Verden

Taliban vil ta tilbake makten

Ett år før de fleste internasjonale styrkene trekker seg ut av Afghanistan spør mange seg om de afghanske sikkerhetsstyrkene er sterke nok til å sørge for sikkerheten i landet. Men hvordan står det egentlig til med hovedfienden Taliban?

Taliban-soldater poserer med sine våpen på et ukjent sted i Afghanistan. Bildet er tatt i januar 2009. STRINGER/AFGHANISTAN/NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Militante talibanere feirer Afghanistans frigjøringsdag i Kabul den 19. august 2001, tre måneder før de alliertes invasjon. B.K. Bangash/NTB Scanpix

Afghanske kvinner nyter utsikten over Kabul. Bildet er tatt 25.november 2013. Anja Niedringhaus/NTB Scanpix

Tidligere taliban-militante leverer inn sine våpen under en seremoni i Herat 30. januar 2012. Hoshang Hashimi/NTB Scanpix

Det afghanske grensepolitiet i Nazyan-distriktet har arrestert syv opprørere den 4. juli 2011. Alle var utkledd som kvinner og en hadde på seg en bombevest. Rahmat Gul/NTB Scanpix

Talibanske militante på ukjent sted i Afghanistan 17. januar 2009. STRINGER/AFGHANISTAN/NTB Scanpix

En gruppe Taliban-krigere viser frem våpnene sine for fotografen på ukjent sted i Afghanistan. Bildet er tatt januar 2009. STRINGER/AFGHANISTAN/NTB Scanpix

En gruppe Taliban-krigere viser frem våpnene sine for fotografen på ukjent sted i Afghanistan. Bildet er tatt i mai 2009. STRINGER/AFGHANISTAN

Forhåpningene var store da Taliban i sommer åpnet et kontor i Gulf-staten Qatar. Amerikanerne hadde forhandlet med Talibans representanter om spørsmål som kvinnesak og fangeutveksling. I spissen for Talibans forhandlere var Tayab Agha, en 37-åring som skal ha vært Taliban-lederen mullah Mohammed Omars personlige sekretær.

Nå skulle man få fart på fredsforhandlingene med opprørerne som har spredt død og fordervelse i Afghanistan siden de ble kastet fra makten i 2001.

Men akk, slik skulle det ikke gå. Taliban-utsendingene fant det nemlig for godt å sette opp et skilt utenfor kontorbygningen der de bekjentgjorde at dette var kontoret til Afghanistans Islamske Emirat.

Afghanistans president Hamid Karzai protesterte mot at Taliban skulle få bruke et skilt som signaliserte at de representerte landet. Han var heller ikke fornøyd med at Taliban heiste et flagg ved kontoret i Doha som var identisk med det hvite flagget som Taliban brukte under deres styre i Afghanistan fra 1996 til 2001.

Venter på valget i april

Taliban-kontoret ble stengt, og er ikke blitt åpnet igjen siden. Forhandlingene som det tidligere i år ble stilt forhåpninger til, har dessuten stått i stampe siden begge sider nå avventer hvem som vinner valget i Afghanistan i april neste år.

Dette bildet skal angivelig forestille mullah Mohammed Omar, grunnleggeren av Taliban. Anonymous

Krangelen om et skilt og et flagg er illustrerende for hvilken avgrunn det må bygges bro over før Taliban eventuelt vil legge bort våpnene. Den afghanske regjeringen startet forsøkene med å reintegrere Taliban på grasrotnivå allerede i 2004, mens amerikanerne har vist interesse for forhandlinger med Taliban i hvert fall siden 2009. Men svært lite er blitt oppnådd. Taliban har fremmet som et absolutt krav at de utenlandske styrkene skal ut av Afghanistan. Men den afghanske regjeringen er i ferd med å inngå en avtale med amerikanerne som åpner for at USA kan ha 15.000 soldater i Afghanistan ut 2024.

— Det islamske emiratet fordømmer på det sterkeste slaveresolusjonen og erklærer at en slik ulovlig og verdiløs avtale ikke vil være til fordel for hverken de aggressive amerikanerne eller deres kriminelle underordnede, var Talibans kommentar.

Taliban mindre aktive

De har kjempet mot den nåværende afghanske regjeringen og de internasjonale styrkene i Afghanistan i 12 år og tusenvis av mennesker, det store flertallet av dem afghanere, er blitt drept i den nådeløse krigen.

Opprørernes aktivitetsnivå har sunket noe de siste årene, men til tross for at over 8400 medlemmer av Taliban er blitt arrestert eller drept siden antallet amerikanske soldater i Afghanistan ble trappet opp i 2010, det såkalte "surge", så ser Taliban ut til hele tiden å ha klart å finne erstattere.

