Verden

Søskenparet ble adskilt, mishandlet og fratatt morsmålet. Iraks etniske og religiøse minoriteter tror de aldri kan reise hjem.

Den seks år gamle jenta søker trøst hos en av slektningene som tar seg av henne i en flyktningleir nord for Mosul.

Iraks minoriteter er på flukt. 9 av 10 sier de ikke vil flytte tilbake når krigen er over.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

– De var slemme, de slo oss. Og tvang oss til å lese høyt fra Koranen. Hver dag så jeg mennesker bli drept. De kappet av armer og hodene på folk rett foran øynene mine, forteller en seks år gammel jente fra jezidi-minoriteten i Irak. – Vi sa vi var sultne, men fikk ikke mat.

Dette er historien til et barn som har vært i fangenskap i to år. Hun og ti andre familiemedlemmer ble bortført fra Sinjar i Nord-Irak av Den islamske staten (IS).

Hun og den syv år gamle broren ble intervjuet av Kirkens Nødhjelp i forbindelse med at de har utarbeidet en rapport om minoriteter i Irak. Aftenposten har valgt å gjengi Kirkens Nødhjelps beskrivelse av møtet med barna. Barna og familien deres blir ikke identifisert, av hensyn til deres sikkerhet og de sensitive detaljene i saken.

De to søsknene var da hos slektninger i en stor flyktningleir nord for Mosul. Det var gått ni dager siden de to ble kjøpt ut av IS-fangenskapet.

Den seks år gamle jenta sammen med en venninne i en flyktningleir i Nord-Irak.

Søsknene som ikke lenger husker hverandre

Jenta og den syv år gamle broren hennes skal ha blitt holdt adskilt og i fangenskap i ulike områder av Syria før de ble kjøpt fri av fjerne slektninger og satt fri i juli 2016.

Etter to år har barna nesten glemt morsmålet sitt. De har merker på kroppen etter mishandling.

I det barna kommer ut av fangenskap, vet ikke barna at de er søsken. Ni dager etter at de er blitt kjøpt ut, har de ennå ikke fått dette med seg.

Den syv år gamle gutten forteller at han var sammen med 200 andre barn.

– Vi fikk en bit med brød hver dag, ikke noe mer. Vi lærte å bruke våpen og måtte lese hele tiden i koranen. Vi ble slått hver dag.

  • Krigen mot IS er i ferd med å bli vunnet på slagmarken. Men Irak mangler penger til å holde IS borte over tid.
  • Aftenposten møtte jezidier som hadde blitt kjøpt fri fra fangenskap: Hun ble kjøpt av et russisk ektepar.
  • Og vi møtte mannen som har hjulpet mange ut i frihet: Slik kjøpes fanger fri fra IS.

Begge barna har klare merker etter mishandling

Begge barna hadde en rekke blåmerker og stygge arr på kroppen da de ble frigitt. Dette var fortsatt godt synlig da Kirkens Nødhjelp møtte dem.

Tydelige spor etter slag, spark og annen mishandling. Gutten kunne ikke gå ordentlig, og krabbet de første dagene i frihet. Store skader i hofte og ben er tegn på fysisk mishandling.

Jenta har et stygt arr på baken, en representant for familien mener det er som følge av knivstikk.

Hun snakket ikke de første dagene, men deretter «rant det ut», og hun fortalte alt om de grusomme årene i fangenskap, om bestialitetene hun måtte se og oppleve, om daglig mishandling av henne selv.

Jenta som har kommet ut av IS-fangenskap snakker til å begynne med bare arabisk, fangevokternes språk.

Forferdelige mareritt og sengevæting

I starten snakket jenta kun arabisk, fangevokternes språk. Men hennes eget språk, jezidi, kommer gradvis tilbake. Hun skriker plutselig og ukontrollert og har forferdelige mareritt og væter sengen hver natt.

Jenta løper rundt og leker med en dukke og er veldig urolig. Etter en stund kommer hun bort til fotografen og slenger dukken ned på bakken foran ham. Hun bretter opp kjolen på dukken så underlivet er bart.

