Ekstremt hemmelighold har sikret militsens overlevelse. Bli med på innsiden av terrorstemplede Hizbollah.
BEIRUT (Aftenposten): Her driver Hizbollah skolene, sykehusene, nyhetene og stort sett alt annet. Mange blir medlemmer mens de går på barneskolen.
To unge jenter sitter med Koranen på fanget i en overbygget gravplass i en forstad sør for Libanons hovedstad Beirut. De ber bønner for de døde. Ingen av dem kjente de døde mens de var i live. De er ikke i slekt med dem. Likevel kommer de hit for å be hver eneste uke. Noen ganger hver 3. eller hver 4. dag.
De døde mennene har nemlig en viktig rolle i jentenes liv, til tross for at de to venninnene bare er 14 år gamle.
Hyller menn som er anklaget for drap og terror
Den ene av de døde mennene var militær leder for en organisasjon som helt eller delvis er blitt stemplet som en terrorgruppe i blant annet USA, Israel, en rekke arabiske land og EU. Han skal personlig ha kidnappet og drept mange mennesker. Ved siden av ham ligger hans sønn.
Til høyre for ham igjen ligger mannen som er anklaget for å ha stått bak et bombeattentat som drepte Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri og 22 andre for 12 år siden.
Disse angivelige morderne og terrorlederne kommer disse 14 år gamle jentene og leser sine bønner for. De og mange andre. Årsaken er at vi er i hjertet av Hizbollah-området i Beirut. Det er her organisasjonen som både omfatter et politisk parti og en militær organisasjon, har sitt kjerneområde.
- Aftenposten ble også med på innsiden i Gaza: Fanget mellom Hamas og Israel–Gaza har havarert.
I det sørlige Beirut vokser de opp med Hizbollah
De to jentene har i likhet med mange andre her vært medlemmer av Hizbollah siden de var syv år gamle.
– Våre foreldre mente det var det rette politiske valget, sier de to jentene. – Etter som vi blir eldre, blir vi mer og mer overbevist om at det var riktig.
De forteller at de gir halvparten av ukepengene sine til Hizbollah.
– Vi ber om at krigerne til Hizbollah skal være suksessrike.
Med Hizbollah fra barndom til død
Her vokser store deler av den sjiamuslimske befolkningen opp med Hizbollah. I gatene ser man flagg og faner med Hizbollahs farger og emblem. På veggene henger det bilder av bevegelsens nåværende og avdøde ledere.
Medlemmene får sine nyheter fra Al-Manar TV, en stasjon som er så sterkt knyttet til Hizbollah at de står på USAs sanksjonsliste.
Der kan de følge med på alle slagene som tusenvis av Hizbollah-krigere er med på i Syriakrigen, som en viktig støttespiller for Bashar al-Assad og Iran.
Når IS nå er i ferd med å bli nedkjempet i Syrias blodige borgerkrig, blir Hizbollah gitt noe av æren for det.
I Libanon kan medlemmene gå på skoler som er tett knyttet til organisasjonen. Noen av dem begynner i Hizbollahs speiderbevegelse. Når de blir eldre kan de gå på universiteter knyttet til Hizbollah.
Blir de syke, kan de gå til Rassoul-sykehuset i Beirut. Det er et av flere sykehus med sterk tilknytning til Hizbollah. Det er disse sykehusene som tar seg av dem som blir skadet i krig for Hizbollah.
Lederskapet holder seg skjult i frykt for drapsforsøk
Hizbollah praktiserer et ekstremt hemmelighold. De vil ikke vise frem noe av det de driver med militært. Lederskapet viser seg svært sjeldent offentlig. De frykter nye attentatforsøk fra Israel, som allerede har drept flere tidligere ledere.
Imad Mughniyeh, Hizbollahs militære sjef, klarte å holde seg skjult i 15 år. Men mens han var i Damaskus i 2008 skal Israels hemmelige tjenester ha funnet ham. Han ble drept da en bombe eksploderte i bilen hans.
– Hizbollah er omringet av fiender, så vel i og utenfor Libanon og har derfor utviklet en ekstrem sikkerhetsbevisst kultur. Uten denne sikkerhetsbevisstheten kunne organisasjonen neppe overlevd i et fiendtlig miljø, sier den danske forskeren Ali Alfoneh, som er tilknyttet Atlantic Council.
