Verden

Europas kontroversielle vei mot å avverge terror: Fra tysk burkaforbud til fransk «Guantanamo».

I iveren etter å hindre terror gir Europas nasjoner stadig større fullmakter til politiet. - Ting som tidligere bare var tillatt ved unntakstilstand, blir permanent lov, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Soldater patruljerer promenaden i Nice, etter terrorangrepet i sommer. I kjølvannet av hendelsen foreslo franske politikere å internere personer som kunne være en terrorfare. Foto: Claude Paris / AP / NTB Scanpix

  • Christina Pletten

I Frankrike har de snart hatt unntakstilstand i et helt år, og politikerne har fremmet forslag om interneringsleire for risikopersoner.

I Tyskland vurderer de å forby burka og vil ha tettere overvåkning.

I Storbritannia vil regjeringen tvinge teleselskaper til å lagre og utlevere persondata fra nettlesere.

I Norge har det blitt lovlig med dataavlesning - å hacke en mobil og pc så man kan lese hva som skrives på tastaturet.

Mer aggressive metoder

Èn etter en har europeiske land skrevet om lovene sine og gitt politi og etterretning tillatelse til å bruke mer aggressive metoder. Målet er å stanse terroren i tidsvinduet etter at en plan har blitt klekket og før et angrep blir utført.

Politimetodene har skapt debatt i mange land om hvorvidt personvern og demokratiske prinsipper blir satt til side i jaget for avverge terrorangrep.

– Det har bare gått én vei de siste årene. Politi og etterretning får det meste de spør etter. Det betyr stadig mer aggressiv overvåkning og en betydelig svekking av personvernet, sier avdokat Jon Wessel-Aas, som har vært sterkt kritisk til utviklingen.

– Vi opplever i dag at politiet får lovfestet metoder og fullmakter som tidligere bare har vært tillatt i en unntaktstilstand - altså når det er krig eller lignende, sier Wessel-Aas.

Permanent unntakstilstand

I Frankrike har det vært unntakstilstand siden terrorangrepene i november. Den ble utvidet med seks måneder etter Nice-angrepet i juli.

Det innebærer blant annet at fransk politi kan ransake boliger uten å få tillatelse fra en domstol. Den muligheten har de benyttet hyppig. I de tre månedene etter terrorangrepet i Paris, gjennomførte fransk politi 3289 husransakinger. De oppdaget en link til terrorisme i 28 av dem. Av disse igjen var det bare fem av sakene som ble knyttet til angrepet i Paris. De 23 andre dreide seg om personer som hadde forsvart eller oppfordret til terrorangrep, viser en nederlandsk undersøkelse.

– Inngrepet står ikke i forhold til det man ønsker å oppnå, sier professor Cecilia Bailliet ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun mener det er viktig at vi beholder et system der en dommer skal ta stilling til om en ransaking kan gjennomføres.

  • Slik blir norsk politis nye overvåkningshverdag. Her der det de har lov til etter sommerens lovendring.

Et historisk skifte for Tyskland

Etter en blodig sommer der Tyskland opplevde fire brutale angrep på en drøy uke, vil også tyskerne gi etteretningen friere tøyler. Innenriksminister Thomas de Maiziere har signalisert at han ønsker strengere tiltak mot terror. Blant tiltakene som forelås er at:

  • Fremmedkrigere mister det tyske statsborgerskapet dersom de også har et annet
  • Det skal bli straffbart å «promotere» terror
  • Det skal gå raskere å deportere kriminelle og folk med falsk id
  • Det skal etableres over 4000 nye politi og sikkerhetsjobber
  • Det skal gis utvidede fullmakter til overvåkning og ransakning
  • Det opprettes en dekkgruppe som skal infilterere det «mørke nettet» der terrorister og kriminelle kommuniserer og handler våpen

Tyske regionspolitikere har gått ennå lengre, og blant annet foreslått at det blir forbudt å gå med burka og lignende på offentlige plasser. Maiziere sier han støtter et forbud mot slør som skjuler ansiktet i offentlige sammenhenger som «bak rattet, på offentlige kontorer, på skoler og universiteter og i domstolen».

