De siste overvåkingsmetodene til Putin for å stoppe terror

Ansiktet på hver eneste person som går inn på metroen i Moskva, skal skannes og sjekkes. Alarmen går dersom det dukker opp en skummel person.

LYDFIL: Vil du få denne saken opplest? Lytt her:

20.000 nye overvåkingskameraer i metroen i Moskva er på plass i løpet av året.

— Kameraene vil skanne ansiktet til hver eneste person når han eller hun går inn i metroen og vil følge dem gjennom turen, og vil være til hjelp for det viktige arbeidet til både politimyndighetene og våre sikkerhetsvakter, sier direktør for Moskva-metroen Dmitri Pegov til avisen Izvestia.

Dette er et av flere nye overvåkingstiltak som skal beskytte russere mot terror.

9 millioner reisende daglig

I den travle metroen i Moskva reiser hver dag over 9 millioner mennesker mellom 200 stasjoner. Prisen er 6 kroner for en enkeltbillett – med klippekort litt over tre kroner.De nye 20.000 kameraene sørger for automatisk skanning og analyse av ansiktene til de reisende, slik at sikkerhetsmyndighetene vet identiteten til hver eneste person som går inn og ut.

Ansiktsdataene sammenlignes med data om mistenkte og ettersøkte kriminelle.

Systemet gir også alarm hvis noen oppholder seg for lenge på plattformen, eller opptrer uvanlig.

• Hvordan beskytte oss mot terror? Her er de siste tipsene for å stoppe terrorister — fra Moskva

Så mye data skal overvåkes

Forslaget til nye antiterrorlover i Russland som ble lagt frem i april betyr at de russiske mobilselskapene skal lagre alle data om russernes nett— og mobilbruk i tre år.Et av tre største mobilselskapene – Megafon – har regnet ut hvor mye data de må ta vare på fra sine kunder:

• 700 milliarder minutter med telefon- og mobilsamtaler.
• 50 milliarder tekstmeldinger.
• En talsmann for mobilselskapet Megafon sier til avisen RBK at dette vil koste selskapet 20 milliarder dollar i året, noe som er langt mer enn selskapets samlede inntekter.
  De tre største mobilselskapene må lagre 1,7 milliard terabyte med data fra russernes mobil- og internett-trafikk, inkludert informasjon om hvor alle har surfet på internett de siste tre årene.

— Spørsmålet er hvem som skal betale for kostnadene. I USA er det staten som gjør det, sier direktør Sergei Shavkunov i selskapet J'son & Partners Consulting J'son til RBK.

Denne saken fant vi også på russiske sosiale medier. Det gjorde en norsk milliardær ganske irritert på Aftenpostens journalist. Les saken, så forstår du hvorfor:

Med Kinas totalsensur som forbilde

— Det er på tide å sette en effektiv barrière mot informasjonskrigen, skrev lederen for Russlands etterforskningskomite og jusprofessor Alexander Bastrykin i en kronikk avisen Kommersant denne uken som sjokkerer selv mange i Russland.Han roser Kina for å ha innført nye ekstreme sensurregler fra mars 2016, som forbyr kinesere adgang til informasjon på internett av medier som er helt eller delvis eid av utlendinger.

- Innen rimelige grenser kan det også være nyttig i Russland, skrev Bastrykin, som fremstiller vestlig demokrati som en stor trussel.

Han hevder at Vesten og USA driver informasjonskrig på nettet for å ødelegge Russland, destabilisere Midtøsten, fremme muslimsk fundamentalisme og "hat mellom folkeslag".

Uttalelsene hans har vekket sterke reaksjoner, både i Russland og i utlandet.

Her lærer russiske skolebarn å fange James Bond:

Hatkriminalitet å kritisere Krim-annektering

Den mektige etterforskningssjefen går også inn for å skjerpe reglene om "hatkriminalitet", slik at det blir straffbart å ytre at Russland annekterte Krim fra Ukraina.

Denne uken ble en tidligere journalist fra Radio Free Europe tiltalt for "ekstremisme" fordi han skal ha skrevet kritiske artikler om annekteringen av Krim og uttrykt støtte til Ukrainas blokade av halvøya. Han risikerer opp til fem års fengsel.

I 2015 registrerte russisk politi 1300 "ekstremistiske forbrytelser", en økning på 28,5 prosent siden året før.

I tillegg hevder sikkerhetsmyndighetene å ha stoppet 70 terrorangrep.

