Verden

Putin tillater revolusjon i det Russland oppfatter som sin egen bakgård.

MOSKVA (Aftenposten): Opposisjonen blokkerte alle veier og viste at de har makten over gatene i Armenia. Russland aksepterer en ny revolusjon i det Putin ser på som «sin egen bakgård».

Demonstrantene i Jerevan blokkerer veien 2. mai da opposisjonen stengte all trafikk i hovedstaden i protest mot landets regime.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Alt opposisjonslederen Nikol Pasjinjan trengte å gjøre for å oppheve demonstrantenes jerngrep om Armenias hovedstad Jerevan, var å legge ut en melding på Facebook onsdag ettermiddag:

– Vi åpner alle veiene kl. 17. Så går vi til Republikkplassen.

Den tidligere gravejournalisten og hans tilhengere gjennomfører en så langt fredelig revolusjon i Armenia ledet ved hjelp av sosiale medier.

Onsdag ba han sine følgere om å ikke demonstrere torsdag, mens det pågår forhandlinger i parlamentet. Pasjinjan ønsker garantier fra det republikanske partiet for at de vil støtte ham som landets neste statsminister.

Armenerne har funnet seg i vanstyre, høy arbeidsledighet, korrupsjon og økende fattigdom i 20 år.

Men da landets maktelite prøvde å endre spillereglene slik Vladimir Putin gjorde i Russland, startet demonstrasjonene.

I løpet av to uker er alt snudd på hodet.

To demonstranter i Jerevan har satt en benk ut i veien for å blokkere trafikken under tirsdagens storstreik i Armenia.

April-revolusjonen i Armenia

Revolusjonen i det lille landet med 2,9 millioner mennesker har brutt ut raskere og uventet på mange observatører:

  • Protestene startet 9. april da Armenias president Serzj Sargsjan erklærte at han ville fortsette som statsminister etter å ha styrt landet i to perioder som president.
  • Dette utløste store, daglige demonstrasjoner i Jerevan mot korrupsjon, stagnasjon og det sittende maktapparatet.
  • Lederen for demonstrantene, som første ble drevet frem av studenter, er den tidligere gravejournalisten Nikol Pasjinjan.
  • 23. april trakk statsminister Sargsjan seg helt uventet, og den ledende koalisjonen sprekker delvis opp.

– Nikol Pasjinjan hadde rett. Jeg tok feil, sa Sargsjan.

1. mai gikk et knapt flertall i det sittende parlamentet imot å utnevne opposisjonens kandidat til ny statsminister.

Det førte til at veier, togtrafikk og store deler av landet lammet i går da demonstrantene gikk til generalstreik. 8. mai skal det være nytt valg av statsminister.

Den tidligere journalisten og opposisjonslederen Nikol Pasjinjan hylles av tilhengere etter et møte i Jerevan 2. mai. Demonstrantene vil ha han som ny statsminister i Armenia.

Følges spent i Russland

Gravejournalisten Pasjinjan, som sonet to år i fengsel for sine korrupsjonsavsløringer, har tidligere tatt til orde for å knytte Armenia tettere til Vesten.

Etter at revolusjonen brøt løs og han uventet ble utpekt til opposisjonens leder, har han lagt stor vekt på ikke å utfordre Russland.

– Russland og Armenia vil fortsette å være strategiske allierte, sa opposisjonslederen Nikol Pasjinian.

Blant demonstrantene har det hele tiden vært en frykt for russisk innblanding, som i Ukraina og Georgia.

Men denne gang har Moskva holdt seg unna.

Demonstranter på Republikkplassen i Jerevan 2. mai etter å ha gjennomført en landsomfattende blokade.

Hvorfor er april-revolusjonen så viktig?

1. Det som skjer i Armenia nå, følges tett i alle landene som var en del av Sovjetunionen. Dersom armenerne klarer å få til en vellykket, fredelig revolusjon, kan det ha en smitteeffekt.

2. For ikke å utfordre Moskva, har demonstrantene lagt stort vekt på at revolusjonen er rettet mot de interne forholdene i landet og ikke er styrt fra Vesten.

3. Demonstrantene har også lagt vekt på dialog hele tiden, og avstått fra enhver form for voldsbruk.

Unge tilhengere av opposisjonslederen Nikol Pasjinjan blokkerer en vei i Jerevan onsdag 2. mai.

Hvorfor tillater Putin revolusjon hos en nær alliert?

I Russland har både Kreml og opposisjonelle uttrykt støtte til armenerne.

– Russland er en garanti for at landet vil overleve i en konfrontasjon med muslimske land som Tyrkia og Aserbajdsjan, sier militæranalytikeren Viktor Litovkin til Mk.ru.

En annen forklaring kan være at den tidligere presidenten mistet støtten fra Kreml da han i fjor inngikk en avtale med EU.

– Da var han ikke lenger Moskvas favoritt, skriver den russiske avisen Republic.

Armenia er dessuten fortsatt helt avhengig av Russland rent økonomisk og energimessig.

Samtidig skiller Armenia seg både demografisk og historisk fra for eksempel Ukraina.

Revolusjonen brøt løs samtidig som landet markerte folkemordet på armenerne, som førte til at om lag 1,5 millioner armenere ble drept under første verdenskrig i Tyrkia.

Les mer om

  1. Armenia
  2. Russland
  3. Korrupsjon
  4. Moskva