Hva skjer når Taliban tar over hjemmet ditt?

36-åringen vil ikke vite hva svaret på spørsmålet er. Nå leder Zulfiqar Omid sin egen geriljahær.

Statisk skurring skar gjennom luften. En velkjent lyd fra den lokale moskeen. Et løfte om at en beskjed er i ferd med å komme.

Men noe var galt. Klokken var ikke i nærheten av bønnetid. Stemmen som messet fra høyttalerne var ikke kjent. Og ordene som ble lest opp, hadde lite å gjøre med hvordan de lokale innbyggerne praktiserer troen sin:

«Jenter kan ikke lenger gå til skolen. Kvinner kan ikke gå til marked uten menn. Kvinner må gå med burka. Menn kan ikke barbere skjegget. Taliban styrer nå denne byen.»

Slik prøver de ekstreme islamistene å ta over afghanernes hjem, forteller lokale innbyggere. Nå griper folket selv til våpnene for å stanse Taliban.

Rømte på dagen

Hendelsen beskrevet over fant sted i starten av juli i den afghanske byen Aqcha.

Området er et av flere hundre steder som er overtatt av Taliban de siste ukene. Mindre grender. Strategiske grensestrøk. Større nøkkelbyer. Disse styres nå av ekstreme islamister som deler av befolkningen håpet hadde mistet fotfestet, etter at verdens største militære makt var i Afghanistan i 20 år.

11. september 2021 er de amerikanske styrkene ute av landet. Det erklærte USAs president Joe Biden i mai.

Siden har Taliban ført en kraftig offensiv i landet. I slutten av juli tok de over 50 distrikter på én uke.

Nå hevder Taliban selv at de kontrollerer over 85 prosent av Afghanistan.

Taliban har ikke lagt frem dokumentasjon for påstanden. Men den afghanske regjeringen har heller ikke avvist den.

Landets styresmakter og Talibans ledere sitter nå i Moskva og Qatar. De deltar i fredsforhandlinger med utsendinger fra blant annet USA, Russland og FN. De har diskutert det krigsherjede landets fremtid i godt over ett år. En rekke mulige scenarioer er lagt på bordet. Særlig disse to:

• Vestlige styrker trekker seg ut. Taliban går inn i en koalisjonsregjering med en afghanske regjeringen.
• Vestlige styrker trekker seg ut. Taliban tar kontroll over landet med en militær offensiv.

Mye tyder nå på at det siste er et realistisk utfall. Men hva er det egentlig som skjer når Taliban kommer kjørende?

Startet egen geriljahær

Zulfiqar Omid jobber på spreng for å slippe å få svar på nettopp det spørsmålet. Politikeren og aktivisten har oppfordret innbyggere til å ta til våpnene.

Nå leder han en geriljahær på over 1200 innbyggere. Totalt har de 5000 frivillige. De kjemper for å slå ned på Taliban og IS, forteller han til Aftenposten:

– Vi vil aldri tillate at Taliban okkuperer Afghanistan. Den utdannede generasjonen står opp mot deres ekstreme fundamentalisme. Det er veldig vanskelig, men vi står sterkt imot dem, sier han.

Hæren består hovedsakelig av hazarer, en folkegruppe som står høyt på både Taliban og IS’ liste. Omid og soldatene samarbeider også tett med andre geriljagrupper, opplyser han over telefonen fra et fjellområde øst i landet.

Kaklende høner høres i bakgrunnen av samtalen. For tre dager siden var det lyden av skuddsalver som skar gjennom luften, forteller Omid. Senest da kjempet de mot Taliban.

Den siste tiden har geriljahæren også hatt et anspent forhold til den afghanske regjeringen. For to måneder siden ble fem av Omids soldater pågrepet. Regjeringen mente de fraktet våpen ulovlig. Omid hevder de fraktet tepper og andre nødvendige varer.

Nå skal soldatene slippes fri. Det gjør Omid glad. Regjeringen innser at de må samarbeide for å slå ned på Taliban, tror han.

– Vi har ikke noe annet valg. Folket vet at Taliban vil ha sitt eget fundamentale styre. De er imot kvinner. De er imot frihet, fortsetter Omid.

– Taliban vil gjøre Afghanistan til en gravplass.

Tusenvis drevet på flukt

Men ikke alle innbyggere vil ta opp kampen. Titusenvis av mennesker er drevet på flukt som følge av Talibans offensiv.

Familier pakker sakene sine på leting etter mer fredelige strøk. Men områdene på kartet som ikke er overtatt av Taliban, skrumper dag for dag. De svarte områdene under viser steder som kontrolles av de ekstreme islamistene. De røde er områder det fremdeles kjempes om.

Førstnevnte farger stadig større deler av lappeteppet.

Ville snakke om «hyggelig ting»

Alle Vestens styrker skal være ute av Afghanistan 11. september. Datoen markerer tyveårsdagen for terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York City. I etterkant invaderte USA, med allierte styrker, Afghanistan. Målet var å hindre at landet ble treningsbase for Al-Qaedas terrorangrep.

Det målet har vi oppnådd, hevdet USAs president Joe Biden under en tale i forkant av uavhengighetsdagen 4. juli.

Samme uke ble det kjent at USA har forlatt sin største militære flybase i landet. Soldatene pakket sakene sine sammen i nattens mulm og mørke. De forlot basen uten å si fra til afghanske sikkerhetsstyrker. Da de nådde basen var den plyndret.

Dagen etter ville reportere høre Bidens kommentar til hendelsen. Det falt ikke i god smak hos den amerikanske presidenten.

– Jeg vil snakke om hyggelige ting, mann, sa han.

– Vi deltok i den krigen i 20 år. 20 år. Jeg tror de har kapasitet til å kunne holde en regjering ved like.

Føler seg forlatt

Regjeringen i Kabul har installert et antimissil-system på flyplassen i Kabul. Målet er at det skal stanse raketter fra Taliban. Et slikt system er ikke å finne i byen Taleqan, nord i landet. Der pågår det nå harde kamper mot Taliban.

De siste 12 timene har lyden av skudd vært konstant, forteller en lokal borger til Aftenposten søndag ettermiddag. Av sikkerhetshensyn ber han om å være anonym:

– Ingen her sov i natt. Du kjenner ristingen fra kampene, forteller han.

Flere av vennene hans har flyktet til Kabul. Ettersom han er den eneste gjenlevende mannen i familien, har han blitt igjen for å passe på moren og søstrene. Men han frykter hva som vi skje om Taliban får overtaket. For ham er det uforståelig at de vil innføre sharialover. Han håper regjeringen vil sende dem hjelp. Men slik situasjonen nå er det de lokale som fører kampen mot Taliban:

– Vi føler oss etterlatt av regjeringen. De har ingen plan for å frigjøre oss. Hvis Taleqan blir tatt over, vil situasjonen bli veldig ille. Hundrevis av mennesker vil bli drept, sier han.

– Situasjonen nå er verre enn for 20 år siden.