Verden

Statsministeren lovet å gå av. Nå har han mer makt enn noen gang.

20. juni var det duket for «hastevalg» i Armenia. Folket og militærets misnøye med statsminister Nikol Pasjinian håndtering av krigen i Nagorno-Karabakh var bakgrunnen.

Folket har talt. Men vil valget løse problemene i Armenia?

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Mye sto på spill da armenere inntok landets valglokaler søndag.

Landet med under 3 millioner innbyggere har vært preget av politisk uro etter den tapte krigen mot Aserbajdsjan i fjor høst. De to landene kjempet om enklaven Nagorno-Karabakh.

Området ligger på grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Siden starten av 1900-tallet har de vært uenige om hvem som har krav på enklaven.

Totalt døde over 6500 mennesker i krigen i høst. Partene la ned våpnene etter at den armenske statsministeren Nikol Pasjinian signerte en fredsavtale i Moskva i november.

Avtalen innebar at han ga tilbake en rekke områder i Nagorno-Karabakh til Aserbajdsjan.

På hjemmebane var ikke det populært.

Mislykket kuppforsøk

Det siste halvåret har tusenvis av armenere krevd at Pasjinian går av. Hæren forsøkte å fjerne ham i et kupp i februar.

Krigens følger var toneangivende for misnøyen:

  • Flere armenere var rasende for at en fredsavtale ble inngått.
  • Mange familier venter fremdeles på økonomisk erstatning for at familiens forsørger døde i krigen.
  • En rekke soldater er fortsatt savnet.

Aftenposten besøkte Nagorno-Karabakh i januar. I hovedstaden Stepanakert lette fortvilte foreldre etter sine barn, som kjempet i krigen.

Jivan Mikaelyan (til høyre) har lett etter sin sønn, som kjempet i krigen, siden november 2020. 19-åringen er fremdeles savnet.

Mangel på svar og hjelp fra regjeringen gjorde at de selv finkjemmet skyttergraver og slagmarker, fortalte de.

Blant dem er Jivan Mikaelyan. Han så på videoer sendt via aserbajdsjanske Telegram-kanaler for å lete etter sønnen. Telegram er en kryptert tjeneste som brukes til å sende meldinger.

I en av videoene lå flere titalls livløse soldater spredt på en slagmark. Han pauset videoen idet kameraet nådde en ung mann. Ansiktet hans var askegrått, øynene lukket. Jivan trodde det var sønnen hans. 19 år gamle Artak.

Armen Asryan, en far som mistet sønnen sin i krigen, stirrer på en video av falne armenske soldater.

Men fra den kornete videoen var det vanskelig å si om liket var sønnen hans. Han dro til den forlatte slagmarken for å sjekke. Da lå ikke kroppen der.

Over åtte måneder senere er sønnen fremdeles savnet. Og Jivan fortsetter å lete.

Lovet å si fra seg makten

Pasjinian adresserte folkets misnøye i mars. Da meldte han sin avgang.

Samtidig sa han at et «hastevalg» ville holdes 20. juni. De siste månedene har han fungert som «midlertidig statsminister».

Søndag ble valget holdt. Nå er stemmene talt.

Resirkulerer maktmenn

Fem kandidater stilte. To av dem lå best an til å vinne, ifølge målinger før valget:

  • Pasjinian selv. Han har sittet med makten siden 2018.
  • Ekspresident Robert Kotsjarjan. Han ledet landet fra 1997 til 2008.
Statsminister Nikol Pasjinian, godt beskyttet av to sikkerhetsvakter.
Robert Kotsjarjan.

Fra 1994 til 1997 styrte han Nagorno-Karabakh. Han er født og oppvokst der.

Kotsjarjans historie i området var ikke nok til å sikre ham flertallet. Da stemmene var talt, satt han igjen med 21 prosent.

Minst 50 prosent av stemmene måtte til for å vinne. Pasjinian sikret flertall med 53.9 prosent.

– Overrasket

Det overrasker seniorforsker ved Nupi, Helge Blakkisrud.

– Meningsmålingene i det siste tydet på en veldig fremgang for Armenias gamle, sterke mann Kotsjarjan. Sånn sett er jeg overrasket over at Pasjinian vant med såpass klar margin, sier han.

Gode nyheter for Putin?

Resultatet kan gi Russlands president Vladimir Putin grunn til å være fornøyd.

Men hvorfor har valget i det lille landet betydning for stormakten? De to landene er tradisjonelt allierte. Likevel vegret Russland seg for å involvere seg for mye i krigen.

Det gjorde ikke Tyrkia, som støttet Aserbajdsjan åpent militært.

Tyrkia og Russlands roller i konflikten gjorde at det en periode lå an til å bli full storkrig i fjellene. Fredsavtalen hindret det. Men den siste tiden har en rekke nye trefninger funnet sted. Det har skapt usikkerhet om hvor varig og sikker freden er.

Kotsjarjan har markert seg som mer prorussisk enn Pasjinian. Likevel kan det være bedre for Russland at statsministeren får beholde makten.

Putin kunne nok fint ha levd med begge kandidatene, mener Blakkisrud.

Men én ting kan telle til Pasjinjans fordel:

– Hans rolle i fredsavtalen. Det binder ham til enigheten som ble oppnådd i Moskva i november i fjor og videre forhandlinger med Aserbajdsjan, forklarer Blakkisrud.

– Man kan tenke seg at Kotsjarjan ville vært tøffere, gitt hans tilknytning til Nagorno-Karabakh.

– Aksepterer avtalen

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse) observerte valget.

De mener valget ble demokratisk gjennomført. Opposisjonen anklager likevel Pasjinian for fusk.

De krever ny avstemming.

– Nå må vi se hvor langt opposisjonen er villig til å gå i å bestride valgresultatet. Men jeg tror det skal det mye til for at de skal komme noen vei med det, sier Blakkisrud.

– Kan Pasjinians seier tolkes som at armenerne aksepterer utfallet av krigen?

– Nederlaget forbindes på mange måter med Pasjinian, svarer han.

– Jeg tenker det sitter langt inne å akseptere det traumatiske krigsnederlaget. Men når valgresultatet ble som det ble, tolker jeg det som at et flertall likevel aksepterer avtalen Pasjinian signerte.

Les også

  1. Armenias statsminister anklager hæren for kuppforsøk

  2. – Det var som å kjempe mot zombier, sier soldaten. Først da han skjøt fienden i hodet, falt de om.

  3. 18-åringene på slagmarken hadde ingen sjanse. Det kan Norge ta lærdom av.

Les mer om

  1. Armenia
  2. Nagorno-Karabakh
  3. Vladimir Putin