Libanon går fra sorg og sjokk til rent raseri

BEIRUT/OSLO (Aftenposten): Mens knust glass og mursteiner fløy rundt dem, sang og smilte Ahmad Ghossein for å trøste sin tre år gamle datter. Nå er libaneserne rasende på korrupte myndigheter.

Han husker det klart: hvordan moren dro ham hardt inntil seg for å beskytte ham fra bombene. Hvor livredd hun var. Hvordan han selv trodde han skulle dø i borgerkrigen, den gangen på åttitallet.

Da Beirut tirsdag kveld eksploderte i et inferno av glass, stein og forvridd stål, visste Ahmad Ghossein intuitivt hva han måtte gjøre: roe den tre år gamle datteren som skrek og klamret seg til ham.

– Oj, se på denne glassbiten, hvor kom den fra? sa han og smilte. Han kjente hjertet hennes banke og så hvor livredd hun var. På innsiden gjenkjente han panikkfølelsen fra andre krisesituasjoner i Beirut. På utsiden prøvde han å kontrollere den.

«Jeg må ikke vise henne at jeg er redd», tenkte han. Han begynte å synge. Og etter hvert stoppet gråten.