I november brøt nye krigshandlinger ut i Vest-Sahara. Med det har en av verdens glemte konflikter blusset opp igjen.

I 1991 forhandlet FN frem en våpenhvileavtale mellom Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario i det okkuperte Vest-Sahara. Siden har striden om det tidligere koloniområdet stått i stampe. En glemt og frossen konflikt. Partene ble aldri enige, men har gjennom nesten tre tiår klart å holde freden.

Fredag 13. november tok freden slutt da Marokko iverksatte en militæroperasjon i Vest-Sahara. Frigjøringsbevegelsen mener nå at våpenhvilen er brutt. Utviklingen gir grunn til alvorlig bekymring, sier en talsperson for FNs generalsekretær.

Hva har utløst oppblussingen?

Bakteppet for militæroperasjonen startet 21. oktober. En gruppe demonstranter fra den lokale saharawi-befolkningen skal ha hindret lastebiler i å kjøre gjennom grenseområdet Guerguerat, som knytter sammen Vest-Sahara og Mauritania. Marokko svarte med trusler om å fjerne demonstrantene med makt.

Og det var nettopp det som skjedde fredag 13. november. Marokkanske soldater entret Guerguerat, et område som i henhold til avtalen fra 1991 skal fungere som en buffersone, og som patruljeres av FN-soldater. Marokkos versjon er at de vil gjenåpne fri flyt av handels- og passasjertrafikk mellom Vest-Sahara og Mauritania.

Polisario mener på sin side at Marokko brøt våpenhvilen ved å gå inn i buffersonen. 19. november hevdet de å ha satt i gang et storangrep mot Marokkos grensemur gjennom Vest-Sahara. Med det har en av verdens glemte konflikter igjen havnet på dagsordenen.

Men hva handler konflikten egentlig om?

1. En strid om et okkupert land

Konflikten om Vest-Sahara har røtter helt tilbake til 1970-tallet, da området var en spansk koloni. Etter at Spania i 1975 trakk seg ut av det som blir beskrevet som Afrikas siste koloni, okkuperte Marokko to tredjedeler av området. De bestemte seg for å bli og har siden bosatt flere hundre tusener marokkanere i Vest-Sahara.

Marokkos narrativ har hele tiden vært at området ble stjålet fra dem av Spania. I dette får de liten støtte. Den internasjonale domstolen i Haag avviste kravet allerede i 1975.

På den andre siden av konflikten står frigjøringsbevegelsen Polisario. De representerer sahawariene, den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara. Bevegelsen kontrollerer den østlige delen av Vest-Sahara, som har fått navnet Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR).

2. Folkeavstemningen som aldri ble noe av

Både Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario hevder å ha krav på hele Vest-Sahara. Og her ligger kjernen av konflikten: En del av våpenhvileavtalen fra 1991 var at det skulle holdes en folkeavstemning om hvorvidt landet skulle bli selvstendig eller innlemmes som en del av Marokko.

Men folkeavstemningen ble aldri gjennomført. Det er spesielt én grunn til det, ifølge Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Det store spørsmålet har hele tiden vært hvem som skal få stemme. Polisario mener at kun den opprinnelige befolkningen skal få stemme. Marokko derimot krever at alle som bor i Vest-Sahara, skal ha stemmerett. Det inkluderer de marokkanske bosetterne, sier han.

Ingen av partene har latt seg rikke. Før spørsmålet om stemmerett er avgjort, er det umulig å gjennomføre en folkeavstemning. For Marokko er det helt greit å la være, ifølge Bøås.

– For dem handler det ikke kun om inntekter fra naturressurser i Vest-Sahara og frie forbindelseslinjer til nabolandene. Marokko hverken kan eller vil ta imot folk av marokkansk avstamning som vil forlate Vest-Sahara dersom området skulle få uavhengighet, sier Nupi-forskeren.

For å beholde kontrollen i de sentrale områdene har Marokko reist en 2000 kilometer lang mur av sand som deler Vest-Sahara i to.

3. En global konflikt

Striden om Vest-Sahara er ikke bare en konflikt mellom Marokko og Polisario. Også Algerie har meldt seg på. Her bor rundt 173.600 flyktninger fra Vest-Sahara, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I tillegg er landet Polisarios viktigste støttespiller. Det er neppe en tilfeldighet.

– Forholdet mellom Algerie og Marokko er allerede komplisert. Algerie fortsetter å huse disse flyktningene, fordi de vet at det irriterer Marokko noe grenseløst, sier Bøås.

Konflikten strekker seg også utenfor Nord-Afrikas grenser. Marokko har nemlig sin nærmeste allierte i Frankrike, som beskytter Marokko i FNs sikkerhetsråd og er også Marokkos inngang til EU.

– Stormaktene har også sikkerhetsinteresser i stabilitet i regionen. De frykter blant annet at en selvstendig stat i Vest-Sahara vil være sårbar og ustabil. Det kan gi grobunn for radikalisme, sier Bøås.

Derfor er den internasjonale appetitten på å finne en løsning liten, tror han. Når man i tillegg har å gjøre med to så fastlåste posisjoner som Marokko og Vest-Sahara, er det begrenset hva FN kan gjøre.

– De siste generalsekretærene har forsøkt å holde konflikten i ro for å unngå en eksplosjon på sin vakt. Underteksten er at folkeavstemningen blir skjøvet på, sier han.

Ser vi starten på en ny krig?

Med unntak av Algerie har frigjøringskampen i Vest-Sahara få støttespillere av betydning. Norge anerkjenner hverken Marokkos suverenitet over Vest-Sahara eller Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). I 2019 uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at «Norge støtter FNs arbeid for en politisk løsning på konflikten i Vest-Sahara». UD fraråder imidlertid norske selskaper å drive næringsvirksomhet i de okkuperte områdene.

Polisarios siste provokasjoner er mest sannsynlig et skrik for sette den glemte konflikten på den internasjonale dagsordenen, tror Bøås. Den andre parten ser imidlertid ut til å være fornøyd med status quo.

– Dersom det kommer en mer militær provokasjon fra Polisario sin side, kan det tenkes at Marokko vil sette i gang et større militært prosjekt i Vest-Sahara. Men i utgangspunktet har ikke Marokko noen incentiver til å foreta seg noe som helst, sier han.

Bøås ser heller ingen grunn til at den internasjonale responsen vil endre seg med det første.

– Marokko er veldig nyttig for både Europa og Frankrike. Så lenge det ikke blir for mye mas, trenger de ikke gjøre så mye for flyktningspørsmålet i Vest-Sahara. Mest sannsynlig vil det være litt støy nå før det legger seg igjen, sier han.