Familien beskriver jenta som «ødelagt og gal» – som et resultat av tiden hos IS.

– Vi vil gjøre hva vi kan for barna. Selv om de er så hardt skadet, ser vi allerede noen små forbedringer, sier pappaen i storfamilien som tar seg av de to.

Dukken til den seks år gamle jenta. Med kjolen trukket opp.

De som har flyktet fra Irak vil ikke tilbake

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har Kirkens Nødhjelp sammen med Kirkenes Verdensråd forsket på minoritetenes posisjon og rolle i konfliktene som pågår i Syria og Irak og har intervjuet 4000 flyktninger.

Minoriteten utgjør cirka 2–3 millioner mennesker, av en total befolkning på 33 millioner. De mest sårbare minoriteten, som jezidiene og de kristne, utgjør cirka 1 million mennesker, ifølge Kirkens Nødhjelp.

  • 90 prosent av alle kristne og jezidier er nå på flukt, enten internt eller i utlandet.
  • 90 prosent av dem som har flyktet ut av Irak, sier at de ikke kan flytte tilbake.
  • 67 prosent av dem som kom fra Mosul-området svarte at de opplevde diskriminering allerede før IS tok over kontrollen.
Hele verden fulgte med på dramaet da IS erobret Sinjar i Nord-Irak og en halv million jezidier la på flukt i august 2014.

FN mener IS har begått krigsforbrytelser

IS fortsetter systematisk å angripe sårbare etniske og religiøse minoriteter, inkludert kristne, shabak, jezidier og turkmen, ifølge en rapport fra The Global Centre for the Responsibility to Protect fra den 15. november.

Mange av Iraks minoriteter er nær ved å forsvinne. Tusenvis av mennesker fra etniske og religiøse minoriteter er blitt myrdet, lemlestet eller bortført, rapporterte Minority Rights Group den 4. juli.

Siden begynnelsen av 2014 har UNICEF, FNs barnefond, verifisert bortføringen av 1469 barn i Irak, heter det i en rapport fra juni 2016.

Toårsdagen for angrepet på Sinjar ble markert i Berlin i Tyskland den 3. august i sommer. En demonstrant mente jezidiene religion var truet.

– Midtøsten er i ferd med å bli endret for alle fremtid

– Det begynner å haste om ikke minoriteter i Midtøsten skal bli jaget bort fra sine hjemområder for godt. Vår nye rapport avdekker det vi frykter, at minoritetene er de som lider mest i Midtøsten nå, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

  • Det er behov for mer bevissthet rundt minoriteters behov om man skal klare å møte de langvarige utfordringene som finnes i Midtøsten.
  • Minoriteter er usikre på om de noen gang kan flytte tilbake til hjemmene sine.
  • Humanitær hjelp må tilpasses mer etter de ulike gruppenes behov. Det er et underskudd på psykososialt arbeid og traumebehandling.
  • Det er et behov for å jobbe parallelt med nødhjelp, gjenoppbygging og tiltak for å gi flyktningene en inntekt å leve av.
Jezidier som er blitt sluppet fri fra fangenskap den 8. april 2015 hadde et svært følelsesladet gjensyn med sine slektninger ved Kirkuk i Irak.

Kan kristne noen gang flytte tilbake til Mosul?

– Vi er nødt til å tilpasse bistanden vår til de ulike minoritetene sine behov, sier Helland.

For eksempel kan det være av avgjørende betydning at kvinner som kan ha blitt utsatt for seksualisert vold blir tatt imot av et hjelpeapparat de kan stole på.

– Dette så man blant annet under et prosjekt i Bagdad, der sjiakvinner først var redde for hvordan informasjonen deres ble brukt. Da bistandsgruppen engasjerte sjiakvinner for å nå frem til kvinnene, så fikk de et gjennombrudd, sier Arne Sæverås, som har bidratt til å skrive rapporten for Kirkens Nødhjelp.

Les mer om

  1. Irak
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Diskriminering
  4. Mosul