Historiker Michael Wolfssohn sier til BBC det har skjedd «et historisk skifte» i måten tyskerne tenker på.

Etter angrepene i Nice ønsket noen franske politikere, inkludert Nicolas Sarkozy, å arrestere risikopersoner "preventivt". Det fikk politiske motstandere til å trekke sammenligninger til Guantanamo. Foto: SHANE T. MCCOY / DEPARTMENT OF DEFENSE

Vil sette mistenkelige personer i fengsel

Etter Nice-terroren har en rekke franske politiere, inkludert tidligere president og presidentkandidat Nicolas Sarkozy, kommet med forslag om at Frankrike måtte vurdere «administrativ fengsling» - altså å sette antatt farlige personer i fengsel eller husarrest uten at de hadde mistanke til konkrete terrorplaner.

– Vi vet hvem disse personene er. Jeg ønsker at vi skal kunne innføre preventive tiltak, sa parlamentsmedlem Éric Ciotti.

Politiske motstandere kalte det «et fransk Guantanamo».

Når det skjer en terrorhandling blir det et enormt press på politikerne og myndighetene for å vise at de gjør noe for å forhindre flere terrorangrep, påpeker Heidi Mork Lomell, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Strafferetten skrus i retning av å bli mer proaktiv.

– Hele tankegangen tar utgangspunkt i at man tror at man på et tidlig stadium kan skille mellom de som virkelig utgjør en risiko, og de som ikke gjør det. Det problematiske er at man risikerer å ramme mange som ikke ville ha begått en straffbar handling, sier Lomell.

– Terror fører til strengere lover

De fleste europeiske land har skjerpet sin innsats mot terrorisme, men det er landene som har opplevd flest terrorangrep, og da særlig Frankrike, som har gått lengst på tiltakssiden mot terrorisme de siste par årene, sier doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby ved Politihøgskolen.

Han mener det er betenkelig at franskmennene har åpnet for omfattende overvåking uten en rettslig kjennelse i bunn.

– Det er helt vesentlig å finne en balanse mellom samfunnssikkerhet og den enkeltes rettssikkerhet.

Hemmingby sier terrornettverkene tydeligvis er blitt mer bevisste på operasjonell sikkerhet. De vet mye om hvordan vestlig etterretning jobber, og gjennomfører tiltak for å unngå å bli oppdaget.

Utenkelig å straffe planlegging

Tidligere ville vært utenkelig å gå inn for å straffe planlegging på et så tidlig stadium som vi ser i terrorlovgivningen i dag, mener UiO-professor Lomell.

Den som planlegger noe vil ikke nødvendigvis gjennomføre det, påpeker hun. Strafferetten har tradisjonelt innrettet seg mot først å straffe noen når man har kommet så langt som til forsøksstadiet.

– Det er en økende tendens til å utvide feltet for straff, for å forebygge risiko. Men spørsmålet er både om det er effektivt og om det er riktig, sier Lomell.

Wessel-Aas kaller det en inversering av juridiske prinsipper om uskyld, der bevisbyrden nærmest blir dyttet over på den mistenkte.

– Vi beveger oss i retning av å kriminalisere rene intensjoner, tanker. Da blir det fort opp til den mistenkte å bevise at hun ikke tenkte på å begå en fremtidig handling, sier Wessel-Aas.

Slik endrer Europa lovene for å stanse terror

De utbombede restene av en London-buss etter terrorangrepene i den britiske hovedstaden i juli 2005. Foto: Sang Tan / AP / NTB Scanpix

Storbritannia:
Parlamentet skal i løpet av året ta stilling til et lovforslag fra regjeringen som kalles Investigatory Powers Bill.

Den vil pålegge alle som tilbyr telefon og datatjenester å samle data i ett år.