En gruppe Taliban-krigere avbildet i januar 2009. STRINGER/AFGHANISTAN

— Det er betydelig uenighet om hvorvidt det lavere aktivitetsnivået skyldes at opprørerne er svekket eller om de har gjennomført en taktisk tilbaketrekning. Jeg heller mot å tro at de har opprettholdt slagkraften ganske godt, sier Kristian Berg Harpviken, direktør for Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

Mangler tunge våpen

Akkurat hvor mange mann med våpen Taliban har, finnes det naturlig nok ingen offisiell oversikt over, men det dreier seg trolig om noen titusener, i hvert fall når man regner med samarbeidende opprørsgrupper, som Haqqani-nettverket og Gulbuddin Hekmatyars Hezb-e Islami.

Over 7000 nordmenn har deltatt i krigen i Afghanistan. 10 mistet livet. Se og les Aftenpostens Afghanistan-dokumentar her.

Mot denne opprørshæren står de afghanske sikkerhetsstyrkene, fordelt på 195.000 soldater i hæren og 157.000 politifolk. Men de er til dels dårlig trent og utstyrt, i hvert fall sammenlignet med de internasjonale styrkene de skal erstatte.

— Vi har forsøkt å få våre internasjonale partnere til å forsyne oss med luftforsvar, tunge våpen, artilleri og pansrede kjøretøy, sa generalmajor Mohammad Zahir Azimi da han besøkte Brussel 27. november, ifølge Reuters.

Taliban-krigere avbildet på ukjent sted i Afghanistan i mai 2009. STRINGER/AFGHANISTAN

En av grunnene til at amerikanerne og andre har vært tilbakeholdne, kan være bekymring over hvor utstyret kommer til å ende opp. Ammunisjon som sikkerhetsstyrkene får utlevert blir solgt til Taliban eller overlevert som en slags avlat, i håp om at Taliban skal velge å la dem være i fred, skriver Institute of War and Peace Reporting.Viseguvernøren i provinsen Ghazni sier det først og fremst dreier seg om rifleammunisjon, men at også kjøretøy, generatorer og solcellepanel er blitt overlevert.

Men manglene til tross, den afghanske hæren fortjener ikke nødvendigvis å bli dømt nord og ned på forhånd. De siste sjefene for de norske styrkebidragene i Afghanistan har ment at de delene av den afghanske hæren som de har vært i kontakt med har vært i stand til å gjennomføre operasjoner på egen hånd.

— De er ikke på nivå med norske styrker, men er såpass utstyrt og organisert at de kan slå tilbake et angrep fra Taliban, sier oberst Leif Petter Sommerseth i mediegruppen ved Forsvarets høyskole.

— Om den evnen kommer til å være god nok i fremtiden, det tror jeg bare fremtiden kan vise.

Bomber langs veiene

De internasjonale styrkene har hele tiden vært militært overlegne, men har likevel måttet tåle smertelige tap, med over 3300 drepte og langt flere skadede. Enda verre har det gått for den afghanske hæren og politiet. Afghanske myndigheter opplyser at 2970 politimenn ble drept i 2012 alene, melder New York Times.

Opprørerne har satset på enkelte spektakulære angrep i byene, på målrettede likvideringer av personer med viktige stillinger og på bombeangrep, ofte langs veiene. 70 prosent av tapene til den afghanske hæren skyldes bomber langs veiene, ifølge en talsmann for den afghanske hæren.

Så selv om opprørerne ikke har fullstendig kontroll i så store deler av Afghanistan, så har ikke myndighetene det heller.

Pakistansk Taliban er en bevegelse som er helt uavhengig av det afghanske Taliban. Her fører en mann som er mistenkt for å tilhøre pakistansk Taliban for retten i Karachi i Pakistan. AKHTAR SOOMRO

Etter 2014 kan vi få en situasjon der forskjellige grupperinger kontroller forskjellige deler av Afghanistan, tror Harpviken. Taliban kan komme til å ta kontroll over områder i sør og i øst, der de står sterkt. At Taliban skal klare å vinne i hele landet, mener Harpviken er veldig lite sannsynlig. Vil da Taliban være villig til å forhandle? Det er det antagelig intern uenighet om i Taliban. Å faktisk komme frem til en avtale som gjør slutt på krigen, kan bli enda vanskeligere.

  1. Les også

    Afghanerne frykter for egen sikkerhet

  2. Les også

    USA vil ha 15.000 soldater i Afghanistan etter 2014

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bøndene ville plukke pinjekjerner fra trærne. USA trodde de var fra IS.

  2. VERDEN

    Amerikanerne vil ut etter 18 år. Er marerittet snart over?

  3. VERDEN

    - Taliban-leders død er dårlig nytt for fredsprosessen

  4. VERDEN

    Trump kan få avtale med Taliban. Afghanerne må vente på fred.

  5. VERDEN

    Minst 30 drepte og 45 skadede i to koordinerte angrep 11 dager før valget i Afghanistan

  6. VERDEN

    Etter 17 års krig vil USA forhandle med Taliban. Men noe er annerledes.