Verden

Fem følger av Trumps siste duell ved Mexico-grensen

Må Mexico betale for Donald Trumps foreslåtte mur? Her er en liten oppklaring av siste runde i grensefeiden.

Vogntog med varer venter i kø ved Mexicos grense til USA nær Nuevo Laredo.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Dette har skjedd: Donald Trump har begynt forberedelsene til byggingen av en mur på USAs grense mot Mexico. Han fastholder at Mexico skal betale, men Mexico nekter.

Et toppmøte mellom Trump og president Enrique Peña Nieto er avlyst, men de to snakket sammen én time på telefon fredag. Ifølge Trump var de enige om å jobbe sammen for å ha en ryddig relasjon mellom de to landene.

Hvordan muren skal betales er uklart, men Trump-administrasjonen har antydet at en eller annen slags toll på mexicanske varer kan betale for den.

Fredag morgen amerikansk tid tvitret Trump igjen. «Mexico har utnyttet USA lenge nok. Store handelsunderskudd og lite hjelp på den porøse grensen må endres, NÅ!»

Mexico has taken advantage of the U.S. for long enough. Massive trade deficits & little help on the very weak border must change, NOW!
Mexicos president Enrique Peña Nieto reiser ikke til USA nå.

Her er fem foreløpige konsekvenser av rabalderet:

1. Forvirring og debatt om hva dette er

Hva foreslår egentlig Donald Trump? Pressetalsmann Sean Spicer sa at USA vil innføre 20 prosent avgift på varer importert fra Mexico. Senere sa han at dette bare var en av flere muligheter. I tillegg råder det usikkerhet om dette er en toll på mexicanske varer eller en ny toll for alle land som har handelsoverskudd med USA. Begge deler vil i utgangspunktet rammes av internasjonale frihandelsavtaler.

Forslaget kan også være en del av en skatteplan republikanske kongresspolitikere jobber med. Det er i så fall et opplegg der bedrifter skattlegges etter hvor varene selges, fremfor en løsning der skattenivået baseres på hvor hovedkvarteret eller fabrikken ligger.

Republikanere applauderte president Donald Trump på en partisamling i Philadelphia torsdag, men forslag om å få Mexico til å betale for en mur forvirret deltagerne, ifølge nyhetsbyråer.

2. Nervøsitet hos andre av USAs handelspartnere

Mexico er blant USAs store handelspartnere, men en rekke andre land er vel så avhengige av å selge sine varer og tjenester til USA. USA har større handelsunderskudd med Kina, Tyskland og Japan enn med Mexico. I Kina kom utspillet mens det feires nyttår, men andre land i regionen har gitt uttrykk for bekymring.

Japans finansminister Taro Aso sa at det nå vil være viktig å forklare grundig hvordan japanske selskaper har skapt arbeidsplasser i USA.

Analyst Margaret Yang i CMC Markets i Singapore sier følgende, ifølge AP: «Det som bekymrer meg, er at Mexico bare står for åtte prosent av USAs handelsunderskudd ... Hans tøffe holdning til Mexico kan gi et hint om fremtidig handelspolitikk overfor land rundt Stillehavet, særlig Kina.»

Kinas statsminister Li Keqiang nevnte ikke Trump i sin nyttårstale, men sa: «Det er å foretrekke at land bytter varer og tjenester og knytter bånd gjennom investeringer sammen fremfor å utveksle fornærmelser og bygge barrièrer.»

Mais er blant landbruksproduktene som USA selger mye av til Mexico.

3. Uro hos eksportører og frihandelens talsmenn

Verdensbanken advarte nylig i klare ordelag om at veksten i verdensøkonomien er sårbar og kan trues av økende handelsbarrièrer. Overfor Aftenposten påpekte sjeføkonom Franziska Ohnsorge at Trumps skattelettelser og satsing på infrastruktur kunne øke veksten ytterligere, men at handelsbarrièrene var en risiko.

Amerikanske eksportører til Mexico er også bekymret for mottiltak fra naboen i sør. Tall fra amerikanske handelsmyndigheter viser at Mexico er USAs nest største eksportmarked. Bare Canada er større. I 2015 solgte amerikanske bedrifter varer til Mexico for 2000 milliarder kroner – 97 prosent mer enn i 2005. Maskiner, kjøretøyer, plastprodukter, mais, soyabønner, meieriprodukter og kjøtt var store varegrupper.

En republikansk delstat som Texas har ifølge Houston Chronicle et handelsoverskudd med Mexico på godt over 60 milliarder kroner og kan bli hardt rammet om det bryter ut handelskrig.

Donald trump og murplanene har preget avisførstesidene i Mexico de siste dagene.

4. Hissige mexicanere

I USAs naboland i sør har Trumps planer både om murbyggingen og betalingen smått med støtte. Presidenten er blitt overøst med kritikk fra motstandere for å være for bløt overfor Trump og han gjør det svakt på målinger.

Avisen The Arizona Republic listet fredag opp fire grunner til sine lesere om hvorfor naboene i sør er sure.

  1. En mur sier «hold dere unna» mye mer enn et gjerde.
  2. De blir minnet om at de mistet halve landet til USA på 1800-tallet.
  3. Det er fornærmelse mot hardtarbeidende mexicanere i USA.
  4. Det antyder at bare Mexico har nytt fordeler av handelsavtalen samtidig som det er over 400 McDonald’s og over 500 Starbucks i landet og fire millioner mexicanere handler hver dag på Walmart.
Mexicansk øl brukes av flere som eksempel på hva som blir dyrere for amerikanske forbrukere med en tollsats.

5. Usikkerhet om hvem som egentlig får regningen

Enten man innfører en egen toll på mexicanske varer eller et nytt skatteopplegg for bedrifter, er mange kommentatorer i liten tvil om hvem som uansett får regningen til slutt: Amerikanske forbrukere.

Skatteekspert Tony Nitti forklarer det hele i stor detalj hos Forbes og skriver:

– Det er altså ikke Mexico som må betale en importavgift, men amerikanske selskaper som importerer produktene ... Og hvem tror du må ta kostnaden for økningen på 20 prosent? Du, den øl-supende forbruker, mener han.

Trumps partifelle og kritiker, senator Lindsey Graham, rykket raskt ut på Twitter og skrev at forslag som øker prisen på «Corona, tequila eller margaritas er en elendig idé. Svært trist.»

  • Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Mexico
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Handel