Den åpner blant annet for masseovervåking og for at myndighetene kan hacke seg inn i telefoner og datamaskiner til mistenkte personer og personer som kommuniserer med dem.

En anti-terror- og sikkerhetslov fra 2015 ga myndighetene økt anledning til å hindre folk i å reise til konfliktsoner.

Terrormistenkte som ikke kan straffeforfølges, men som anses som en terrorrisiko, kan underlegges et regime der de ikke får reise fritt og kommunisere med visse personer.

Tre briter som befant seg i Syria, og som ifølge britiske myndigheter var i ferd med å planlegge flere angrep på Storbritannia, ble drept i et britisk droneangrep den 21. august 2015.

En kvinne evakueres fra konsertlokalet Bataclan i Paris etter terrorangrepet i november i fjor. Foto: Thibault Camus / AP / NTB Scanpix

Frankrike:
Etter angrepet mot Charlie Hebdo vedtok Frankrike en lov som åpner for overvåking av terrormistenkte uten en rettslig ordre.

Etter angrepene i Paris som krevde 130 menneskeliv i november 2015, innførte franske myndigheter en unntakstilstand som åpner for ransakinger uten en foregående rettslig kjennelse.

Unntakstilstanden ble også brukt til å plassere miljøaktivister i husarrest og til å hindre motstandere av en ny arbeidsmiljølov til å demonstrere i Paris i mai i år.

Regjeringsbygget i Oslo, 23 juli 2011. Midt i bildet ses hullet som er igjen etter at Anders Behring Breivik plasserte bombebilen der. Foto: KRIPOS / Scanpix

Norge:
Terrorlovgivningen er strammet inn på flere områder de siste årene.

Det er straffbart å planlegge terror – også alene.

Oppfordring til, rekruttering til og opplæring til terrorhandlinger er straffbart.

Å være et aktivt medlem i en terrororganisasjon er straffbart. Å være aktiv betyr å danne, delta i, rekruttere til, og å yte økonomisk eller annen materiell bistand.

Den 1. juli i år trådte en ny lov i kraft som gir opptil seks års fengsel for fremmedkrigere.

Fra og med i sommer har politiet fått utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. Politiet vil senere også få adgang til å drive såkalt dataavlesing.

Politiet etterforsker åstedet etter et terrorangrep i Ansbach i Tyskland i sommer. En selvmordsbomber fra Syria skadet flere mennesker og døde selv under angrepet. Foto: MICHAELA REHLE / X01425

Tyskland:
Den tyske innenriksministeren fremmet i sommer en pakke med nye lover mot terrorisme.

Fremmedkrigere skal miste det tyske statsborgerskapet dersom de også har et annet. Det skal bli straffbart å «promotere» terror.

Det skal gå raskere å deportere kriminelle og folk med falsk id. Det skal gis utvidede fullmakter til overvåkning og ransakning.

Dessuten skal de ansette 4000 flere i politiet og sikkerhetstjenesten og det opprettes en dekkgruppe som skal infiltrere det «mørke nettet» der terrorister og kriminelle kommuniserer og handler våpen.

Har du fått med deg disse gode sakene fra Aftenpostens utenriksredaksjon?

Les mer om

  1. Personvern
  2. Terror
  3. Terrorberedskap
  4. Paris
  5. Tyskland
  6. Jon Wessel-Aas

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Frankrikes statsminister advarer om nye terrorangrep

  2. VERDEN

    Her planla IS en blodig massakre. Så fikk terroristen kalde føtter.

  3. VERDEN

    To menn siktet for tilknytning til terrorangrep i Paris

  4. VERDEN

    Kritisk rapport etter Paris-terroren: Etterretningen sviktet

  5. VERDEN

    Gjerningsmannen i Paris har flere dommer og var allerede registrert som radikal islamist

  6. VERDEN

    Etterforskningen av Bataclan-terroren ferdig etter fire år