Verden

I sommer lovet Trump og Putin å bedre det historisk dårlige forholdet mellom de to landene. Nå er det blitt enda verre.

Grunnleggende forskjellige syn på verden gjør det vanskelig å få til en tilnærming mellom øst og vest, fremholder anerkjente analytikere.

USAs president Donald Trump møtte sin russiske kollega Vladimir Putin i Helsingfors 16. juli. Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters / NTB scanpix

  • Per Kristian Aale

– Vi er klare for en økonomisk krig, sa Russlands statsminister Vladimir Medvedev.

Bakgrunnen var de stadig nye rundene med økonomiske sanksjoner mot Russland. Onsdag trapper nemlig USA ytterligere opp straffetiltakene, og mye tyder på at de vil bli utvidet betydelig senere i høst.

Årsaken er at USA mener at Russland sto bak giftangrepet mot den tidligere russiske dobbeltagenten Sergej Skripal i Storbritannia, noe russerne har benektet.

I tillegg har Kongressen utarbeidet forslag til enda flere straffetiltak som kan få langt større negative konsekvenser for den russiske økonomien. Årsaken er at amerikanerne mener at Russland blandet seg inn i presidentvalget i 2016.

USAs president Donald Trump. Foto: LEAH MILLIS / Reuters / NTB scanpix

Økonomisk krig?

Nyheten om de nye sanksjonene ble tatt svært dårlig imot i Russland. Mange politikere sa rett ut at de er skuffet over USAs president Trump, og at de hadde håpet at toppmøtet mellom de to presidentene skulle føre til en bedring av forbindelsene mellom de to landene.

Forholdet er det dårligste siden Sovjets fall i 1991, men sammenlignet med den kalde krigen er det ikke så ille, mener den anerkjente russiske analytikeren Vladimir Frolov.

På 1950- og -60-tallet – og i første halvdel av 80-tallet – var det risiko for en atomkrig, noe man ikke er i nærheten av nå. Den gangen var det også to forskjellige ideologier og samfunnssystemer som sto overfor hverandre.

– Kommunikasjonen har stoppet helt opp, og det er gjensidig press, men det fører ikke til militære trusler eller hendelser som kommer ut av kontroll. Det er en politikk- og mediekrig, men det er ingen fare for gjensidig utslettelse, sier Frolov.

Russlands president Vladimir Putin Foto: ALEXANDER NATRUSKIN / Reuters / NTB scanpix

Supermaktskompleks

Russland klarer ikke å finne seg til rette med at det i 1991 mistet kontrollen over sitt tidligere imperium. Det bidrar til å forsure forholdet mellom de to stormaktene, fremholder Tor Bukkvoll, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I tillegg peker han på at Russland og Vesten har totalt forskjellige virkelighetsoppfatninger. Russiske myndigheter mener at USA og Vesten utnyttet den elendige situasjonen Russland var i etter Sovjets fall, og at Vesten hele tiden forsøker å hindre landet i å komme seg opp fra knestående.

– I Vesten mener man derimot at man på alle mulig vis forsøkte å hjelpe Russland til å bli et vellykket land. Denne forskjellen i synet på den nære historien er den grunnleggende årsaken til forverringen i forholdet, fremholder FFI-forskeren.

Russiske soldater inntok Krim i februar 2014, og måneden etter annekterte Russland den ukrainske halvøya. Foto: Jan T. Espedal

Krim endret alt

Vestlige ledere endret totalt synet på Russland da russiske soldater inntok den ukrainske halvøya Krim.

– Da ga man opp Russland som en mulig partner. Isteden er landet blitt en potensiell trussel, forteller Bukkvoll.

Samtidig understreker han at det ikke er riktig å legge all skylden på Russland, og at også Vesten har gjort feil. Blant annet undervurderte man hvor vanskelig det var å gå fra totalitær kommunisme til demokrati og markedsøkonomi. Med vestlige rådgivere skjedde dette veldig fort.

– Resultatet ble stor urettferdighet i det russiske systemet. Russerne mistet tiltroen til den vestlige samfunnsmodellen og til at den kan passe for Russland, påpeker Bukkvoll.

Russlands president Vladimir Putin har flere ganger sagt at Vesten utnyttet at Russland var svakt på 1990-tallet, og at landet ikke får den respekten det fortjener. Foto: SERGEI KARPUKHIN / Reuters / NTB scanpix

Mer hensyn til Russland

FFI-forskeren mener også at Vesten kunne ha tatt mer diplomatisk hensyn til Russland som stormakt. Putin har mange ganger understreket at Vesten ikke gir Russland den respekten det fortjener.

– Mange problemer i forholdet mellom øst og vest kunne ha vært unngått hvis man hadde behandlet Russland som en stormakt. Det betyr ikke at Kreml alltid skulle ha fått viljen sin, men man kunne oftere gitt russerne en plass ved bordet og tatt dem med på råd i ulike saker, tror Bukkvoll.

Frolov peker på at det er flere forhold på russisk og amerikansk side som hindrer en bedring i forbindelsene.

På russisk side:

  • Kreml feilbedømmer effektene av sin egen politikk.
  • Russiske myndigheter ønsker ikke å ta ansvar for sine illegitime handlinger.

– Blant annet gjelder det innblandingen i det amerikanske presidentvalget, bruken av militærmakt for å endre grensene i Europa og undergrave forbudet mot bruk av kjemiske våpen, sier den russiske analytikeren.

USAs president Donald Trump. Foto: CARLOS BARRIA / Reuters / NTB scanpix

Undervurderer Russland

På amerikansk side:

  • USA undervurderer evnen Russland har til å stå imot direkte press.
  • Amerikanerne undervurderer også Russlands evne til å påføre USA kostnader på andre områder.

– De viktigste områdene der Russland kan påføre USA kostnader, er datainnbrudd og sabotasje. Dessuten kan Russland stikke kjepper i hjulene for amerikanernes politikk i blant annet Iran og Nord-Korea, for eksempel ved å undergrave sanksjonene, sier Frolov.

Hva vil Putin?

Putins mål er å vende tilbake til situasjonen i andre halvdel av 1970-tallet, som var preget av avspenning. Da var supermaktene USA og Sovjetunionen like sterke, og de diskuterte alle mulige internasjonale sikkerhetssaker uten å blande seg inn i det andre landets innenrikspolitikk, forteller Frolov.

Problemet for Putin er at Trump ønsker å vende tilbake til 1950-tallet. Da hadde supermakten USA total dominans, og ingen satte spørsmålstegn ved den. I en slik verden får man kun et godt forhold til USA hvis man er lojal overfor Trump personlig og hans politiske agenda.

– Det er et herre-tjener-forhold, og det er ikke klart om Putin forstår dette eller er klar til å underkaste seg Trump, sier Frolov.

Her er flere artikler om Russland:

Les mer om

  1. Russland
  2. USA
  3. Den kalde krigen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Dro fra ministerbryllup i Østerrike til hastemøte i Berlin: Putin og Merkel har fått en felles fiende

  2. VERDEN

    Trump og Putin enige om historisk toppmøte

  3. VERDEN

    Etter annekteringen av Krim har Russland gått tungt inn i Afrika. Det uroer amerikanerne.

  4. VERDEN

    Putin har strategien klar etter at Trump skrotet atomavtale

  5. VERDEN

    Trump vil kneble Iran. Putin sliter med økonomien. En hestehandel om Syria kan være løsningen på begges problemer.

  6. VERDEN

    Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda.