Overkjøres av EU, skryter av unntak

Norge kjemper for å få unntak fra EU-lover som strider mot norske bestemmelser, slik som alkohol- reklame på TV. En gjennomgang viser at det knapt er mulig å få.

EU presser på for at Norge skal vedta omstridte direktiver: datalagringsdirektivet, postdirektivet og tjenestedirektivet. Andre kontroversielle saker er bankinnskuddsdirektivet som vil innebære at Norge må halvere garantien for innskudd, og alkoholreklame på TV.

I flere saker forsøker norske myndigheter å få unntak fra EU-lovene, og i forbindelse med alkoholreklamesaken uttalte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge ofte får det.

– I de aller, aller fleste tilfellene har vi funnet gode løsninger, fått til tilpasninger, fått til endringer, påsto han.

En omfattende kartlegging viser at det ikke stemmer. Etter at EØS-avtalen ble innført for snart 20 år siden har Norge innført 8000 EU-lover. Kun én gang har Norge klart å fremforhandle unntak i en betydelig sak.

Oversikt

Aftenposten har bedt Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Norges EU-delegasjon om en oversikt over hvilke EU-lover og -reguleringer som Norge har fått substansielle unntak fra etter at EØS-avtalen trådte i kraft for snart to tiår siden – ikke minst etter at denne regjeringen tiltrådte i 2005.

Regjeringen har kun klart å finne fem tilfeller der Norge har fått unntak. Aftenposten har gått gjennom EØS-dokumentene og snakket med kilder i den norske statsadministrasjonen som kjenner sakene godt.

Gjennomgangen viser at Norge bare har klart å fremforhandle ett eneste unntak i en stor og viktig sak. I tunneldirektivet fikk Norge lov til å bruke andre sikkerhetstiltak enn nødutganger.

Annerledes nå

I de andre tilfellene var det tekniske tilpasninger (ikke unntak), særordninger som var en del av direktivet (ikke unntak), eller det var videreføring av unntak som Norge fikk da EØS-avtalen ble fremforhandlet.

– Da forhandlet syv EFTA-land med 12 EU-land. Styrkeforholdet var annerledes. I dag ville Norge aldri ha fått unntak, sier en kilde.

Det siste eksempelet var en sak som var uvesentlig for EU: regulering av tran.

– Det er knapt andre enn nordmenn som drikker tran, påpeker en embetsmann.

Umulig

En toppbyråkrat forteller at det har vært ekstremt vanskelig å få unntak, og at det nærmest er blitt umulig etter at unionen ble utvidet østover.

– Når EU består av 27 medlemsland, vil de aller fleste forhold allerede ha vært diskutert innad i EU. Hvis ikke Sverige får unntak, hvorfor skal EU gi det til Norge som ikke er medlem?

EU-forskeren Kjell A. Eliassen sier at Norge kun er involvert i EUs beslutningsprosess som lobbyist fra Kommisjonen foreslår en lov til den er vedtatt.

– Det er eksempler på at medlemsland får særordninger, men det har ikke Norge mulighet til. Norge har ikke mer innflytelse enn Aserbajdsjan.

Må svelge

Sentrale EU-kilder mener at Norge sa fra seg medbestemmelsesretten da man valgte ikke å bli med i EU. Gjennom EØS-avtalen får Norge være med i det indre marked.

– Ulempen er at Norge må svelge alt EU vedtar uten reell innflytelse. Alternativet er å bli medlem av EU. Man kan ikke være halvt gravid.

Finn Arnesen ved Senter for Europarett sier at hovedprinsippet i EØS-avtalen er at regelverket skal gjennomføres og praktiseres på samme måte i hele EØS-området for å sikre like konkurransevilkår. Unntak strider med dette prinsippet.

– Hva er det med Norge som skulle tilsi at vi skal ha unntak fra direktiver annet enn at det kan være vanskelig politisk? Det er få tungtveiende grunner til at Norge skal særbehandles.

EU-forskeren Ulf Sverdrup peker på at flere saker i EU vedtas med kvalifisert flertall. Av og til må medlemsstater som ønsker unntak, gi etter.

– Da er det umulig å gi en særordning til Norge som ikke er medlem.

Prøver likevel

Likevel reiser norske statsråder til Brussel for å kjempe mot ulike direktiver.

– Det er politikk. De vil vise at de ikke liker det EU gjør, men det ender nærmest alltid opp med at direktivet blir innført i Norge slik EU har vedtatt, sier Eliassen.

Nylig var helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Brussel for å kjempe mot alkoholreklame på norsk TV. Hun møtte feil kommissær, John M. Dalli.

– Dette er ikke mitt bord, men jeg hørte på hva hun hadde å si, sier han.

— Norge er tjent med felles regler

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier at Norge generelt ikke har søkt unntak fra felles EU-regler, men snarere har vært en tilhenger av mest mulig standardisering.

Målet med EØS-avtalen er at det skal være likt regelverk, like konkurransemuligheter og forutsigbarhet.

– Det er ikke et mål om unntak. Norge er tjent med likt regelverk fordi vi er et lite land som er eksportrettet. Derfor har Norge mer enn andre ivret for felles standarder, sier Støre.

Teknisk

Han peker på at det meste regelverket i EØS er tekniske standarder som Norge støtter.

– Størst og reell påvirkning har man bare ved å være med i EU; det tror jeg tilhengere og motstandere av norsk medlemskap kan være enige om.

– Når det ikke er tilfelle, er det slik at det de 27 EU-landene – deriblant tre nordiske – blir enige om vil i de aller fleste tilfellene reflektere det Norge måtte ha av spesielle syn.

Vanskelig

Utenriksministeren innrømmer at det er veldig vanskelig for Norge å få unntak etter at EU har tatt sin beslutning.

– Hvorfor prøver Norge likevel å få særordninger i en del tilfeller, slik som bankinnskuddsdirektivet og alkoholreklame på TV?

– Det finnes saker der Norge er i en spesiell situasjon. Av hundrevis og tusenvis av saker som passerer, er det noen som vi helt åpenbart har utfordringer med, sier Støre som mener at Norge har svært gode argumenter i de to eksemplene.