Svensk politi er i krise. Antallet problemområder øker, mens antallet politifolk går ned.

Stadig flere svenske politifolk sier opp, dobbelt så mange sammenlignet med for fem år siden. I svensk presse skrives det om «poliskrisen» og ressurssituasjonen er prekær, ifølge politifolk selv.

Utfordringene står i kø for det svenske politikorpset. Antallet områder med stor kriminalitet og der politiet må ha en intensiv innsats, har gått opp fra 15 til 23 på to år.

Og det er ikke bare i de «spesielt utsatte områdene» i byene det er problemer. I Nord-Sverige er det langt mellom politifolkene, og i mer spredt befolkede områder er det nesten ikke politi på jobb.

Samtidig sier mange politifolk opp jobbene sine og finner seg noe annet å gjøre.

Dårlig og farlig arbeidsmiljø

Etter lønn er arbeidsmiljøet det som får flest politifolk til å slutte, ifølge Polisförbundets intervjuer med dem som er på vei ut døren.

– Det handler om at vi er for få og sliter med å håndtere gjengkriminalitet og store og ressurskrevende hendelser som opptøyer og bilbranner. Det blir kastet steiner og andre ting på oss. Det skaper et vanskelig miljø, sier nestleder Christer Palmkvist i fagforeningen Polisförbundet til Aftenposten.

• Det er ikke bare svensk politi som har vanskelige tider. Verneplikt og milliardinvesteringer skal redde svenskenes kriserammede forsvar.

Kommunepoliti Frida Nordlöf i Järva i Stockholm, et område som blant annet omfatter det «svært utsatte område» Rinkeby, forteller at få holder mer enn ett år av gangen i hennes område. Mange slutter helt i politiet.

– De kan ikke bare erstattes med bare en ny politi, for det tar noen år å få erfaringen og bli trygg i rollen så man kan gjøre en god jobb. Derfor er det viktig å ta vare på dem som er i tjeneste, sier hun til Aftenposten.

Masseflukt

Siden 2010, da antallet ansatte i politiet var på sitt høyeste, har antallet politifolk i Sverige gått ned relativt til befolkningstallet. Stadig flere av dem som sier opp, er politifolk under 40 år, skriver Svenska Dagbladet (SvD).

– Mange i politiet flykter fra den operative tjenesten i gatene, sier politiforsker og jusprofessor Bo Wennström ved Uppsala universitet til Aftenposten.

Han peker på det han mener er en fullstendig mislykket reform som har omorganisert hele det svenske politiet. Uroen har gjort at svensk politi ikke lenger er i stand til å håndtere oppgavene sine.

I to år har svensk presse vært full av oppslag om de mange politifolkene som gir seg. Rundt tusen politifolk har sluttet i hvert av de to siste årene. Det utdannes ikke mange nok til å tette hullene.

– Politifolkene blir frustrert fordi de ikke synes de får gjort en god jobb. Det er utallige eksempler på at politiet ikke kan komme til folk som har hatt innbrudd. Det er etterforskninger som legges bort fordi det ikke er nok folk, sier Palmkvist.

Mindre politi i gatene

– Det er både for lite ressurser, og midlene utnyttes feil. Reformen skulle redusere antallet byråkrater, men slik gikk det ikke. Politifolkene føler seg maktesløse i et veldig byråkratisert system, sier Wennström.

I Stockholm var det tilsammen 81 færre operative politifolk i juni enn ved årsskifte, til tross for at det i samme måned ble ansatt 74 nyutdannede politifolk, skriver SvD.

I hele Sverige var det 6886 operative politifolk i patruljetjeneste i desember 2015. I juni år var det 6688 «ingripandepoliser» tilsammen i landet, 198 færre.

Klager på lav lønn

– Om man ikke gjør noe med lønnen, vil dette bare fortsette eller øke. Båten lekker, og i stedet for å tette hullene øser og øser man.

En nyutdannet politi har i snitt en startlønn på rundt 25.000 svenske kroner i måneden. Samtidig er lønnsutviklingen til politifolk svak gjennom yrkeskarrièren, skriver Expressen.

• Hva skjer i Sverige? Plutselig er «svenske verdier» og «folks uro» blitt de nye politiske motebegrepene. Harald Stanghelle skriver om det «svenske væromslaget».

Hele åtte av ti oppgir lønn og arbeidsvilkår som den viktigste faktoren for at de slutter, ifølge politiets fagforening.

– Det må være en vel ansett jobb, og vi må ha anerkjennelse fra ledelsen og Regjeringen. Lønnen har ikke fulgt utviklingen andre steder. Det er merkelig, med tanke på det mandatet vi har og at vi bærer våpen. Færre vil jobbe skift, for folk vil ikke jobbe til ubekvemme tider med så lav lønn, sier Nordlöf til Aftenposten.

– Tidligere var det mye overtid, men det er strammet veldig opp der også. Lønnsveksten er lav om man ikke blir en leder av et slag. Og det er lett å få jobbe andre steder – mange vil ansette en tidligere politi, sier politiforsker Wennstöm.

Stor reform

Den omfattende politireformen, der Rikspolisstyrelsen og de 21 «länspolismyndigheterna» ble slått sammen til Polismyndigheten, har også fått skarp kritikk fra Statskontoret, organet som analyserer og evaluerer statlige etater og prosjekter.

Det peker på at det har vært store problemer med å ansette nye sjefer i organisasjonen. Kommunikasjonen med de ansatte var ikke god nok og det nasjonale ble prioritert på bekostning av lokal tilpasning. Færre forbrytelser blir oppklart og politiet har ikke kommet nærmere folk.

– Under reformen har de ikke lyttet til kritikk. De tenkte at etter en første bølge med sjokk og kaos, ville folk aksepterer endringene. Men den vendingen har fortsatt ikke kommet. Derimot blir mange politifolk totalt utmattet av dette, forteller Wenström.

Lover flere politifolk

Det er tverrpolitisk enighet i Sverige om at antallet politifolk må opp.

– Den tiden er forbi da staten automatisk kunne regne med at om man var blitt politi, var man det resten av livet, sa justis- og innenriksminister Morgan Johansson da han tidligere i sommer overtok ansvaret for politiet fra Anders Ygeman, som måtte gå på grunn av IT-skandalen i Transportstyrelsen.

Han gjentok løftet om at politiet trengte tusenvis av nye ansatte, både politifolk og sivilister.

– Vi har sagt 10.000 flere ansatte i politiet innen 2025. Flere en halvparten skal være politifolk, sa han.

• I Sveriges tredje største by var det en drapsbølge i vinter og folk var redde for å gå ut om kvelden. Les vår reportasje her.