– Her får vi bedre hjelp enn hos myndighetene
Hizbollah lot heller ikke Aftenposten få tilgang til sykehusene eller skolene. De er bekymret over om disse institusjonene skal bli rammet av amerikanske sanksjoner, opplyser en kilde. USA gjør det de kan for å stoppe pengestrømmen til Hizbollah. Et flertall i Representantenes hus i Kongressen stemte i oktober for å skjerpe sanksjonene mot bevegelsen.
Men de lar oss få komme innenfor veggene til Al-Jarha, organisasjonen som blant annet hjelper skadede soldater med å tilpasse proteser.
I et treningsrom møter vi på tre menn som alle er blitt skadet i Syria-krigen. En krig som Hizbollah har hatt en viktig rolle i siden 2013.
To av mennene har en protese der den ene foten skulle ha vært. Den tredje har en bandasje på leggen etter at han ble truffet av en kule.
Hizbollah har vært avgjørende for å redde Assads regime i Syria
Når vi snakker med disse mennene og med talsmenn for Hizbollah, blir vi fortalt at de slåss for å beskytte Libanon. At de har stått opp mot trusselen fra terroristene i Den islamske staten (IS).
Det legges lite vekt på at de i praksis har reddet Syrias president Bashar al-Assad, en mann som anklages for å ha gått til angrep på sin egen befolkning. Eller at de er med i krigen på initiativ fra Iran, slik den libanesiske eksperten Abdullah Zoughaib ved Futuristic Studies Institute ser det.
– 25 års kamp mot Israel har gjort Hizbollah til en av verdens mest effektive militser. Alliansen som Iran leder, ville ha dem med i krigen, sier Zoughaib.
Det er en krig som Hizbollah helt klart har kommet styrket ut av, mener den danske forskeren Ali Alfoneh.
Hizbollah anklages for narkotikasmugling
En av soldatene som ble skadet i Syria, og som nå trener seg opp hos Al-Jarha, kaller seg Hussein. Han står med sitt ene ben og ene protese på en maskin for opptrening av balansen. Ved å bevege på bena styrer han en ball på en dataskjerm.
– Jeg tror ikke det er noen som får bedre behandling enn det vi får her, skryter Hussein.
En annen som skryter av institusjonen, er Mohammed (30). Han mistet det ene benet i krigen mot Israel i 2006, og forteller at han hver måned får 800 dollar fra Hizbollah.
Hizbollah driver sin egen «skatteinnkreving» og får penger fra libanesere som lever i andre land, særlig Sør-Amerika. Amerikanerne hevder de tjener store penger på narkotikasmugling.
Lønnen fra Iran kommer hver måned – cash
Men mesteparten av pengene får gruppen fra Iran, tror flere forskere Aftenposten har snakket med.
Pengene går ikke via noen banker og deles ut kontant for at man skal unngå USAs sanksjoner. Blir pengeforsyningene fra Iran forsinket, merker man det i Libanon. Da blir lønningene til alle Hizbollah-ansatte også forsinket.
Aftenposten ba om et intervju med en av lederne i Hizbollah. Vi ble lovet en samtale med organisasjonens internasjonale talsmann, men dette ble avlyst fordi lederen ikke hadde tid.
Rykende varm mat deles ut hver fredag
Ute i gatene i forstaden sør for Beirut får vi se hvordan Hizbollah tar vare på sine. I gaten som er oppkalt etter den avdøde sønnen til bevegelsens generalsekretær, deler de ut mat gratis.
Vi får streng beskjed om ikke å ta bilder i disse gatene uten at en person fra Hizbollah er med. Går vi ut i gatene med kamera på egen hånd, risikerer vi å bli tatt for å være spioner for Israel.
Frykter nye angrep fra Israel
Når vi tar bilder får vi også beskjed om ikke å ta bilder av ansiktene til noen Hizbollah-medlemmer. De er redde for å bli offer for sanksjoner fra amerikanerne, og de er redde for angrep fra Israel.
– Israel forbereder seg på krig og vi forbereder oss på krig, sier en av gruppens medieansvarlige til Aftenposten.
Kampen mot Israel var årsaken til at Hizbollah i sin tid oppsto på midten av 80-tallet.
Dette er bakteppet: den sjiamuslimske revolusjonen i Iran i 1979 har «sionistregimet» i Israel som en av sine hovedfiender. Israel har okkupert det sørlige Libanon siden de invaderte Libanon i 1982. Til nå har de sjiamuslimske gruppene i Libanon vært svake. De har fungert som de andre gruppenes leiesoldater.
Men med iransk støtte vokser den lille «ekstreme» gruppen seg sterke. 1500–2000 iranske soldater som sendes til Libanon, sørger for det.
