Verden

Vinmarkene i Champagne er ribbet. Årets krise blir trolig ikke et engangstilfelle.

Bildet viser hvordan vingårdene i landsbyen Mareuil-sur-Ay midt i Champagne lå brakk i april.

Hele avlinger er gått tapt. Klimaendringer truer med å endre vinkartet over verden.

  • Øystein Tronsli Drabløs
    Journalist

Vinprodusentene i Champagne sliter. Frostnetter i vår og sommerens voldsomme regnvær i Europa har ført til at opp mot halvparten av årets drueavling kan gå tapt.

– Jeg kom hjem derfra i forrige uke. Regnværet har bare fortsatt, og mange steder er det kritisk. Flere av vinmarkene var helt ribbet.

Det sier Christopher Moestue, produktdirektør i egeneid vinimportør, Moestue Grape Selections.

Interesseorganisasjonen Comité interprofessionnel du vin de Champagne (CIVC) er i krisemodus.

– Det er helt forferdelig. Regnet kom akkurat da vi trengte varmt og tørt vær, sier visepresident Maxime Toubart i CIVC til Reuters.

Det som ødelegger druene, er soppsykdommen meldugg. Den har angrepet druene, som det fra før var langt færre av etter flere frostnetter i vår.

Varmt vær og sommerens ekstremregn har skapt drømmeforhold for sykdommen og er blitt et mareritt for vingårdene. Rundt en fjerdedel av det berømte vindistriktets 35.000 hektar er nå rammet, ifølge CIVC. På enkelte gårder er hele avlinger blitt ødelagt.

Christopher Moestue er ofte i Champagne. I år har han sett hvordan frost og soppsykdom etter mye nedbør har herjet vingårdene.

Håper på dårlig årgang

Vinjournalist Merete Bø i Dagens Næringsliv tror ikke en lignende katastrofe har rammet regionen siden 1967. Årgangen 2021 blir mager, sier hun.

– Vi får nesten håpe at årgangen ikke er god. For hvis druene er gode og vinproduksjonen liten, vil prisene gå opp, sier hun.

Til tross for den pågående krisen sprudler det for produsentene i Champagne rent økonomisk. Til det franske vinmagasinet Vitisphere sier flere bransjeaktører at champagneindustrien har hatt sitt beste halvår salgsmessig noensinne. Et år med dårlig vinproduksjon kommer ikke til å sette kork på den flyten.

Årsaken er at den store majoriteten av all champagne er såkalt «non-vintage», en blanding av ulike årganger, forklarer Merete Bø.

– Det er det ingen andre vinprodusenter som kan ta seg luksusen med å gjøre. Men fordi Champagne historisk sett har vært et så kaldt område, har de vært nødt til det for å produsere vin hvert år, sier hun.

Christopher Moestue tror årets katastrofeavling blir reddet av årgangene produsentene allerede har i kjelleren.

– Men prisene går i hvert fall ikke ned som følge av dette, sier han.

Senior produktsjef Arnt Egil Nordlien i Vinmonopolet forventer ikke store endringer i champagneimporten til Norge.

Problemet er at årets krise trolig ikke blir et engangstilfelle. EU venter flere flommer og mer ekstrem nedbør på grunn av høyere temperaturer i årene som kommer.

Global oppvarming gir og tar

Før soppen kom var rundt 30 prosent av årets drueavling allerede skadet av vårfrost. En plutselig periode med kulde ødela druer som hadde begynt å modne rekordtidlig på grunn av milde vårmåneder.

Totalt mistet Frankrike en tredjedel av vinproduksjonen på grunn av frosten. Landbruksminister Julien Denormandie kalte det den største landbrukskatastrofen på denne siden av årtusenskiftet.

President Emmanuel Macron delte i april et bilde av franske vingårder som hadde tent fakler rundt druene som beskyttelse mot frosten:

– Champagne er såpass stort at de får mest oppmerksomhet når dette skjer. Men at druene blomstrer på grunn av tidligere vår og blir rammet av plutselige temperaturfall og frost, er blitt hyppigere over hele Europa de siste tiårene, sier Merete Bø.

Katastrofen kom etter at Champagne, som ligger nord i Frankrike, har tjent på økende temperaturer i flere år, ifølge Bø.

– Årgangschampagne var noe som tidligere bare ble laget kanskje én gang i tiåret. Nå har det skjedd rundt annethvert år på grunn av global oppvarming, sier hun.

Ifølge Moestue er Champagne i ferd med å bli et område der flere bønder tenker økologi. Det gjør dem mer sårbare i møte med unormale værforhold og sykdommer som meldugg.

– Disse bøndene bruker beskyttende sprøytemidler som ikke suges opp i selve planten. Da skylles middelet av i regn, sier Moestue.

DNs vinjournalist Merete Bø.

Det globale vinkartet endres

Klimaendringer skaper problemer for vinindustrien over hele verden. I USA har tørke og skogbranner skadet vinproduksjonen. I Europa forskes det på hvordan vinproduksjonen kan tilpasses ekstremvær som følger med klimaendringene.

I Tyskland ble det eksklusive og lille vindistriktet Ahr tatt av flom i sommer.

Og det er ikke bare produksjonen som påvirkes. Varmere temperaturer endrer også selve druene og vinens karakter. Raskere modning betyr mer sukker og dermed mer alkohol i vinene. Syrenivå og farge kan også endre seg med druene.

Christopher Moestue så selv hvordan ulike druesorter ble påvirket av krisen i Champagne. Marne-dalen, der det i hovedsak dyrkes blå pinot noir-druer, virket hardere rammet av soppsykdommen enn resten av regionen, sier han.

– Mitt inntrykk var at gårdene som produserer den hvite chardonnay-druen hadde hatt mindre problemer, sier Moestue.

Konsekvensene av sykdom og ekstremvær rammer også skjevt økonomisk. Kanskje særlig i Champagne.

– Det er ikke synd på de store champagnehusene. De er de siste som bukker under, sier Merete Bø.

Verre er det for de mindre bøndene som produserer vin på egen hånd. En småbonde som produserer 50.000 champagneflasker i året, har langt mindre fra kjelleren å leve på enn Möet & Chandon, som produserer rundt 28 millioner flasker i året.

– For de små er det veldig kjipt å miste en hel årgang. Med frost og sykdom, mister du halve årsinntekten din på bare en kveld eller to, sier Bø.

Les også

  1. 98 prosent av øya er blitt borte. Nå må supermakten gi etter for naturkreftene.

  2. Flere styrtbyger og mer regn i vente. Slik kan Bislett se ut i ekstremvær.

  3. Kristian Fredheim (31) vil forstå vin. Det er én utfordring: Han drikker nesten ikke alkohol.

Les mer om

  1. Vin
  2. Global oppvarming
  3. Pris
  4. Ekstremvær