Putin vil forandre det politiske systemet. Regjeringen har gått av. Hva er det egentlig som skjer i Russland?

MOSKVA (Aftenposten): Syv spørsmål og svar om den mest kaotiske dagen i russisk politikk på flere år.

Vladimir Putins tale ble vist på alt fra Moskvas store reklameflater, til biblioteker og i butikker. Talen sendte sjokkbølger gjennom den politiske Russland.

Det startet med at Russlands president Vladimir Putin skulle holde den tradisjonsrike talen til nasjonalforsamlingen. Det var tredje gang på kort tid den mektige presidenten talte til folket, og det var ikke knyttet veldig store forventninger til hva han skulle si.

Men da Putin gikk på talerstolen kl. 10 norsk tid onsdag, ble det starten på en prosess som tilsynelatende forandrer russisk politikk radikalt.

Lurer du på hvorfor og hvordan? Her er syv spørsmål og svar:

1. Hva var det Putin sa som var så radikalt?

I Russland er den politiske makten fordelt mellom en president og en nasjonalforsamling. Presidenten har tradisjonelt vært veldig sterk.

Det Putin sa i talen, er at han ønsker å fordele presidentens makt på flere organer. Mer konkret ønsker han en maktforflytting fra presidenten til nasjonalforsamlingen. Det skal blant annet gjøres ved at:

  • Nasjonalforsamlingen får retten til å utnevne statsminister og regjeringsmedlemmer
  • Presidentperioden blir begrenset til kun å være to perioder. Ikke «to påfølgende perioder», slik det er i dag.
I over en time talte Putin til Russlands folkevalgte – og folk – fra scenen.

2. Hvorfor gjør Putin dette?

Putin sier at han gjør dette fordi han mener at Russland og det russiske folk er klare for denne endringen. Etter en periode med en sterk president er landet og nasjonalforsamlingen nå klar for mer makt og større ansvar på flere hender.

– Dette er den første, storstilte reformen av grunnloven i Russland på 25 år, sier direktør Dmitrij Badovskij ved Institutt for sosial, økonomisk og politisk forskning til Vedomosti. Han mener dette viser at overgangen til et Russland uten Putin nå er i gang.

 En digital skjerm som er installert på fasaden til et shoppingsenter, viser et bilde av den russiske presidenten Vladimir Putin og et sitat fra hans årlige tale til den russiske nasjonalforsamlingen i Moskva: «Jeg foreslår å tillate månedlige utbetalinger til behovene til barn i alderen tre til syv år».

3. Ok. Men hvorfor gjør Putin egentlig dette?

De fleste eksperter tror at dette mer enn noe annet handler om et årstall: 2024.

Da avsluttes Putins presidentperiode, og det har vært mye spenning knyttet til hva som ville skje da. Vil Putin trekke seg ut av politikken eller finne en måte å bevare makten?

Etter gårsdagen er det få som lurer: Putin er i ferd med å finne en måte å bevare makten på gjennom å spre presidentens makt og innta en ny, mektig stilling.

Jekaterina Schulmann, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Russlands presidentakademi for økonomi og administrasjon, mener at Putins metode ligner på det som har skjedd i Kasakhstan.

Der trakk landets mangeårige president Nursultan Nazarbajev seg fra makten plutselig. Flere av hans nære allierte overtok mektige stillinger i landet, mens Nazarbajev trekker i trådene i den mer anonyme stillingen som «Leder av nasjonen».

4. Så det betyr at Putin kommer til å trekke seg som president og er ferdig i russisk politikk?

Ja og nei.

Han trekker seg etter alle solemerker som president i 2024 – eller før. Men er det én ting ekspertene er enige om etter Putins tale, så er det at han ikke trekker seg fra politikken.

– Dette gir en pekepinn på Putins fremtidsplaner. Han signaliserer med dette at han ikke har tenkt å gi seg i 2024, men vil fortsette i annen sterk maktposisjon, sier Helge Blakkisrud, forsker og Russlandsekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Og hvilken stilling er det?

– Det mest opplagte er at han sikter seg inn på en stilling som statsminister.

5. Men vent: Hva er greia med at statsminister Dmitrij Medvedev trakk seg samme dag?

Det er det mange som lurer på.

Dmitrij Medvedev, som er best kjent for å ha vært presidenten i perioden 2008–2012, sier selv at han gjør dette for:

«Å gi vårt lands president muligheten til å ta alle nødvendige beslutninger for å gjennomføre endringene».

– Den forklaringen står ikke helt til troende. Det er ingenting av det som foreslås som krever at statsministeren går av, sier Blakkisrud:

– Mer trolig handler dette om å maksimere inntrykket av at det er reformer og fornyelse på gang i russisk politikk – selv om man i første omgang bare flytter rundt på taburettene. Ved at Medvedev og regjeringen leverer sin oppsigelse, gis det et inntrykk av at Putin har en visjon om endring.

Vladimir Putin ankommer med statsminister Dmitrij Medvedev. Onsdag trakk Medvedev seg fra sin stilling.

6. Men hvorfor skjer dette nå?

Igjen handler dette om 2024 og forberedelsene til det som skal skje da. Putin forslår en rekke grunnlovsendringer og er opptatt av at dette skal skje etter boken. Da tar det tid.

I tillegg sa den russiske presidenten at det skal være folkeavstemning om disse endringene – noe som gjør det enda mer tidkrevende.

– Hvis Putin har siktet seg inn på statsministerposten og mer makt til nasjonalforsamlingen, er det viktig å mobilisere foran neste parlamentsvalg. Det finner sted allerede neste år, forklarer Blakkisrud.

Også Martin Kragh, leder for Russland-programmet ved det svenske Utrikespolitiska institutet, mener at dette tyder på at Putin har dårlig tid:

– Det faktum at Putin skrider til verket allerede nå, i stedet for å vente til neste parlamentsvalg i 2024, tyder på at han anser at tiden er knapp. Det tyder på at han er usikker på fremtiden og vil gjøre nødvendige endringer allerede nå, sier Kragh til NTB.

7. Så hva bør man følge med på i Russland i tiden fremover?

President Vladimir Putin har foreslått Mikhail Misjustin som Russlands nye statsminister. Misjustin er i dag sjef for det føderale russiske skattevesenet.

Det er flere ting som blir spennende å følge med på i Norges naboland den kommende tiden:

  1. Mikhail Misjustin. Det er mannen som erstatter Dmitrij Medvedev som statsminister – og en mulig kandidat til presidentvervet.
  2. Hvordan det går med grunnlovsendringene som skal legges ut til folkeavstemning.
  3. Valg til nasjonalforsamling i 2021 og hvor sterk Putins parti, Det Forente Russland blir.
  4. Hvor mye som egentlig vil forandre seg

– I Russland følger makten Putin. Det så vi når Putin gikk fra å være president til å innta statsministerrollen i 2008. Nå gis det inntrykk av at det er store forandringer på gang i russisk politikk, men det spørs hvor mye den reelle maktbalansen faktisk endres, avslutter Blakkisrud. 

Helene Skjeggestad er Aftenpostens korrespondent i Russland.

Følg hverdagen i Moskva på Snapchat: Skjeggesnap

Flere artikler fra Norges nabo i øst: