Verden

Lenge var soldatene stille. Nå snakker to av dem åpent om massemordet.

Angrepet mot rohingyaene i 2017 omtales som et folkemord. For første gang forteller to myanmarske soldater om de grusomme handlingene de ble beordret til å gjøre.

Ti rohingyaer ble bedt om å sitte på knærne mens myanmarske soldater truet dem med geværer i september 2017. Alle de ti mennene skal ha blitt drept like etterpå, ifølge Reuters. Nå forteller to regjeringssoldater om tilsvarende angrep i andre rohingya-landsbyer.
  • Kari Mette Hole
    Journalist

Myo Win Tun ser inn i kameraet og forteller rolig om ordren han fikk høsten 2017:

– Skyt alle du ser og hører!

Den tidligere soldaten for det myanmarske militæret, kalt Tatmadaw, sier i videoopptaket at han var med på en massakre av 30 rohingyaer. De døde kroppene skal ha blitt kastet i en massegrav.

Rohingyaene er en hovedsakelig muslimsk folkegruppe som lenge har holdt til i det nordvestlige Myanmar. I august 2017 jaget regjeringssoldater mesteparten av befolkningen ut av landet og inn i nabolandet Bangladesh.

FN og andre menneskerettighetsorganisasjoner har fordømt angrepene som et folkemord.

Det er første gang medlemmer fra det myanmarske militæret åpent forteller om hva de gjorde den høsten.

Les også

«Så fort viruset kommer seg inn hit, kan det smitte oss alle. Vi har ingen steder vi kan dra.»

Filmet intervjuene i juli

Det er to tidligere soldatene Myo Win Tun og Zaw Naing Tun som nå står frem i et videoklipp. De forteller om massehenrettelser, voldtekter og utslettelser av hele landsbyer i delstaten Rakhine.

Den amerikanske avisen The New York Times var først ute med å omtale videoklippet, som skal ha blitt filmet i juli av opprørsgruppen Arakan Army. Denne gruppen kjemper mot det myanmarske militæret i Rakhine.

Myo Win Tun er en av de to soldatene som nå står frem.

Menneskerettighetsorganisasjonen Fortify Rights har analysert opptaket og konkludert med at soldatenes uttalelser stemmer overens med deres egne funn, ifølge CNN.

– Vi utslettet omkring 20 landsbyer, sier Zaw Naing Tun i klippet.

Også han forteller om å bli beordret til å drepe alle kvinner, menn og barn han kunne se, og om å dumpe likene i massegraver.

Les også

Telenor anklages for å hjelpe Myanmars regjering med sensur

Avviser folkemord

Rohingya-befolkningen har i flere tiår blitt forfulgt og nektet statsborgerskap i landet. Situasjonen tilspisset seg da opprørsgruppen ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) gikk til angrep på flere sikkerhetsposter i Rakhine. Regjeringsstyrkene svarte med kraftige motangrep.

Flere hundre landsbyer ble jevnet med jorden under angrepene i august og september 2017. Nesten hele rohingya-befolkningen har nå flyktet til nabolandet Bangladesh.

I løpet av høsten 2017 ble tusenvis av rohingyaer drept, ifølge organisasjonen Leger uten grenser. Flere hundre landsbyer ble brent ned til grunnen og rundt 740.000 rohingyaer flyktet over grensen til Bangladesh. Der lever de fortsatt i overfylte flyktningleirer.

Myanmar, med landets leder Aung San Suu Kyi i spissen, har hele veien avvist at det er begått folkemord mot rohingyaene. Den tidligere fredsprisvinneren har nektet å fordømme handlingene. Hun har omtalt militæroperasjonen som «anti-terrorvirksomhet».

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har startet en etterforskning av hva som skjedde med rohingyaene i Myanmar høsten 2017.

Les også

Slik forsvarer Aung San Suu Kyi Myanmar mot anklagene om folkemord

Skal være fraktet til Haag for avhør

Handlingene de to ekssoldatene forteller om har ikke vært mulig å ettergå eller verifisere, ifølge The New York Times.

Det er også uklart hvorfor de to myanmarske soldatene snakker ut om krigsforbrytelsene eller hvordan de havnet hos opprørsgruppen Arakan Army.

Rundt en million rohingyaer oppholder seg nå i flyktningleiren i Cox’s Bazar i Bangladesh. Leiren er verdens største.

De to mennene skal nå være fraktet til Haag i Nederland, der de skal avhøres av ICC.

– Dette er en veldig interessant utvikling i saken, mener Marte Nilsen, religionshistoriker og forsker ved PRIO (institutt for fredsforskning).

– Hvis det er sånn at disse soldatene er i Haag og man får gjort skikkelige avhør av noen som har vært med på aksjonen, så er det unikt. De myanmarske soldatene er godt trent i å holde tett, det har vært lite desertører tidligere. Nå vil vi kunne få mer klarhet i hvor saken ligger, sier hun.

Nilsen understreker at det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til om de to soldatene tilstår av egen vilje eller på manuskript fra opprørsgruppen.

Les også

Først måtte Telenor stenge mobilnettet. Så dukket det opp bilder av forslåtte og døde innbyggere.

Vanskelig å dømme noen for folkemord

I fjor stevnet Gambia inn Myanmar til den internasjonale FN-domstolen (IJC) i Haag for folkemord. Så langt har domstolen gjennomført høringer, men ikke opprettet sak. FN-domstolen har heller ikke sanksjonsmuligheter for land som dømmes.

I den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan derimot enkeltpersoner dømmes for krigsforbrytelser, forklarer Nilsen. Det skjedde for eksempel etter Jugoslavia-krigen. Men veien til å få noen dømt for overgrepene mot rohingyaene i Myanmar, er lang, påpeker hun.

Det er altså begrenset hva sakene i de internasjonale domstolene kan føre til. Men PRIO-forskeren mener likevel at det er viktig at det settes fokus på Myanmar-saken. Hun tror at innrømmelsen fra de to soldatene har en betydning.

– Militæret har kategorisk nektet for at de har gjort noe ulovlig, og dette reiser tvil ved det. Mange i befolkningen i Myanmar har trodd på den fortellingen militæret har kommet med. Det er også mange som mener at rohingyaene ikke hører hjemme i Myanmar. Mange har nok ikke trodd på omfanget av det som skjedde i 2017. Men en sak som dette vil gjøre at diskusjon kommer opp igjen, sier hun.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Rohingya
  3. Aung San Suu Kyi