.

– Valgkampen har ikke handlet om grunnloven, men om hvorvidt europeerne er nazister. Alt for å piske opp nasjonalistiske følelser, sa Andrew Finkel, journalist med nesten 30 års fartstid i Tyrkia til Aftenposten.

Tyrkias president Erdogan fikk flertall for sin reform som vil gi ham selv større makt.

3. Folk mangler kunnskap om alternativer

Meningsmålinger i flere av landene hvor demokrati og reformer er på retur, viser at befolkningen har lite kunnskaper både om omverdenen og sitt eget land.

Selv om både tyrkere og russere har tilgang på uavhengige medier, stoler flertallet på TV-kanalene som Erdogan eller Putin kontrollerer.

Meningsmålinger i Russland viser at den høye støtten til en «sterk leder» henger sammen med at mange russere har en skepsis til hva «folkedypet» kan finne på.

I Ungarn og Polen har man sett hvordan de nasjonalkonservative regimene rett etter valget forsøker å ta kontroll over mediene. I land der få snakker flere språk enn sitt eget, blir resultatet raskt at velgerne mangler kunnskap. Dermed blir de sårbare for propaganda.

4. Det lønner seg å være venn med dem som styrer

Tyrkia-kjenner Einar Wigen, postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, poengterer at det i et land som Tyrkia kan lønne seg å holde med den som vinner valgene.

– Erdogan og partiet har vist partitilhengerne at det lønner seg å være lojal. Fattige som får mathjelp vet at de får den fordi de har vært lojale mot partiet. Folk som er litt bedre stilt kan sikre seg attraktive jobber i staten, partiet eller private bedrifter som kan knyttes til partiet ved å vise sin lojalitet, sier Wigen.

En lignende situasjon kan observeres i Russland og Ungarn. De som står nær lederen, tjener gode penger. Familie og venner kommer godt ut av det. Folk frykter for sin posisjon dersom de ikke spiller på lag.

Statsminister Viktor Orbán i Ungarn kjemper mot ytre fiender på alle kanter: migranter, multinasjonale selskaper, Brussel.

5. Følelsen av trussel fra ytre fiender. Det gjelder å stå samlet.

Ungarns statsminister Viktor Orbán er en sterk leder som har hatt som strategi å advare mot ytre fiender: EU-systemet i Brussel, multinasjonale selskaper og migranter. Når man spør ungarere om hvorfor de støtter Orbán, handler svarene gjerne om selvbestemmelse og et ønske om å beskytte kristne, ungarske verdier.

Flere av de nye, autoritære lederne i verden har oppnådd popularitet og vunnet valg ved å peke ut ytre fiender når de ikke klarer å løse problemer med korrupsjon eller dårlig levestandard.

– Det gjelder å skape seg en ytre fiende. Så kan folk samle seg bak én mann i kampen mot imperialistene ute og femtekolonistene hjemme, sier Einar Wigen om det som har skjedd i Tyrkia.

– De fleste autoritære regimene sliter med grunnleggende interne utfordringer og svakheter, skriver visepresident Thomas Corthers og Richard Youngs i Carnegie-stiftelsen i Foreign Affairs.

... men «demokratiet er ikke døende»

De mener det er helt feil å fremstille demokratiet som døende, til tross for utviklingen i land som Tyrkia, Russland, Kina, Tyrkia, Egypt, Filippinene og India.

– Problemene i de autoritære landene med å levere resultater for sine innbyggere, er ofte årsaken til at de opptrer mer offensivt utenfor sine grenser, skriver Carnegie-ekspertene.

– Den største trusselen er ikke at de autoritære systemene er så vellykkede, men at de skaper ustabilitet for omverdenen.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Demokrati
  3. Folkeavstemning