Verden

- Det er aldri en god idé å gå til sengs med diktatorer

Jan Egeland i Human Rights Watch er en av mange som kritiserer Norge for å pumpe penger inn i Etiopia.

Jens Stoltenberg i Addis Abeba i 2010 for å lede Seventh African Development Forum, ADF VII. Her sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi. Olav Olsen (arkiv)

  • Åshild Eidem

— Det er gåtefullt at Norge har et så omfattende samarbeid med et regime som på mange måter utgjør diktatur, sier Jan Egeland, Europa-direktør for Human Rights Watch.

Denne måneden ble 24 journalister og opposisjonelle fengslet for mellom åtte år og livstid for brudd på Etiopias kontroversielle anti-terrorlovgivning. Egeland mener situasjonen for sivile og politiske menneskerettigheter stadig blir verre i Etiopia, og at færre etiopere er i stand til å kritisere regimet.

- Den siste dommen er et slående eksempel på det, sier han.

Norge uttrykte bekymring for dommene, og påpekte at arbeidet med menneskerettigheter står sentralt i Norges forhold til Etiopia. Men det betviler både organisasjoner og opposisjonspolitikere Aftenposten har snakket med.

- Til sengs med diktator

Human Rights Watch har kritisert den utenlandske bistanden kraftig i flere rapporter, blant annet Waiting Here for Death og Development without Freedom.

- Det ser ut til å være en merkverdig enighet blant en del av de vestlige giverlandene om at man kan akseptere grove menneskerettighetsbrudd i Etiopia uten å stille krav om endring eller å legge om bistanden, mens man er knallhard mange andre steder. Etiopia har et gjennomautoritært regime, sier Europa-direktør Jan Egeland.

Han har tatt opp menneskerettighetssituasjonen i flere møter med norske myndigheter, men legger til at Norge bare er én av flere vestlige støttespillere.

Han mener Storbritannia så langt ser ut til å innta den mest ukritiske holdningen.

Les også

Reagerer på<br/> Zenawi-&laquo;hyllest&raquo;

Egeland sammenligner støtten til Etiopia med vestlige lands vennligsinnede forhold til Egypt og Tunisia før den arabiske våren. — Der var de villige til å bortforklare menneskerettighetsbrudd i alle år, og sa det var nødvendig å ha et helt nært forhold til disse landene fordi de var viktige for den regionale sikkerheten og terrorbekjempelse. Men er det én lærdom vi har sett fra de arabiske revolusjonene, er det at det aldri er en god idé å gå til sengs med diktatorer, sier han, og legger til at dette er noe donorlandene vil angre på den dagen det etiopiske regimet eventuelt faller.

Norge tredobler bistanden

I februar kritiserte fem FN-spesialrapportører Etiopia for å misbruke anti-terrorlovgivningen til å legge bånd på ytringsfriheten i landet.

Kritikken kom etter at to svenske journalister ble dømt til 11 års fengsel i desember, og tre journalister og to opposisjonspolitikere en måned senere ble dømt til fengselsstraffer på mellom 14 år og livstid.

Les også

Doblet støtten til Etiopia før avtalen ble signert

Sverige reduserte ifjor bistanden til Etiopia fra 250 til 145 millioner svenske kroner, fordi en rekke nye lover har forverret menneskerettighetssituasjonen. Men den norske regjeringen vedtok i år å tredoble bistanden fra rundt 200 millioner kroner årlig til nærmere 600 millioner. Økningen skal først og fremst gå til klimavennlig utvikling i landbruket.

FN-delegasjonen: «Dystert bilde»

I mars i år møtte Norges FN-delegasjon til Geneve en medarbeider fra den etiopiske organisasjonen Human Rights Council, som skal være den eneste menneskerettighetsorganisasjonen igjen i landet som bedriver noen som helst overvåkning av forholdene for menneskerettigheter (MR).

