Foto: Gonzalo Fuentes, Reuters/NTB
Verden

Frankrike raser over grov politivold. To hendelser den siste uken har fått det til å bikke over.

Samtidig prøver myndighetene å presse gjennom en ny sikkerhetslov. Den vil begrense retten til å filme politiet.

  • Sofie Grønntun Nissen

Den ikoniske Republikkplassen i Paris har vært utgangspunkt for en rekke store demonstrasjoner og markeringer. Den siste uken var forbipasserende vitne til et ganske annet scenario.

Flere hundre lyseblå telt var satt opp og dannet en provisorisk leir for migranter i hjertet av den franske hovedstaden. Teltene var satt opp av frivillige etter at politiet hadde løst opp en større migrantleir ved en sportsstadion i utkanten av byen.

500 telt var satt opp på Republikkplassen i Paris i protest mot at politiet brøt opp en annen migrantleir forrige uke. Foto: Alexandra Henry, AP/NTB

Men heller ikke på Republikkplassen fikk migrantene være. Mandag kveld ble de igjen drevet ut i gatene i Paris. Videoer dukket fort opp på sosiale medier av fransk politi som hardhendt bryter opp leiren ved hjelp av tåregass og skjold.

Opptakene viser blant annet politimenn som plukker opp telt, noen hvor det fortsatt var folk innvendig, til protester fra migranter og frivillige på stedet, ifølge France 24.

Noen av migrantene ble også jaget gjennom gatene av politiet, skriver The New York Times. Spesielt én video som har fått mye oppmerksomhet. Den viser en politimann som spenner ben på en mann som flykter. Mannen stuper i bakken.

Hendelsen på Republikkplassen har skapt sterke reaksjoner. Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin kalte bildene fra politiaksjonen «sjokkerende» og krevde en full rapport om hendelsen. Franskmenn tok også til gatene for å vise støtte til migrantene og fordømme volden fra politiet.

Det tok ikke lang tid før enda en video begynte å sirkulere i sosiale medier og sendte en ny sjokkbølge gjennom Frankrike. Videoen viser tre politimenn som brutalt banker opp musikkprodusenten Michel Zecler i hans studio i Paris.

Zecler var på vei tilbake til studioet sitt lørdag kveld da politiet oppdaget ham uten munnbind, skriver The Guardian. De tre offiserene fulgte ham inn i studioet, hvor de sparket og slo ham med batonger. Deretter sendte de tåregass inn i rommet. Politimennene skal også ha kommet med rasistiske kommentarer.

Tirsdag morgen publiserte nyhetsbyrået Loopsider en rapport på hendelsen:

Musikkprodusenten Michel Zecler ble brutalt banket opp av tre politimenn. Landets innenriksminister Gérald Darmanin har beordret politifolkene suspendert og en etterforskning er iverksatt. Foto: Mazava music production/AP

Fredag ble de fire politifolkene hentet inn til avhør, skriver nyhetsbyrået AFP.

Påtalemyndigheten har startet etterforskning av hendelsen. President Emmanuel Macron er en av mange som har reagert på det som skjedde med Michel. En talsmann for presidenten sier at Macron ble meget sjokkert da han så bildene.

Ny lov begrenser retten til å filme politiet

Denne ukens hendelser er bare to av mange eksempler på vold og brutalitet fra fransk politi. Ofrene er ofte ikke-hvite folk.

Men samtidig som folk demonstrerer i gatene mot politivold, er Frankrikes nasjonalforsamling i gang med å utarbeide en sikkerhetslov som begrenser retten til å filme politiet. Loven vil forby deling av bilder og videoer av politimenn som har «mål om å gjøre skade» eller har en «ondsinnet hensikt».

Loven ble tirsdag vedtatt med 388 mot 104 stemmer i underhuset i den franske nasjonalforsamlingen. Den skal behandles av Senatet i januar.

Regjeringen argumenterer for at loven er nødvendig for å beskytte politiet. Den innebærer at bilder av politiet som publiseres i pressen eller på sosiale medier må gjøres uskarpe slik at betjentene ikke kan identifiseres.

Tusenvis av mennesker tok til gatene i helgen for å demonstrere mot den nye sikkerhetsloven. Tirsdag ble den vedtatt i den franske nasjonalforsamlingen. Foto: Christophe Ena, AP/NTB

Franske medier og menneskerettighetsorganisasjoner mener loven vil forhindre journalister fra å gjøre jobben sin og dokumentere overgrep fra politiet. Både Amnesty International og Reporters Without Borders (RSF) sier loven er vag og vil være åpen for tolkning. De frykter den kan misbrukes av politiet og true ytringsfriheten.

Bekymringen deles også av Europakommisjonen, som mandag understreket hvor viktig det er at journalister kan jobbe fritt og under sikkerhet.

Økende debatt om politibrutalitet

Fransk politi har flere ganger vært i søkelyset de siste årene, mye på grunn av en rekke hendelser som er fanget på film og delt på sosiale medier. Da «de gule vestene» dukket opp i 2018, ble debatten om politibrutalitet i økende grad brakt på banen. Flere ganger brukte politiet tåregass mot demonstrantene.

I kjølvannet av drapet på George Floyd i USA, meldte også Frankrike seg på bølgen av protester mot politivold og rasisme som i sommer spredte seg til Europa. Samtidig ble tre franske politimenn tiltalt for drapet på leveringsbudet Cedric Chouviat, som forbipasserende fanget på video. I likhet med George Floyd, ble også Chouviat kvalt til døde.

Kritikerne mener den nye sikkerhetsloven vil gjøre det vanskelig å dokumentere slike overgrep. David Dufresne, en fransk forfatter og filmskaper som har dekket politivold i flere år, laget i 2019 en dokumentarfilm om de gule vestene.

– Min film ville ikke vært mulig å lage under denne loven. Disse bildene er viktige for at ofre for urett kan søke rettferdighet, sier Dufresne til avisen The Local.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Politivold

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    37 politifolk skadet i voldsomme demonstrasjoner i Frankrike

  2. VERDEN
    Publisert:

    Fire politibetjenter siktet etter voldshendelse

  3. VERDEN
    Publisert:

    Varsler demonstrasjoner i Frankrike etter lærerdrap

  4. VERDEN
    Publisert:

    Terrorangrepet utenfor Paris: Tenåring ba elever peke ut læreren før han angrep med kniv

  5. VERDEN
    Publisert:

    Læreren viste Muhammed-karikaturer i timen. Fredag ble han halshugget utenfor Paris.

  6. VERDEN
    Publisert:

    «Jungelen» ble jevnet med jorden. Nå setter tusenvis av migranter seg i småbåter for å krysse kanalen.