Verden

- Sultkatastrofe sprer seg på Afrikas horn

Barn og kvinner rammes hardest av sultkatastrofe.

Kyrne er for svake til å reise seg på egen hånd og må stadig få hjelp for å stå oppreist.
  • Elisabeth Rodum

Åtte millioner mennesker står i fare for å bli rammet av sult i Somalia, Etiopia, Kenya og Djibouti, advarer hjelpeorganisasjonen CARE.

— Krisen ble varslet allerede i desember i fjor, men så langt har det internasjonale samfunnet bidratt med lite. Situasjonen forverres for hver dag. Vi får nå hjerteskjærende rapporter om at kvinner tørker dyrekadavre i et desperat forsøk på å gi næring til barna sine, sier Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE til Aftenposten.no.

Tørke, feilslåtte avlinger, skyhøye matpriser og konflikter er årsaken til den økende matmangelen på Afrikas horn.

Mange steder er matprisene mer enn fordoblet. Samtidig dør mange husdyr på grunn av tørken. Hundretusenvis av mennesker vandrer på jakt etter mat og vann. Det er lite hjelp å få i flyktningleire med sprengt kapasitet.

Ikke nytt for Øst-Afrika

Befolkningen er ikke ukjent med tørke. De er vant til en syklus av regn og tørke, og at regnet uteblir i perioder. Men denne gangen fikk de ikke sjansen til å hente seg inn igjen etter forrige katastrofe.

23 millioner mennesker hadde behov for nødhjelp da situasjonen var på det verste i september 2009, etter en to år lang tørkeperiode i Øst-Afrika.

— Lite regn betyr lite beite. Det er dramatisk for folk som lever av husdyrhold. Rundt 2,4 millioner mennesker i det nordøstlige Kenya har behov for hjelp, og 700.000 nødhjelp, sier Gary McGurk for CARE i Kenya.

Han understreker at matmangelen i Kenya lenge har vært prekær. I enkelte områder er 25 prosent av barna « i utgangspunktet» underernærte. Tallet er steget til 27 prosent etter at krisen inntraff igjen.

McGurk er imidlertid usikker på om dette blir en gjentagelse av 2009, men uttrykker sterk bekymring over utviklingen.

Gary McGurk, CAREs representant i Kenya.

UD: — 67 mill. i krisehjelp

2,4 millioner mennesker i Somalia, eller 32 prosent av befolkningen, har et akutt behov for humanitær hjelp, ifølge FNs utviklingsfond.

- Vi har allerede bevilget 37 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond for Somalia og Etiopia. Dette er penger som nå er avgjørende for å gi hjelp tidlig og effektivt, sier statssekretær Ingrid Fiskaa i miljø- og utviklingsdepartementet til Aftenposten.no.

Hun sier at myndighetene har fulgt situasjonen på Afrikas horn nøye, og at nødhjelpsinnsatsen er basert på at vi skal være ute i tide og ikke vente til krisen har utviklet seg.

— Den alvorlige situasjonen, som vi fryktet tidligere i år, er i ferd med å inntreffe. Derfor har vi i tillegg satt av 30 millioner kroner i beredskap, sier Fiskaa. Dette er midler som forvaltes gjennom ambassadene til hjelpeorganisasjoner lokalt.

- Det verste har vi i vente

Også i deler av Etiopia har regnet uteblitt. De siste dagene kom det et regnskyll som ga et visst håp om at avlingene kunne reddes, men det monnet ikke.

Audré Montpetit fra CARE i Etiopia har besøkt Moyale-distriktet sør i landet:

- Jeg ser døde dyr over alt, det er så alt for mange av dem. Nå stryker ikke bare kuene med, men geitene også. De pleide alltid å klare seg.

I Øst-Afrika er det kvinnene som bærer de største byrdene. De har ansvaret for å hente vann, de mater kyrne, skaffer brensel, tar seg av barna og gjør alt husarbeidet.

— Før gikk de en halvtime til nærmeste vannpost mens de nå må gå i tre timer. Hver vei. I stedet for en 15 minutter lang stopp ved vannposten står de nå i kø i fire til seks timer, sier Monpetit.

— Men de fleste jeg møter forteller at det verste, det har de i vente. Nå starter en ny tørkeperiode som vil vare til september. Folk er svært engstelige og frykter for fremtiden.