Det er det aller farligste for russerne nå. Det innrømmer også Putin:

Skjerpet sikkerhet foran fotball-VM

Det nye overvåkingssystemet i Moskva-metroen har vært under utvikling siden 2007, og baserer seg på biometriteknologi. Systemet leveres av et statlig selskap eid av Den føderale vakttjenesten (FSO), og skal være på plass i løpet av året.Et av målene er å styrke sikkerheten når Russland arrangerer fotball-VM i 2018.

— Russiske myndigheter gjør alt som er nødvendig for å sørge for at sikkerheten kommer til å være på øverste nivå, sa FIFA-president Gianni Infantino onsdag ifølge Interfax.

Også prøvd ut i Vesten

Også politiet i flere vestlige land prøver ut tilsvarende overvåkingssystemer. Britisk politi prøvde ut ansiktsskanning på en stor musikkfestival i fjor sommer med 100.000 mennesker. Begrunnelsen var blant annet å ta lommetyver.

Norsk politi har også prøvd ut denne typen teknologi på Gardermoen med EasyPass-systemet for å sjekke om passasjerens ansikt stemmer med passbildet.

Denne historien fikk mange russere til å se rødt:

Slik foregår ansiktsgjenkjennelse

Biometrisk gjenkjenning av et menneske ved hjelp av ansiktet går ut på målbare kjennetegn til den enkelte blir registrert digitalt ved hjelp av algoritmer, for eksempel avstand mellom øynene og ørene, avstand mellom munn og nese, eller størrelsen på nesen. I Norge har ikke teknologien vært særlig mye brukt, men på Gardermoen har de brukt den til å sjekke om flypassasjerer bruker falske pass.

Biometri kan brukes på en rekke områder, blant annet for å avsløre tusenvis av personer som har fått opphold i Norge med falsk identitet.

Myndighetene i en rekke land har tatt i bruk ansiktsgjenkjenning-systemer ved hjelp av videokameraer, hvor ansiktene blir registrert, digitalisert og deretter sammenlignet med andre databaser, for eksempel pass eller registre over ettersøkte eller mistenkte kriminelle.

Er det mulig å få kontroll på internettet?

— Folket aksepterer undertrykkelse

Under et møte med ledelsen for de russiske sikkerhetstjenestene i Moskva i forrige måned, sa Putin at russere flest aksepterer mer overvåking i kampen mot terror:— For å si det helt klart. Når lovens maktutøvere, bruker undertrykkende tiltak mot personers som bryter loven, så støtter folket dette når de ser at det er til samfunnets interesser, sa president Vladimir Putin i en TV-tale.

Flere meningsmålinger gir Putin støtte for dette. Mange russere mener terrorangrepene i Paris og Brussel viser at det er bedre med for mye enn for lite overvåking.

Russerne bruker mobilen til så mangt - for eksempel til å avsløre denne presten:

Ikke særlig tenkelig i Norge, men...

Heidi Mork Lomell leder instituttet for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og har forsket mye på overvåking. Hun har ikke hørt om tilsvarende forslag andre steder i verden.

Den massive datalagringen Russland vil gjennomføre ser hun som helt urealistisk i Norge.

— Det overskrider grensen vi har satt, sier hun til Aftenposten.

- Men er det tenkbart at et slikt forslag kunne gått gjennom i et demokratisk land?

— Jeg holdt på å si ja. Det er lett å få oppslutning for noe når man sier det skal motvirke terror. En undersøkelse i Vårt Land tidligere i måneden viser at folk flest i Norge er positive til mer overvåking dersom målet er å hindre terroraksjoner.

Teknologien har fortsatt svakheter

I dag har ikke teleselskapene i Norge lov til å lagre noe innhold. Men de kan lagre informasjon om hvem du kontaktet på telefon og når du gjorde det i inntil fem måneder. IP-adresser (som sier noe om hvilken PC som ble brukt til hva) skal slettes etter 21 dager. Det er en sletteplikt, ikke en lagringsplikt, så teleselskapene må ikke lagre dette.

Politiet kan få tilgang på dataene dersom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet godkjenner forespørselen.

Videoovervåking med ansiktsgjenkjenning ser Lomell for seg kan komme som et forslag i Norge, om enn ikke i så omfattende grad som i Moskva.

— Men teknologien har ikke kommet så langt som man har håpet. Systemene skaper fortsatt mange falske positive og falske negative, det vil si personer som vil kunne bli utpekt som terrorister uten at de er det, samt personer som burde blitt plukket opp, men ikke blir det.

Reporter i Oslo: Arild Færaas