Verden

Miljøkatastrofen fikk Putin til å se rødt. Oppryddingen kan ta ti år.

Den arktiske naturkatastrofen forteller hvorfor det russiske politiske systemet sliter.

Drivstoffutslippet har farget elven Ambarnaja rød. Ambarnaja ligger nord i Russland. Den russiske kystvakten

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Vladimir Putin, Russlands sterke mann, var synlig irritert der han satt i videomøte i det som bare kalles «Putins bunker».

På skjermen foran ham hadde guvernøren Alekandr Uss et svare strev med å svare på et enkelt spørsmål: Hvorfor tok det flere dager før myndighetene fikk beskjed om at det hadde rent enorme mengder drivstoff ut i elven Ambarnaja i Nord-Russland?

«Hvorfor fikk myndighetene vite om dette først to dager etter at det skjedde? Hva, skal vi få vite om krisesituasjoner gjennom sosiale medier nå?», tordnet den russiske presidenten på videomøtet, som ligger ute på Youtube.

Kort tid etter ble det innført unntakstilstand i regionen, men i sosiale medier florerer det fremdeles dramatiske bilder av den røde elven.

Klimaendringer

Drivstoffet stammer fra en tank ved et kraftverk. Det er selskapet Nornickel som eier kraftverket, i tillegg til flere gruver og smelteverk i flere land.

Selskapets toppsjef, Vladimir Potanin, har lovet å rydde opp. Det kan bli en dyr affære over lang tid: Prisen på opprydningen anslås å være 1,4 milliarder kroner, og det kan ti år før området fungerer som normalt igjen. En ansatt ved kraftverket er også arrestert etter ulykken.

Årsaken til ulykken er trolig høyere temperatur. Dieseltanken var bygget på permafrost. Og denne permafrosten tiner ettersom klimaendringer fører til høyere temperaturer i Sibir.

Miljøvernorganisasjoner fortviler fordi selskapet ikke har gjort nok for å sikre det sårbare området for utslipp. Nå har drivstoffet nådd innsjøen Pjasino og truer dermed et yrende dyreliv i området. Greenpeace frykter også at diesel til slutt havner i det sårbare Nordishavet, skriver NTB.

Det er ikke første gang området er rammet av drivstoffutslipp. Også i 2016 gikk bilder av røde elver verden rundt.

Les også

Elven ble farget rød over natten. Nå er mysteriet i Sibir oppklart.

Oppryddingsarbeidet etter ulykken er svært vanskelig og kan ta lang tid. Nå er det erklært unntakstilstand i regionen i Sibir. Den russiske kystvakten, AP / NTB scanpix

Belyser russisk politikk

Utslippet er det største noensinne i den russiske delen av Arktis. Boris Morgunov, dekan ved Handelshøyskolen i Moskva, mener at dette vil tvinge Russland til å øke industrisikkerheten i Moskva.

– Næringslivet vil ikke like det, men det er svært viktig for å redde Arktis, sier han til The Financial Times.

Utslippet skjedde i Norilsk, 2900 kilometer nordøst for Moskva, 29. mai i år. Vasiliy Ryabinin, AP / NTB scanpix

Det er ikke første gang det har vært utslipp i området. I 2016 ble elven også farget rød. Vasiliy Ryabinin, AP / NTB scanpix

Samtidig som det pågår en storslått jakt på skyldige etter ulykken, samt et tidkrevende oppryddingsarbeid, viser ulykken også frem mekanismer i russiske politikk anno 2020. Vladimir Putin har aldri vært mer upopulær enn det han er nå.

Les også

Dette skulle være Putins jubelår. Nå har koronakrisen gjort ham mer upopulær enn noen gang.

Tatjana Stanovaja, redaktør i tankesmien R. Politik, har oppsummert nye trekk med Putin-regimet i 2020 for tankesmien Carnegie i Moskva. Her er tre av dem:

1. Mangler lagspill

I en normalsituasjon er Putin-regimet fullt kapabelt til å sørge for stabilitet, mener Stanovaja. Men denne våren har to kriser truffet landet med stor kraft: koronaviruset og kollapsen i oljeprisen.

Den førstnevnte viste hvordan ansvaret ble kastet rundt på flere beslutningsnivåer. Putin pekte på guvernørene, guvernørene så mot regionale myndigheter som igjen pekte på det føderale nivået.

