Verden

Erklærer unntakstilstand i New York: Skytevolden nesten doblet på et år

Guvernør Andrew Cuomo holder en pressekonferanse der han erklærer de siste årenes økning i skytevold som en nødssituasjon, og lanserer flere tiltak for å motvirke dette.

Drap og skytevold har økt kraftig i USA under pandemien. Eksperter er uenige om årsakene.

  • Mikkel Ihle Tande
    Journalist

2021 ser ut til å kunne bli et av de voldeligste årene i USA på to tiår. Fra 2019 til 2020 økte drapsraten i storbyer med 30 prosent. Så langt i år har den økt med nye 24 prosent.

I New York ble 1500 skyteepisoder registrert i 2020, nesten en dobling fra året før. Tallet fortsetter å øke i 2021: Hittil i år er 886 personer blitt skutt.

Tilsvarende økninger finnes over hele landet, spesielt i byer som Portland, Oregon, Philadelphia og Los Angeles.

Denne uken holdt Andrew Cuomo, guvernøren i delstaten New York, en pressekonferanse. Der erklærte han unntakstilstand og lanserte en plan for å håndtere økningen i drap og skytevold.

Planen innebærer blant annet:

  • 1,2 milliarder kroner til forebyggingstiltak i de mest utsatte lokalmiljøene.
  • Strengere våpenkontroll.
  • Mer presis datainnsamling om skytehendelser.
  • Tiltak for å hjelpe ofre for skytevold å saksøke våpenprodusenter.
  • I tillegg lanseres det et sommerjobbprogram for risikoutsatt ungdom.

Ifølge Coumo er en slik erklæring for skytevold den første av sitt slag i USA, skriver The New York Times.

Peker på budsjettkutt

Flere mulige årsaker er blitt trukket frem.

Lokale myndigheter i New York viser til at det under pandemien har vært en økning i ulikhet, arbeidsledighet og salg av skytevåpen.

I etterkant av drapet på George Floyd sommeren 2020 har også mange politidistrikter fått mindre å rutte med, skriver avisen Wall Street Journal. I flere byer som er styrt av demokrater, har aktivister tilknyttet blant annet Black lives matter-bevegelsen fått gjennomslag for sine krav om å kutte i bevilgningene til politiet.

Aktivistene har «Defund the police» som et fremtredende slagord.

I fjor sommer ble 258 amerikanske politibyråer spurt av Police Executive Research Forum, en tenketank i Washington DC, om budsjettkutt, ifølge Wall Street Journal.

Nesten halvparten sa at budsjettene deres var kuttet eller sannsynligvis ville bli kuttet. I år har imidlertid mange politidistrikter fått sine budsjetter økt igjen, slik Cuomo nå gjør i New York.

President Biden har også nylig inkludert tiltak for økt sikkerhet mot skytevolden, som ansettelsen av flere politibetjenter, i en covid-19-redningspakke på over 3000 milliarder kroner.

Mener Trump har bidratt

Deborah Kitchen-Døderlein tror ikke økningen i skytevold har en sammenheng med «Defund The Police»-kravet. Hun er førsteamanuensis i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo.

– De fleste steder har ingenting skjedd med budsjettene. De stedene hvor det har skjedd en endring, er dette i startfasen, sier Kitchen-Døderlein.

Kampanjen har hatt større påvirkning på politikk enn på skytevold, tror hun. Hun mener hensikten med kampanjen er å omdirigere offentlige midler for blant annet å øke kompetansen på psykisk helse.

– Hva tror du er årsakene til økningen i skytevold?

– Jeg tror Trump oppildnet «hvit makt»-tilhengere ved å spre et narrativ om at demokratene vil ta alles våpen, og at de derfor må forsvare seg, sier hun.

Førsteamanuensis Deborah Kitchen-Døderlein kobler den økte skytevolden til «hvit makt»-militser.

Hun mener tankegodset til høyreekstreme militser er blitt mer stuerent under Trumps presidentperiode. Dette tror hun kan ha bidratt til å normalisere voldsbruk.

– Det rapporteres om økt vold i svarte nabolag, mener du disse militsgruppene er ansvarlige for det også?

– Det varierer. Det kommer an på hvilke nabolag det er snakk om. I gettoer er det et generelt problem med rusmidler, håpløshet og fattigdom. Det kan man ikke gi militsgruppene skylden for, selv om styrkingen av militsgruppene og republikanernes ønske om å myke opp våpenlovene kan gjøre følelsen av håpløshet verre, sier hun.

Ser en sammenheng med Floyd-saken

USA-ekspert Jan Arild Snoen er uenig i at «hvit makt»-militser er en betydelig årsak økningen i skytevold.

Han tror i stedet at Floyd-saken har ført til et press på politiet som har gjort at de har kommet på defensiven, blant annet som følge av kutt i budsjettene enkelte steder.

– For det første er politiet mindre til stede for å oppklare kriminalitet. For det andre blir politiet mer forsiktig og nølende for å gripe inn på samme måte som før, sier Snoen.
Han påpeker at hvis politiet blir mindre aggressive, fører dette til en positiv effekt ved at det blir mindre maktmisbruk fra politiets side.
Det negative er imidlertid at kriminelle kan oppfatte at nå er det fritt frem, tror han.

USA-ekspert Jan Arild Snoen tror uroen etter drapet på George Floyd er en stor årsak til økningen i skytevold.

Snoen trekker også frem pandemien som en mulig årsak. Men han tror først og fremst at uroen etter drapet på Floyd har bidratt til en økning i salg av skytevåpen.

– Det vi har sett det siste året, er at skyting på åpen gate har kommet tilbake i bysentre som New York og Washington. Og det er ikke bare relatert til gjengkriminalitet. Det er denne formen for vold som skremmer folk aller mest, tror Snoen.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Biden hadde gitt 3000 milliarder kroner til økte sikkerhetstiltak mot skytevolden. Det er feil. Dette er nå rettet til at dette formålet er en del av en covid-19-krisepakke på totalt 3000 milliarder.

Les mer om

  1. USA
  2. Skyting
  3. Vold
  4. George Floyd