Verden

Clinton nærmer seg 2 millioner flere stemmer enn Trump

Mens Donald Trumps intervjuer mulige statsrådsemner, har Hillary Clintons nasjonale ledelse i antall stemmer økt til 1,7 millioner.

Hillary Clinton taler til Children's Defense Fund i Washington DC etter valgnederlaget (stort bilde). Påtroppende president Donald Trump tok i helgen i mot en rekke statsrådskandidater på Trump National Golf Club i New Jersey (små bilder). Reuters/AP/NTB Scanpix

  • Kjetil Hanssen
    USA-korrespondent

Allerede da det på morgenen 9. november var klart at Donald Trump hadde vunnet presidentvalget, ledet Hillary Clinton opptellingen av stemmer på landsbasis med flere hundre tusen stemmer. Tirsdag forrige uke var ledelsen kommet opp i drøyt 900.000. Fortsatt telles det stemmer, og ifølge tall fra Cook Political Report er ledelsen nå på godt over 1,7 millioner.

Satte fart i valgordningsdebatt

Donald Trump er den femte som er valgt til president uten å ha fått flest stemmer på landsbasis. Forrige gang dette skjedde var i 2000. Ca. 500.000 flere stemte på Al Gore, men George W. Bush vant valget. Årets Trump-seier har satt fart i en gammel debatt om å endre valglovene og fjerne valgmannskollegiet.

Leverte lovforslag en uke etter valget

Den demokratiske senatoren Barbara Boxer fra California leverte allerede forrige uke inn et lovforslag om dette. Boxer påpeker i en uttalelse at hun to ganger i sin levetid har opplevd at valgvinneren ikke fikk flest stemmer.

– Dette er det eneste vervet i landet der du kan få flest stemmer og likevel tape. Valgmannskollegiet er et utdatert og udemokratisk system som ikke speiler vårt moderne samfunn, og det må forandres. En hver amerikaner bør ha en garanti om deres stemme teller, sier Boxer.

Senator Barbara Boxer fra California vil endre det amerikanske valgsystemet. John Minchillo / AP / NTB Scanpix

Argumenterer med Trumps uttalelser

Boxer viser til at Trump tidligere har kritisert systemet med valgmannskollegiet. På TV-programmet «60 Minutes» søndagen etter valget sa Trump at seieren hans ikke hatt fått ham til å skifte mening.

– Jeg ville heller at det skulle ha blitt avgjort med enkeltstemmer. Du vet, du får 100 millioner stemmer og en annen får 90 millioner stemmer og du vinner, sa han.

  • Clinton om nederlaget: - Tenkte på aldri å forlate huset igjen

Kalte systemet genialt

Dagen etter tvitret han imidlertid følgende:

– Valgmannskollegiet er faktisk genialt på den måten at det får alle delstatene, også de små, med i spillet. Det gjør at valgkampanjene blir annerledes.

Han la til:

– Hvis valgresultatet ble basert på antall stemmer nasjonalt, ville jeg ha drevet valgkamp i New York, Florida og California og vunnet enda lettere, skrev han.

Storavis mot endring

Det er mange som påpeker at også andre ordninger har sine ulemper. Storavisen USA Today argumenterer slik på lederplass mot en endring:

– Hvis antall stemmer nasjonalt var avgjørende, ville kandidatene trekke mot de store byene og forstedene med mange velgere og ignorere alle andre. Hvis kandidatene følte seg forpliktet til å dekke hele landet med besøk og reklame, ville det føre til et jag etter enda mer valgkamppenger og gjøre kandidatene enda mer avhengig av særinteresser, skriver avisen.

To målinger tyder på flertall

I en meningsmåling tatt opp av YouGov noen dager etter valget mener 41 prosent av de spurte at den med flest stemmer nasjonalt bør vinne valget. 34 prosent vil beholde valgmannskollegiet. En måling fra byrået Rasmussen tatt dagene rett før valget viste også flertall for å droppe ordningen. Republikanere er mer for ordningen enn demokrater.

Omstendelig prosess

Barbara Boxers forslag innebærer en endring av grunnloven. Det skal derfor svært mye til at det når gjennom. Først må det gå gjennom i Kongressen og deretter godkjennes i tre fjerdedeler av delstatene.

Kampanje med smutthull

Det er imidlertid en kampanje, National Popular Vote, som forsøker å omgå en grunnlovsendring. De jobber for å få delstatene til å lovfeste at deres valgmenn automatisk skal stemme på den som fikk flest stemmer nasjonalt. Ifølge kampanjen har hittil 11 stater med 165 valgmannstemmer gjort dette, og endringen er ment å tre i kraft når delstater med minst 270 valgmenn er med på opplegget. Dette er imidlertid på mange måter et mer usikkert opplegg som helt sikkert vil bli utfordret i domstolene om det skulle bli aktuelt.

Hevder slaveriet var bakgrunn for systemet

En rekke amerikanske medier har de siste dagene hatt artikler om valgmannskollegiets historiske opprinnelse. Den vanlige fortellingen har vært at systemet sikrer også de små statene innflytelse, men en av de fremste ekspertene, jusprofessor Akhil Reed Amar ved Yale-universitetet, argumenterer for at den egentlige hensikten var å trygge slavestatenes interesser. Slavene hadde ikke stemmerett, men de telte som tre femtedels personer når delstatene skulle få tildelt antall valgmenn.

PS: Også andre valgsystemer kan av ulike årsaker gi lignende utslag. I det norske stortingsvalget i 2009 fikk de tre rødgrønne partiene 49.651 færre stemmer enn de fire borgerlige, men vant stortingsvalget med tre mandater og fortsatte i regjering.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Hillary Clinton
  3. Donald Trump
  4. USA
  5. George W. Bush
  6. Al Gore

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.