Verden

Stor seier for LHBT-rettigheter i USAs høyesterett

USAs høyesterett slår fast at en sentral borgerrettighetslov også beskytter homofile, lesbiske og transpersoner mot diskriminering på arbeidsmarkedet.

Mye har skjedd med seksuelle minoriteters rettigheter siden Stonewall-opprøret i 1969. I dag er Stonewall Inn et nasjonalt monument. Foto: Mike Segar, Reuters / NTB scanpix

  • Gunnar Kagge
    Journalist

Mandagens kjennelse fra den konservative domstolen omtales som en enorm seier for LHBT-personers rettigheter.

Med seks mot tre stemmer fastslo Høyesterett at en bestemmelse om forbud mot kjønnsdiskriminering i den føderale borgerrettighetsloven fra 1964 også gjelder forskjellsbehandling av homofile og lesbiske arbeidstagere. Like etter kom en kjennelse som gir det samme vernet til transpersoner.

Den aktuelle bestemmelsen er kjent som Title VII og forbyr diskriminering i arbeidsmarkedet basert på blant annet kjønn.

Den konservative høyesterettsdommeren Neil M. Gorsuch stemte med flertallet i kjennelsen. Foto: Jabin Botsford / TT NYHETSBYRÅN

Kjennelsen ble ført i pennen av Neil M. Gorsuch, som ble utnevnt av president Donald Trump i 2017. Også høyesterettsjustitiarius John G. Roberts Jr. stemte med flertallet. Han ble utnevnt av president George W. Bush.

Dommerne skulle avgjøre om bestemmelsen som forbyr diskriminering på grunnlag av «rase, religion, nasjonalitet og kjønn», også gjelder homofile og transkjønnede arbeidstagere.

Ifølge The New York Times argumenterte arbeidsgivernes og Trump-administrasjonens advokater for et syn der bestemmelsen mot kjønnsdiskriminering hadde med forskjellsbehandling av menn og kvinner å gjøre.

Advokatene mente at om det er et ønske om å beskytte seksuelle minoriteter, burde Kongressen vedta lover om det.

Behandlet saker fra tre amerikanere

Høyesterett behandlet saker fra tre amerikanere som mente at de ble oppsagt fra jobbene sine på grunn av seksuell orientering.

Gerald Bostock utenfor hjemmet sitt i Atlanta i delstaten Georgia. Foto: Lawrence Hurley / Reuters / NTB scanpix

Gerald Bostock ble sparket fra jobben sin i Clayton County i Georgia, etter at han meldte seg inn i en sportsklubb for homofile. Ifølge Foxnews mente arbeidsgiveren at det var «upassende» for en offentlig ansatt.

Donald Zarda fikk sparken som fallskjerminstruktør få dager etter at han fortalte arbeidsgiveren at han var homofil.

Den tredje saksøkeren var Aimee Stephens. Etter seks år som ansatt i et begravelsesbyrå i Michigan fortalte hun at hun i fremtiden ville identifisere seg som kvinne. Da fikk hun sparken.

– Høyesterett griper inn i politikken

Donald Trumps mest omstridte høyesterettsutnevnelse, Brett Kavanaugh, stemte med mindretallet mot kjennelsen. Han mener at Høyesterett griper inn i politikken og lager lover, i stedet for å tolke dem.

I begrunnelsen for stemmen sin, skriver han at «millioner av homofile og lesbiske har jobbet hardt i mange tiår for å oppnå likebehandling». Han gratulerte dem med seieren: «De har fremmet kraftfulle politiske argumenter og kan være stolte av dagens resultat».

Mener kjennelsen ødelegger arven etter Scalia

Den avdøde høyesterettsdommeren Antonin Scalia. Bilde fra 2010. Foto: KEVIN LAMARQUE / X00157

Kjennelsen har falt enkelte konservative tungt for hjertet. Spesielt at det var etterfølgeren til den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia, Neil M. Gorsuch, som stemte med flertallet.

Antonin Scalia, som døde i 2016, var kjent for sin konsekvente konservative rolle i Høyesterett. Etterfølgeren Gorsuch har i stor grad fulgt opp denne arven.

Carrie Severino fra Judicial Crisis Network kaller, ifølge The New York Times, kjennelsen et svik mot arven etter Scalia, som er gjort «for å bli likt på universitetene og i redaksjonene». Severino og andre ledere i konservative juridiske organisasjoner har tidligere vært svært fornøyde med utnevnelsen av Gorsuch fra Trump.

Trump selv sier ifølge nyhetsbyrået Reuters at kjennelsen er «til å leve med». Han kaller det en «veldig kraftfull avgjørelse» fra Høyesterett.

  1. Les også

    Det kan bli for mye identitetspolitikk, men også for lite | Frank Rossavik

  2. Les også

    Pete Buttigieg trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp: – Best å tre til side

Les mer om

  1. LHBT