Våpenhvilen på Gazastripen beskyttes ikke av Ramadan og Eurovision, mener eksperter
Israel og Hamas skal være enige om våpenhvile, men nye rakettangrep kan likevel være i anmarsj. «Det er logikk i galskapen», mener ekspert. Og Eurovision kan ha en finger med i spillet.
I løpet av ett døgn ble det i helgen avfyrt 600 raketter fra Gazastripen mot Israel. Et motangrep førte til at 11 palestinere mistet livet.
Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo, sier det voldsomme angrepet kom som lyn fra klar himmel. Likevel mener hun at tidspunktet var taktisk og velvalgt. Årsaken? Eurovision.
For der Hamas og palestinerne vanligvis har grunn til å frykte bakkeinvasjon fra Israelske styrker, kan sangkonkurransen sette kjepper i hjulene for Israels motreaksjon.
– Eurovision er et prestisje-arrangement for Israel, så det er mindre sannsynlig at de nå vil svare med angrep. Derfor kan Hamas unngå sivile tap ved å gjøre voldsomme angrep akkurat nå, forklarer Henriksen Waage, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Frykten øker for ny krig på Gazastripen
«Logikk i galskapen»
Konflikten styres for tiden i stor grad av det som foregår i Kairo, der Egypt fungerer som megler mellom Israel og Hamas. Her har Hamas forsøkt å lette blokaden mot Gazastripen. Blokaden har vært gjeldende siden 2007, da Israel avsluttet okkupasjonen av Gazastripen og Hamas tok kontrollen.
Natt til mandag skal det ha blitt inngått våpenhvile mellom Hamas og Israel. Myndighetene har ikke offisielt bekreftet dette ennå.
Våpenhvilen har vært ventet, på grunn av Eurovision og Ramadan. Men skal vi tro ekspertene er nettopp disse faktorene lite avgjørende for våpenhvilen. Nøkkelen til å opprettholde roen ligger i stedet på nettopp forhandlingsbordet i Kairo.
– For å akseptere våpenhvilen med Israel, må Hamas kunne komme hjem til Gazastripen med en letting i blokaden, slik at man kan få tilflyt av varer, tjenester og penger, sier Henriksen Waage.
Med mindre risiko for tilsvar fra Israel var veien altså kort fra ro til voldsomme rakettangrep fra Gazastripen, rett før Eurovision. Ifølge Henriksen Waage har Hamas ofret litt, for å vinne mye.
– Nå kan Hamas gå tilbake til forhandlingsbordet og satse på at Israel vil gi mer for å avverge flere rakettangrep. Derfor er det en viss logikk i galskapen, sier Henriksen Waage.
Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland
Ramadan har liten innvirkning
Ved siden av Eurovision har Ramadan, som begynte mandag, blitt sett som en avgjørende faktor i konfliktens utvikling. Førstelektor ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, poengterer at de dystre konsekvensene av blokaden veier tyngre enn motivasjonen for å feire Ramadan.
– Angrepene er en symbolsk beskjed om at grensen er nådd for befolkningen på Gazastripen. Jeg tror ikke folk forstår hvor prekær denne situasjonen faktisk er, sier han, og henviser til et såkalt brødopprør som skjedde for kort tid siden.
– Det kommer ingen penger inn i Gaza. Det finnes ikke mat. Hamas sitter igjen med en rasende befolkning som har vendt sin misnøye mot styret og sier «Vi må ha mat». Situasjonen er så prekær at bare en liten gnist kan tenne bålet, forklarer han.
Han legger til at i stedet for å bygge opp under våpenhvilen, kan Ramadan faktisk føre med seg flere angrep.
– Blant de mest fundamentalistiske jihadistene er Ramadan en god anledning til å ofre seg. Det kan være motivasjon for angrep, sier han.
Hilde Henriksen Waage sier seg enig:
– Ramadan er en tid for ettertanke, ro og refleksjon. Det harmonerer ikke med krig, men hensynet til Ramadan kan ryke dersom de politiske årsakene til krig er store nok.
Virkelighetens Fauda-agenter
– Desperat skrik om hjelp
På spørsmål om hvordan situasjonen kan utvikle seg når Ramadan og Eurovision er over, er Henriksen Waage klar i sin tale:
– Palestina får kanskje noen lettelser i forhandlingene, men det vil snart være den samme gamle leksen som gjelder. Ingen fredsprosess, ingen politiske forhandlinger og ingen løsning.
Selv ser hun ingen aktuell løsning på problemet per dags dato. Hun venter derfor at fredagsdemonstrasjonene kan fortsette.
– Disse angrepene er et desperat skrik om hjelp til hele verden, som ikke lenger bryr seg. Menneskene på Gazastripen råtner og glemmes, så kampen mot Israel er allerede tapt, sier hun.
Tuastad på sin side mener at de 600 rakettangrepene fra Gaza mot Israel er med på å distrahere befolkningen fra konsekvensene av blokaden. Uten dette vil befolkningen vende sin frustrasjon mot Hamas.
– Dette er en ny situasjon for Hamas, og det viktigste for dem er å opprettholde motstandsideologen. Fredagsdemonstrasjonene fungerer derfor som avledere fra misnøyen internt, sier han.
