Statsministeren sparket og parlamentet stengt. Ekspert avviser statskupp.
Nå er det innført portforbud etter voldelige koronaprotester. Men Tunisia-ekspert Joachim Nahem tror ikke landet er på vei mot et mer autoritært styre.
– De gjør ikke noe. Hvordan kan ni ministre styre landet og ikke gjøre noe, sier én av demonstrantene til TV-kanalen Al Jazeera.
Uroen i Tunisia blir av flere medier omtalt som den største krisen siden opptøyene under den arabiske våren i 2011. Situasjonen omtales nå som uklar, også for landets innbyggere.
Søndag sparket president Kais Saied statsminister Hichem Mechichi etter langvarig politisk strid. Han stoppet også parlamentets arbeid i 30 dager. Nå skal han selv utnevne en ny statsminister.
– Grunnloven tillater ikke at parlamentet kan oppløses, men den åpner for at arbeidet kan suspenderes, sa president Kais Saied i en TV-sendt tale søndag.
Afrika ligger langt etter med vaksineringen. Forsker mener det er to grunner til å fordele vaksiner mer rettferdig.
Sterke reaksjoner
Saieds politiske motstandere, i parlamentets største parti Ennahda, kaller presidentens maktgrep for et kupp. Presidentens opptreden har også ført til sterke reaksjoner i land i den arabiske verden. Og EU oppfordrer nå alle politiske aktører i landet til å respektere grunnloven og unngå vold. Det hvite hus ønsker å vite mer om situasjonen, men uttrykker bekymring.
– Det går som et kupp, det snakker som et kupp og har på mange måter den fremtoningen, sier Max Gallien til Al Jazeera.
Han er ekspert på regionen og arbeider ved Universitet i Sussex. Gallien tviler på støtten i presidentens grep har i grunnloven. Presidenten slo tilbake mot kuppmeldingene mandag kveld.
Den økonomiske situasjonen i landet og regjeringens håndtering av koronapandemien har satt sinnene i kok. Landet har blant verdens høyeste smittetall. Bare land som Spania, England og Botswana kan vise til vesentlig verre smittetrykk. Samtidig har økonomien gått stadig dårligere i landet.
Presidentens trekk utløste først jubelscener blant flere tusen mennesker som trosset koronaforbudet da de samlet seg i gatene.
Mandag var det imidlertid sammenstøt mellom rasende demonstranter og politiet foran den stengte parlamentsbygningen i Tunis.
Ifølge Al Jazeera har president Saied nå også meldt at han skal fjerne forsvarsministeren og justisministeren i landet. TV-kanalen Al Jazeera meldte selv at politiet stormet kontorene deres i landet mandag.
Tror ikke på revolusjon
Tunisia-ekspert Joachim Nahem, som tidligere har jobbet for FN i landet, mener det er feil å kalle dette et kupp. For presidenten sitter allerede ved makten. Han tror heller ikke at presidentens grep er et steg i retning av et mer autoritært styre i landet.
– Folk er frustrert over koronasituasjonen og først og fremst den økonomiske situasjonen. Man skal ikke se bort fra at dette er populært grep blant menn og kvinner i Tunisia, sier Nahem, som er partner i analyse- og rådgivingsselskapet The Governance Group.
Nahem, som har fulgt landet tett i 15 år, peker på at presidenten er regnet for å være en mann av folket. Han har ikke vært en del av den etablerte makteliten. Den tidligere juristen kom til makten i 2019 og har ikke tilhørt et politisk parti.
Nahem peker også på at presidentens største politiske motstander, partiet Ennahda, er upopulære blant dem som ikke stemmer på dem. De har derfor ikke den brede støtten i folket nå.
– Jeg tror ikke dette vil føre til en revolusjon slik vi har sett tidligere i Tunisia. Jeg tror de har kontroll på det, sier Nahem.
Tunisia er blitt sett på som en enslig suksesshistorie etter opptøyene i 2011. Da spredte den såkalte arabiske våren seg til flere land i Nord-Afrika og Midtøsten. Men siden diktatoren Ben Ali mistet makten, har landet vært preget av uro og politisk ustabilitet.
– Mange kriser
Terrorangrepet på vestlige turister i 2015 har også preget turismen i landet. Det har gitt ringvirkninger. Nahem er usikker på om den siste krisen er den største siden den arabiske våren.
– De har hatt en rekke kriser siden de ble et demokratisk land. De har hatt mange regjeringer og mange løfter er blitt gitt uten at de er innfridd. Det er litt av arven etter den arabiske våren at folk trekker til gatene. Det som er forskjellen denne gang, er at presidenten har avsatt statsministeren, sier Nahem.
Hvordan fredsprisvinnerne fra 2015 i den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» reagerer, er også et åpent spørsmål. De skal være en slags ventil som kan skape dialog når det er krise i landet.
– De skal komme frem når man skal løse kriser. De har ennå ikke kommet ut. Jeg tviler på at de vil legge seg opp i dette, sier Nahem.