Ingen hadde trodd at en så liten gruppe skulle bli så store
– Da vi kjempet mot israelerne på midten av 80-tallet, kunne vi ikke forestille oss at lille Hizbollah en gang skulle bli så store, sier en veteran til Aftenposten.
Forskerne er uenig om hvor sannsynlig det er med en ny krig mellom Hizbollah og Israel nå.
– Det er roligere på grensen mellom Libanon og Israel enn det har vært noensinne siden Israel ble til. Jeg tror ikke Israel vil endre på det nå, sier Abdullah Zoughaib.
Emanuele Ottolenghi forsker ved Foundation for Defense of Democracies tror imidlertid det kan bli en ny krig.
– Dette vil bli en krig styrt fra Teheran, med direkte iransk involvering, sier Ottolenghi.
«Seieren» mot Israel måtte feires
Da Israel til slutt trakk seg ut av Libanon i 2000, feiret Hizbollah det som deres seier. Krigen mot Israel i 2006 ble også feiret som en seier for Hizbollah.
Og nå tror deres tilhengere at erfaringen fra Syria-krigen har gjort dem til en enda større trussel mot Israel.
Intet sted markeres Hizbollahs militære innsats mot Israel mer tydelig og offentlig enn i en av verdens mer uvanlige «turistattraksjoner». En og en halv times kjøretur sørøst for Beirut, på toppen av en 1000 meter fjellrygg, ligger Mleeta Turistattraksjon.
I 15 år var stillingene som Hizbollah hadde på denne fjelltoppen, viktig for krigføringen mot Israel. Nå er det blitt et opplevelsessenter.
– Er det ikke flott!
Her har man en kino der man blant annet kan høre Hassan Nasrallah tale. Det er en restaurant og en gavebutikk. Sentralt plassert i parken finner man «avgrunnen» med en kopi av en israelsk Merkava-stridsvogn i midten. Kanonløpet til denne stridsvognen er vridd rundt på symbolsk vis.
Den dagen vi er der, en torsdag ettermiddag i oktober, er det veldig stille, men vi møter blant annet en dansk-palestinsk familie som er på en ukes ferie i Libanon. Pappa Mohammed Saiea drar villig med seg familien rundt på en ekstra runde til ære for Aftenposten.
– Er det ikke flott!, sier han i det han og datteren tar en restaurert skyttergrav i øyesyn.
– Her får vi se at vi ikke trenger å frykte Israel, sier Mohammed begeistret til Aftenposten.
Syria et blodbad for Libanons menn
Hizbollahs budskap er at de må forberede seg på flere militære oppgjør med Israel. De hevder også at deres krigføring i Syria var nødvendig for å forsvare Libanon mot terrorister.
Minst 1170 soldater fra Hizbollah har mistet livet i kampene i Syria siden 2012, ifølge den dansk-iranske forskeren Ali Alfoneh. To av dem er brødrene Ali og Mahdi Yahri. I byen Baalbek i Bekaadalen møter vi de to brødrenes foreldre. De ber oss inn i et hus som er fullt av store bilder av de to døde sønnene.
– Takk Gud, jeg har en martyr
– Mine sønner var opptatt av å beskytte de sjiamuslimske hellige stedene i Syria, men aller mest av å beskytte befolkningen her i Libanon, sier familiefaren Mohammed Yahri (65). – IS var bare seks kilometer herfra og bombet mål i Baalbek. Et IS han sier han er overbevist om er blitt skapt av USA.
Den av sønnene som døde først, var den yngste, Mahdi (24).
– Min eldste sønn kjørte hit klokken fire om natten og fortalte meg om det, forteller Mohammed mens kona Houda Houjairy (61) sitter ved siden av.
– Takk Gud. Jeg har en martyr. Jeg har gjort mitt for folket mitt, sier Mohammed at han tenkte.
Han ba sin andre sønn om å «fortsette som før til de hadde slått IS». I sommer kom meldingen om at Ali (34) også var blitt drept, ved Palmyra i Syria.
En mors tårer
De to ektefellene tar oss med til den lokale gravplassen. En stor seksjon er satt av til drepte Hizbollah-medlemmer. De to brødrene ligger gravlagt under en felles stein, med et digert bilde av de to sammen.
Faren holder seg hele tiden alvorlig. Tilsynelatende uberørt. Men moren viser sine følelser. Hun gråter. Først stille, deretter høyere. Hun kysser bildet av sine sønner. Kjærtegner bildene av ansiktene deres. Legger hele seg over gravsteinen mens hun hulker.
Fortvilet over tapet som Syria-krigen har påført henne.
