I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

BRUSSEL (Aftenposten): I 2015 ble migrantene tatt imot med åpne armer, flagg og velkommen-rop på jernbanestasjoner rundt om i Europa. Nå er situasjonen totalt forandret.

«Wir Schaffen das». Vi ordner dette, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel. En million migranter hadde kommet til Tyskland.

«Welcome! Willkommen!» ropte begeistrede fremmøtte på jernbanestasjoner i flere europeiske land.

Dersom en ny migrantbølge inntar Europa nå, vil de møte alt annet enn velkomstkomiteer.

• Midt i Europa har det reist seg nye grensegjerder.
• Stadig flere EU-land har gjeninnført grensekontroller. Nye politistyrker opprettes for å sikre interne grenser.

Grensene ble åpnet

I helgen var det fullt kaos på grensen mellom Tyrkia og Hellas. Et døgn tidligere hadde Tyrkias president Recep Erdogan bestemt seg for å åpne grensene mot Europa.

Han mener EU har brutt avtalen Tyrkia og EU inngikk i 2016. Der fikk Tyrkia løfter om seks milliarder euro i støtte mot å begrense tilstrømmingen av flyktninger og migranter til Europa.

Hellas gikk i helgen umiddelbart i kriseberedskap. Migrantene ble jaget tilbake med tåregass. De som kom seg igjennom piggtrådgjerdene havnet i et ingenmannsland. Noen tusen klarte likevel å komme over grensen til Hellas og Bulgaria.

Mandag ba grekerne EUs grensebyrå Frontex om hjelp. Noen timer senere kom meldingen om at Hellas vil stoppe alle asylsøknader i minst en måned.

– Vår førsteprioritet er å beskytte våre yttergrenser. Alle migranter får beskjed om at de vil bli returnert umiddelbart, sa Hellas statsminister Kyriakos Mitsotakis i en twittermelding.

Menneskerettighetsorganisasjoner var raskt ute og påpekte at dette bryter både med europeisk asyllovgivning og internasjonale menneskerettigheter.

Grensene gjenoppstår – med EUs godkjennelse

Etter migrantkrisen i 2015 har EU forsøkt å bli enige om en felles politikk mot irregulær migrasjon. Fortsatt er ingen koordinert plan på plass.

I 2017 ble EU enig om en omfordeling av migrantene for å avlaste de landene som måtte bære den største byrden: Italia, Hellas og Spania. Men mange EU-land, som Polen og Ungarn, har nektet å bidra.

Det som derimot har virket, er EUs krisemekanisme. Den åpnet for «midlertidig grensekontroll ved Schengens indre grenser». Ordningen skulle kun benyttes ved helt ekstraordinære hendelser, som terrortrusler eller andre store hendelser.

Den skulle innføres for inntil ett år og forlenges maksimum én gang. Men flere land har fått gjentatte unntak. Blant dem er Norge.

• På EU-kommisjonens hjemmesider kan du lese alt om dette: «Temporary Reintroduction of Border Control»

Det grenseløse Europa forsvinner

Mens EU rives av intern uenighet, har stadig flere EU-land tatt egne grep. Land etter land har strammet inn asyl- og flyktningpolitikken:

Tyskland

Merkels «velkommenpolitikk» fra 2015 er for lengst over. Sommeren 2018 tapte hun slaget om Tysklands migrasjonspolitikk. Nå blir alle migranter som ankommer Tyskland plassert direkte i leire. Landet har nå syv slike, med flere tusen i hver leir.

Deportasjonsleirer og asylfengsler, kaller menneskerettighetsorganisasjoner dem. Tyske myndigheter kaller dem ankersentre.

– Det nye med disse sentrene er at man slår sammen asylprosessen og returprosessen. Migrantene forblir i leiren til asylsøknad er godkjent eller avslått. Er den avslått, må man være i leiren til man blir returnert.

Det sier Florian Trauner, professor og forsker ved Institute for European Studies ved universitet i Brussel. Han er spesialist på EUs asyl- og immigrasjonspolitikk.

– Dette er samme prinsipp som i Australia. Man setter migrantene på en øde øy uten mulighet til å bli integrert i samfunnet. Fra et menneskerettighetssynspunkt er dette helt forferdelig, sier han.

Markus Söder, statsminister i Bayern, er ikke enig. Han mener tvert imot at de nye ankersentrene skaper en ryddig og forutsigbar asylprosess.

Østerrike

Bare noen mil fra ankersentrene i Bayern ligger Passau, grensebyen mellom Tyskland og Østerrike. I 2015 var den episenteret for den såkalte Balkanruten. Da den ble stengt, normaliserte forholdene seg.

Men grensekontrollen forsvant ikke. Sommeren 2018 ble Tyskland og Østerrike enige om å opprette en ny og forsterket politistyrke. Grensekontroll er gjeninnført.

Ungarn og Serbia

Ungarn og Slovenia har bygget piggtrådgjerder langs hele grensen. Det samme har Østerrike mot Slovenia.

– Så lenge EU ikke klarer å få kontroll på sine egne yttergrenser, kan ingen kreve at vi skal fjerne våre grensegjerder, sier Ungarns statsminister Viktor Orbán.

Italia

Da høyrenasjonalistiske Lega og venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen dannet regjering, ble sjøveien inn til Italia lukket. Selv humanitære skip ble nektet å legge til kai.

Innstramningen ble møtt med sterke protester, men daværende innenriksminister og leder av Lega Nord, Matteo Salvini, nektet å gi etter.

– Italia kan ikke lenger være «Europas flyktningleir», sa han.

Hellas

Det siste året har Hellas overtatt som landet som har båret den tyngste børen av EU-landene. Greske myndigheter møter internasjonal fordømmelse for uverdig behandling av migrantene.

I den mest omtalte, Moria-leiren på Lesbos, bor det nå nesten 15.000 migranter. Da den ble opprettet var det 1500. Nå er den blitt den største «byen» på øya.

Spania

Da Italia stengte grensene, ble Spania migrantenes foretrukne land. Og Spanias statsminister, sosialisten Pedro Sanchez, ønsket migrantene velkommen.

Men etter kraftig kritikk, og med rekordoppslutning for ytrehøyrepartiet Vox, har også Spania snudd.

EU vil ikke la seg presse av Erdogan

Tirsdag ettermiddag avlyste EUs toppledelse møter i Brussel og reiste til grensen mellom Tyrkia og Hellas.

– Hellas’ utfordringer er hele EUs utfordring, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Foreløpig har EU ikke kommet opp med noe som minner om en løsning på den akutte krisen.

Flere EU-kilder sier de tror EU vil forsøke å få til en ny avtale med Tyrkia. Men som Nederlands statsminister Mark Rutte sier:

– Vi inngår ingen avtaler så lenge vi blir truet med en pistol til tinningen. Han refererer til det de oppfatter som Erdogans politiske spill.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.