Organisasjonen skal være under sterkt press fra myndighetene, skriver delegasjonen i en intern rapport Aftenposten har fått innsyn i.

«Folket opplever nå i praksis at det ikke er rom for å motsi myndighetene.», skriver delegasjonen, og viser til en strengere lov for sivile samfunnsorganisasjoner som ble innført i 2009.

Delegasjonen mener Norge bør sikre seg uavhengige evalueringer og sette opp konkrete kriterier i utviklingssamarbeidet.

De trekker paralleller til den arabiske våren, og viser til at de gamle arabiske regimene tjente på bistand uten at det ble tatt hensyn til menneskerettigheter.

Frykter etiopisk vår

Mye går fremover i Etiopia. De siste to tiårene har landet gjort enorme fremskritt på grunnleggende utviklingsområder: Fire ganger så mange barn går på skole, barnedødeligheten er halvert, og mer enn dobbelt så mange mennesker har tilgang til rent vann, ifølge Verdensbanken.

Fattigdomsbekjempelsen er trappet opp, utenlandsinvesteringene øker kraftig, og ifølge The Economistvil landet ha verdens tredje raskest voksende økonomi i perioden 2011 til 2015. Men utviklingen skaper også større forskjeller mellom fattige og rike og mellom by og land.

Les også

18 milliarder forsvant ulovlig ut av Etiopia

Etiopia-kjenner og professor i menneskerettigheter Kjetil Tronvoll mener den nye domfellelsen og straffeutmålingen tyder på at det strenge regimet videreføres.

Ifølge Tronvoll forsøker regjeringen nå å videreføre kontrollen for å sikre seg mot et opprør inspirert av den arabiske våren. Han mener det kan bane veien for mer uro etter at statsminister Meles Zenawi nylig ble innlagt på sykehus.

Ifølge Komitéen for beskyttelse av journalister har myndighetene blokkert en avis etter at de trykket rapporter om Zenawis helsetilstand.

Også Norsk Folkehjelp, Fokus og Utviklingsfondet advarer mot Norges støtte til det etiopiske regimet.

— Vi er bekymret for at norske myndigheter ikke er grundige nok når det gjelder å innhente nøytral informasjon om hva pengene deres brukes til. Dette blir ekstra viktig når Norge nå har tredoblet bistanden, sier Etiopia-rådgiver Anna Mørck i Norsk Folkehjelp til Aftenposten.no.

Ingen konkrete krav

— Jeg er klar over at noen er kritiske til at vi gir støtte. Grunnen til at vi gir støtte er tre politiske mål: At Etiopia klarer å løfte folk ut av fattigdom, at de ønsker å satse på ren energi, klimatilpasset jordbruk og skogbevaring. Dessuten er de en viktig aktør i Afrika, sier politisk rådgiver Unni Berge i Utenriksdepartementet.

Hun besøkte Etiopia senest for to uker siden, og sier hun tok opp situasjonen for menneskerettigheter (MR) med den etiopiske menneskerettskommisjonen. Men Norge knytter ingen konkrete MR-krav til bistanden.

Her kan du lese hele tilsvaret:

  1. Les også

    UD: - Vi er også bekymret

  2. Les også

    - Zenawi ler av norske myndigheter

  3. Les også

    Svenske journalister i Etiopia dømt til elleve års fengsel

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Igjen lever folket i Etiopia i frykt. Hvor er norske politikere og medier? | Alemayehu Fantahun

  2. NORGE

    Nektet asyl og tvangsutsendt fra Norge. Anke over 10 års fengsel førte ikke frem

  3. VERDEN

    Den arabiske våren tenkte et håp i Midtøsten. Slik gikk det.

  4. VERDEN

    Fredsprisvinnerens hjemland herjes av voldsbølge

  5. VERDEN

    Tirsdag gikk Kina opp til FN-eksamen. Norges spørsmål slaktes av Human Rights Watch.

  6. VERDEN

    Store demonstrasjoner mot Egypts president