«De manglet en strategi», skriver Stanovaja.

Med dieselutslippet ble dette enda klarere. Putin mente at sentrale myndigheter burde fått beskjed med én gang, mens lokale myndigheter forsøkte å løse saken på egen hånd.

– Hver aktør har forsøkt å legge ansvaret på noen andre for deretter å forsøke å løse problemet før det ble et politisk problem, utdyper Stanovaja til Aftenposten.

Indra Øverland, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), har også registrert en mindre besluttsom periode i det russiske statsapparatet, men han advarer mot å dra det for langt:

– Jeg ser ikke noe veldig dramatisk i det. Putin og folkene rundt ham har heller ikke evne eller vilje til å utvikle økonomien betydelig. Likevel sitter han trygt, sier han.

2. Alt er i spill

Det manglende lagspillet blant russiske myndighetsaktører stammer blant annet fra at «spillets regler er opphevet», skriver Stanovaja om trekk nummer to i denne perioden.

For det har eksistert noen trekk ved russisk politikk man bare ikke rørte: som at lojalitet blir belønnet, at pensjonsalderen bevares og, kanskje viktigst, at grunnloven er hellig.

Les også

Feminin mann skal skremme russere til å endre grunnloven og gi Putin 12 nye år

Alt dette er nå i spill. Det er lagt frem over 400 endringer til ny grunnlov, som etter planen skal ut på folkeavstemning 1. juli.

«Når et regime bryter sine egne røde linjer, endrer det seg selv. Grensene for hva som er tillatt, skyves på, og beslutningene blir slurvete», konkluderer Stanovaja.

Tatjana Stanovaja, grunnlegger og redaktør i tankesmien R. Politik. Dmitrij Kostjukov

3. Isolert Putin

Tilbake til bunkeren der Putin holder alle sine møter. Det er slik man er blitt vant til å se ham, bak en skrivepult, foran en skjerm.

Russisk statlig TV viser flere ganger om dagen reportasjer fra dette rommet. Herfra styrer Vladimir Putin Russland. Alexei Nikolsky, AP/ NTB scanpix

Stanovaja mener at den russiske presidenten blir stadig mer isolert og fjern fra det russiske livet som leves. Han er kun interessert i «endringene i grunnlover, seiersparaden, geo- og sikkerhetspolitikk».

«Hans motvilje mot å fordype seg i dagliglivet gjør at alle instruksjonene hans er dårlig utformet og abstrakte», skriver Stanovaja og utdyper til Aftenposten:

– I denne saken har det vært en frykt for å skuffe presidenten.

Indra Øverland ved Nupi er enig i at Russlans sterke mann har øynene sine på geo- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Innenriksspørsmål kommer lenger ned på listen:

– Kreml bryr seg ikke så mye om klimapolitikk. Jeg vil si at de er ambivalente, og at dette reflekteres i uttalelser som motsier hverandre, av og til pro-klima, av og til klimaskeptisk, forklarer han.

Stanovaja tror ikke at utslippet isolert vil få store konsekvenser for russiske myndigheter, men at ulykker som dette brukes som en basis for angrep:

– Det er allerede stemmer som tar til orde for at dette må føre til en nasjonalisering av selskapet i Norilsk, og at dette må få konsekvenser for de ansvarlige, sier hun, men legger til:

– Det er likevel usannsynlig at dette vil føre til store protester i Russland.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Arktis
  2. Russisk politikk
  3. Klimapolitikk

Relevante artikler

  1. NYHETSANALYSE

    Russland «hadde kontroll» og sendte nødhjelp til andre land. Så kom Putins uventede beskjed.

  2. VERDEN

    Russisk distriktsopprør? 20 byer avlyser Putins storslåtte feiring.

  3. VERDEN

    Dette skulle være Putins jubelår. Nå har koronakrisen gjort ham mer upopulær enn noen gang.

  4. VERDEN

    Et av verdens kaldeste steder setter varmerekord. Det er dårlig nytt for klimaet.

  5. VERDEN

    Russlands klimaplan: Økte utslipp til år 2100

  6. VERDEN

    Stor demonstrasjon mot Putin i russisk by