Verden

Dette er Theresa Mays tre brexit-hodepiner

Tiden renner ut for Theresa Mays brexit. Dette er de tre viktigste hindrene.

  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Torsdag er det et uformelt EU-toppmøte i Salzburg, der ett av temaene er brexit.

Storbritannia skal etter planen gå ut av EU i mars neste år, men det er fremdeles uklart hvordan dette skal foregå. Under den uformelle middagen onsdag kveld, appellerte statsminister Theresa May til EU-lederne.

Nå frykter hun at kravene fra EU kan rive Storbritannia fra hverandre.

I første omgang må May få til en skilsmisseavtale. Den må på plass før 29. mars neste år. Først da kan Storbritannia starte sin nye tilværelse utenfor EU. Samtidig har de ytterligere to år på seg for å forberede hvordan de skal forlate EU.

Dersom de ikke får til en slik avtale, opphører EU-medlemskapet denne dagen. Det betyr at Storbritannia står på bar bakke, alene og uten avtaler med andre land om blant annet eksport og import av varer og tjenester.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart om at en brexit uten avtale med EU, vil kunne få enorme konsekvenser for britisk økonomi.

Så hva skal til for at Storbritannia skal få en avtale? Utfordringene hennes kan nå deles opp i tre punkter:

Første hodepine: Flertall i parlamentet

– En ting er å få til en avtale med EU, men blir de enige med seg selv, spør professor og senterleder Erik Odvar Eriksen ved Arena, Senter for Europaforskning.

Det største problemet til Storbritanias statsminister er at hun ikke har støtte i eget parti for den løsningen hun ønsker, en såkalt myk brexit. Når hun ikke har støtte av eget parti, har hun heller ikke støtte i Parlamentet og en avtale blir dermed nærmest umulig å få gjennom.

Andre hodepine: EU-domstolens makt

I forslaget May har lagt frem, heter det at EU-domstolen etter brexit ikke lenger vil ha jurisdiksjon over Storbritannia.

Motstanderne er ikke enig i dette, fordi det i forslaget heter at britiske domstoler i tvister med EU knyttet til det felles regelverket, også må ta dommer fra EU-domstolen i betraktning.

– Motstanderne ønsker ikke at EU har myndighet over Storbritanias dommere.

Tredje hodepine: Grensen mellom Irland og Nord-Irland.

Her er situasjonen ekstra følsom, gitt den tøffe historien mellom de to landene. Freden er fremdeles skjør, og dersom man må sette opp en normal grense her, frykter man at dette kan bidra til at den betente konflikten igjen blusser opp.

– Freden mellom Irland og Nord-Irland er avhengig av en åpen grense. Men mellom Storbritannia og EU skal det settes opp grenseoverganger, der folk og varer skal kontrolleres, forklarer Eriksen.

Samtidig er hele EUs prinsipp basert på «De fire friheter». Internt i EU skal det være fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

May ønsker å beholde fri flyt av varer, men ikke tjenester. Uansett vil det medfører en spesialavtale på grensen mellom Irland og Nord-Irland.

– Det gjør det heller ikke enklere at Nord-Irland stemte mot brexit, sier Eriksen.

Han ser ingen logisk løsning på problemet for øyeblikket.

– I dag ser jeg ingen løsning på problemene. Men dersom de ikke kommer til en avtale før utgangen av mars neste år, går de fra å være innenfor og til utenfor fra en dag til en annen. Det vil skape enorme problemer for alle som handler med dem, all regulering av flytrafikk, ja det meste i et moderne samfunn, sier Eriksen.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. EU