Verden

For dem var hun bare en eiendel. Dette er de brutale IS-reglene fredsprisvinneren levde under.

Terroristene i Den islamske staten (IS) tok seksuelt slaveri til et nytt nivå. Nå får ett av ofrene Nobels fredspris.

Jesidi-kvinnen Nadia Murad har brukt mye tid på å fortelle sin historie etter at hun klarte å rømme fra terroristene i IS. Her sammen med den andre av årets fredsprisvinnere, Denis Mukwege. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

«Abu Batat fortsatte å gå frem og tilbake i bussen mens han klådde på jentene som satt ved midtgangen, lot hånden gli over oss som om vi ikke var mennesker, som om han ikke tenkte på at vi var levende eller kunne bli sinte.»

Nadia Murad satt ved midtgangen i bussen. Hadde hun sittet nærmest vinduet, hadde det ikke skjedd.

Men da hun sammen med andre kvinner fra landsbyen sin i Irak ble tatt til fange av Den islamske staten i 2014, satt hun lett tilgjengelig for terroristen Abu Batat.

I boken sin Den siste jenta beskriver hun episoden på bussen som «det øyeblikket jeg begynte å dø».

Årets fredsprisvinnere

Mandag skal ikke Murad sitte i en buss. Hun skal sitte i Oslo rådhus og motta Nobels fredspris for 2018 – en pris som hyller hennes mot.

Det samme motet som gjorde at hun i bussen etter å ha blitt klådd på utallige ganger, begynte å skrike så høyt at de måtte stanse bussen.

Det samme motet som til slutt gjorde at hun ikke bare klarte å flykte fra en av de verste skrekkregimene kjent i moderne tid, men også å fortelle om det etterpå.

  • Bakgrunn: Slik begrunner IS at de holder slaver

For sin kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter får Nadia Murad fredsprisen for 2018. Den deler hun med den kongolesiske legen Denis Mukwege.

Mukwege er en av verdens ledende eksperter på å operere og helbrede voldtatte og traumatiserte kvinner.

Legen Denis Mukwege fra Kongo har vunnet årets fredspris for sitt arbeid med voldtatte kvinner. Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Skrekkregime

«Voldtektene var det verste. Det fratok oss all menneskelighet og gjorde det umulig å tenke på fremtiden – komme tilbake til det jesidiske samfunnet, gifte seg, få barn og være lykkelig. Vi ønsket at de skulle drepe oss i stedet», skriver fredsprisvinneren om volden.

Murads følelsesladede beskrivelser av hvordan det er å være slave under IS, står i sterk kontrast til terrororganisasjonens egne kalde regler. Amal Clooney, kjent menneskerettighetsadvokat, beskriver IS-regimet som «et byråkrati for ondskap i industriell målestokk».

Ved å forgripe seg, voldta og gjøre kvinnene gravide skadet terrororganisasjonen kvinnene selv, familiene rundt og dermed hele samfunnet. Seksuell vold ble et effektivt våpen.

IS har for eksempel publisert en liste med regler for hvordan man behandler slaver. Listen er gjengitt av Human Rights Watch og inneholder punkter som:

  • «Hvis hun er jomfru, kan han (hennes eier) ha samleie med henne umiddelbart etter å ha tatt kontroll over henne. Men hvis hun ikke er det (jomfru), må livmoren hennes renses først.»
  • «Det er tillatt å kjøpe, selge eller gi bort kvinnelige fanger og slaver, for de er kun eiendeler».

Listen inneholder også regler som omhandler samleie med jenter som ikke er kommet i puberteten, vold mot slaver (lov til å slå, men ikke brekke noe) og passende straff for slaver som har rømt.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen holder opp bilder av årets fredsprisvinnere Denis Mukwege og Nadia Murad. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Nytt nivå

Henrik Urdal, direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO, mener at IS tar bruk av seksuelt slaveri til et nytt nivå.

– Historisk sett har det vært en diskusjon om man kan kalle bruk av seksuell vold et våpen eller ikke. Under IS var det ingen tvil. Misbruket ble tatt til et nytt nivå, det ble dokumentert på en helt ny måte, sier Urdal, som er glad for årets fredspris:

– Seksuelt slaveri under IS var systematisert og omfattende, og derfor er dette en viktig fredspris. Den setter søkelyset på en dramatisk utvikling som det er avgjørende at verdenssamfunnet reagerer på.

  1. Les også

    Kalifatets slave

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Vold
  3. Krig
  4. Voldtekt

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Fem grunner til at denne fredsprisen er blant dem som vil bli husket

  2. DEBATT
    Publisert:

    Et glemt folkemord?

  3. NORGE
    Publisert:

    Fredsprisvinnerne krever handling mot seksuell vold: – Fordømmelse er ikke nok

  4. KULTUR
    Publisert:

    Stjernespekket på alternativ fredskonsert

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Vi må tåle å høre om de kvalmende detaljene. De hører med når våpenet voldtekt skal begripes.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Religiøst råd sa nei til barn født etter voldtekt. Nå reagerer Nobel-vinner.