Verden

– Selvsagt er det aller verst når mennesker mister livet. Men så kommer alt det andre.

Den humanitære krisen i Gaza var allerede på bristepunktet. Så kom havet av raketter.

De pågående angrepene i Gaza har gått hardt over infrastrukturen.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

«10 ... 15 ... 20 ... 50». Najla Shawa forsøkte å telle eksplosjonene fra bombene som raste rundt henne og familien tirsdag kveld.

Hun bor på Gazastripen. De siste 12 dagene er området med to millioner innbyggere daglig blitt truffet av raketter og bomber fra det israelske forsvaret.

Tirsdag kveld var angrepene konstante. For Shawa glir dagene over i hverandre i flommen av grusomheter hun hører om fra familie og venner. Samtidig prøver hun å holde en viss rutine for sine fire og seks år gamle døtre.

Derfor legger hun døtrene før angrepene trappes opp om kveldene. Håpet er at de vil sove gjennom smellene, forteller hun til Aftenposten.

Likevel våknet de natt til onsdag av rakettenes drønn. Seksåringen så på Shawa. «Mamma», sa hun. «Legg hendene dine over ørene mine så jeg ikke hører eksplosjonene».

Det gjorde Shawa. Men da hun fjernet hendene, fortsatte kampen for overlevelse.

Najla Shawa bor i Gaza med mannen sin og to døtre på fire og seks år.

Krisen forverres

Den humanitære situasjonen på Gazastripen har vært kritisk i lang tid. Før bombene begynte å falle var:

  • 80 prosent av befolkningen avhengig av nødhjelp, ifølge tall fra FN.
  • 68 prosent levde uten matsikkerhet, ifølge tall fra Verdens Matvareprogram (WFP).

Hvordan konflikten har påvirket tallene, er uklart. Men krisen kan gjøre situasjonen langt verre, advarer WFP.

Ytterligere 160.000 mennesker kan havne i matmangel dersom de ikke umiddelbart får hjelp, meldte organisasjonen denne uken.

FN ber om at mer nødhjelp når inn til Gazastripen. Det er lettere sagt enn gjort.

Årelang blokade

Årsaken er en årelang blokade inn til Gazastripen fra Israel og Egypt.

I 2007 raste konflikten om Gazastripen mellom de politiske partiene Fatah og Hamas. Det endte med at Hamas tok kontroll over området.

Det var hverken Egypt eller Israel fornøyde med. Derfor innførte de en blokade.

I årene etter har det ifølge FN:

  • Blitt vanskeligere for organisasjonens hjelpearbeidere å få tilgang til Gaza.
  • Færre varer når inn til området. Israel kontrollerer grensen og hva som sendes inn.
  • Fiskere har tilgang til en tredjedel av områdene de har krav på, ifølge tidligere avtaler.

Den pågående konflikten gjør situasjonen kritisk, advarer FN.

Sykehusene mangler utstyr

Etter at bombingen startet for fullt 10. mai, er:

  • 230 mennesker drept på Gazastripen. 65 av dem er barn. I Israel er 12 mennesker drept.
  • 72.000 palestinere i Gaza drevet på flukt. 22 sykehus og klinikker er ødelagt, ifølge en uttalelse fra helsedepartementet.

Doktor Adnan Albursh jobber som lege på Shifa, det største sykehuset på Gazastripen. Da Aftenposten snakker med ham torsdag formiddag, er han ferdig med en 24 timer lang vakt.

Selv på sykehusene som fungerer, er situasjonen kritisk, forteller han:

– Vi mangler store mengder utstyr. Vi må jobbe med det vi har.

Bildet er tatt 14. mai 2018. Da pågikk kamper mellom Gaza og Israel langs grensen. Bildet ble tatt under en 24 timer lang vakt. Albursh sier situasjonen på sykehuset de siste 10 dagene minner om det slik den var i 2018.

Amputerer på barn

Strømmen av pasienter som havner på operasjonsbordet i løpet av vakten, er konstant. En av dem var en 11 år gammel jente. En vegg falt over henne da huset ble truffet i angrepene.

Albursh og kollegene måtte amputere benet hennes.

– Hun var en nydelig jente. Nå må hun leve resten av livet sitt med ett ben, forteller Albursh.

– Det er et enormt psykisk press når vi opererer barn. Vi føler at det er våre egne døtre og sønner.

Flere av legenes familiemedlemmer er allerede drept. En av kollegene til Albursh mistet sin far, mor, to sønner og en datter i bomberegnet. Nå har han kun en sønn igjen.

Albursh snur kameraet mot sine egne barn. En ung gutt og en ung jente står på balkongen og tegner. De holder dem opp mot kameraet. Trær og blomster er skissert på arkene.

– Jeg prøver å få dem til å tenke på noe annet enn situasjonen vi er i, forteller Albursh. Blikket flakker opp mot himmelen.

– Hører du den lyden? Nå bomber de igjen.

Mangler bomberom

Når bombealarmen høres, er det ingen umiddelbare steder å søke tilflukt.

For øyeblikket går rundt 600.000 barn glipp av undervisning. Flere av skolene i Gaza er enten skadet i angrepene eller gjort om til tilfluktsrom.

Der er det trangt med plass, og tilgang på faktisk trygghet er en fjern virkelighet.

– Husk at her i Gaza er det ingen bomberom. Det er ingenting som beskytter på disse stedene. Det er bare plass til å ha mennesker der, sier Najla Shawa.

– Ikke hatt vann på mange dager

Selv jobber hun til vanlig som hjelpearbeider.

– Situasjonen er grusom, forteller hun.

Infrastrukturen i området er også skadet i angrepene. Det går hardt ut over innbyggernes daglige liv.

Shawa og familien har nå tilgang til elektrisitet mellom to og tre timer om dagen. Før var tallet åtte. Rør som gir vann til 800.000 innbyggere, er ødelagt. Derfor har mange mistet tilgangen.

Palestinske arbeidere reparerer en ødelagt vannpipe sør på Gazastripen, 19. mai 2021. Rørene ble truffet under et israelsk luftangrep.

Så langt har Shawas familie fremdeles vann. Men hun frykter det kan forsvinne når som helst.

– Flere av vennene mine har ikke hatt vann på mange dager, fortsetter hun.

Shawa og familien eier en leilighet i denne boligblokken. Den ligger to minutter unna der de selv bor nå, men det er for risikabelt å dra dit. Flere av vennene deres som bodde der, har måttet flykte.

Løsningen for mange er å kjøpe av gateselgere, som leverer på døren. Det er langt fra ideelt.

I beste fall er leveransen risikabel å gjennomføre, opplyser Shawa. I verste fall er det så farlig at vannet ikke når frem.

Livet etter døden

Den humanitære situasjonen var ille før koronaen kom, forklarer Shawa. Nå forverres den av infrastrukturen som jevnes med jorden.

– Jordbruket skades. Butikker er nedbrent. Du kan ikke se for deg hvor mange mennesker som er påvirket av denne krisen. Ikke bare drept, sier hun.

– Selvsagt er det aller verst når mennesker mistet livet. Men så kommer alt det andre. Folk her var allerede fattige.

Å reparere skadene, vil ta flere år, spår hun.

Les også

  1. Vi har lover som skal beskytte sivile i krig. Det hjelper Gaza fint lite, mener folkerettsekspert.

  2. En «feilmelding» kan ha lokket Hamas ned i underjordiske tunneler. Så angrep Israel.

Les mer om

  1. Gaza
  2. Palestina
  3. Israel
  4. FN
  5. Konflikt