Verden

Europa frykter ny flyktningkrise

Hellas har bygd et gjerde med overvåkingssystem. Østerrike ber EU opprette deportasjonssentre. Storbritannia vil ta imot 20.000 afghanere.

En gruppe unge menn som har desertert fra det afghanske militæret sitter ved grensen mellom Iran og Tyrkia. bildet ble tatt tirsdag denne uken.
  • Mikkel Ihle Tande
    Journalist

Flyktninghjelpens landdirektør Astrid Sletten har akkurat kommet til Afghanistan. Hun frykter at det blir en ny stor migrantkrise etter at Taliban har overtatt makten i landet. Hun sammenligner med krisen i 2015 og tror tallet på flyktninger kan bli enda høyere.

– Hvor høyt tallet blir vil avhenge av folk som oss i Flyktninghjelpen. Hvis vi ikke hjelper dem som er her nå, vil de ikke ha noe annet valg enn å flykte. Den desperasjonen du ser på flyplassen i Kabul, er et veldig sterkt signal, sier Sletten til Aftenposten.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ber i en uttalelse medlemslandene om å ta imot de afghanske flyktningene som evakueres fra Kabul. Hun lover økonomisk støtte.

– Til dem som ikke kan dra tilbake eller bli hjemme, er vi nødt til å tilby alternativer, sa von der Leyen under et besøk i Spania, ifølge NTB.

– Det betyr at vi først må tilby juridiske og trygge ruter globalt, organisert av oss, til dem som trenger vår beskyttelse, sa EU-sjefen.

Hun legger til at alle medlemsland som har hatt kontorer i Afghanistan, må opprette tilstrekkelige kvoter slik at de som trenger beskyttelse etter Talibans maktovertakelse, får det.

Frykter en migrasjonsbølge som i 2015

Talibans maktovertagelse i Afghanistan får Europas politikere til å frykte en ny flyktningbølge. De frykter en lignende situasjon som i 2015, da borgerkrigen i Syria utløste en migrantkrise.

Vestlige land jobber med å evakuere afghanere som de har samarbeidet med i den to tiår lange krigen. Men for andre afghanere er det usikkert om de har noe sted å dra.

Hellas har nå reist et 40 kilometer langt gjerde med tilhørende overvåkingssystem langs grensen til Tyrkia.

– Vi kan ikke vente passivt. Grensene våre skal forbli ukrenkelige, sa Michalis Chrisochoidis fredag. Han er Hellas’ minister for innbyggerbeskyttelse. Det skriver BBC.

Uttalelsen kom etter at Tyrkia oppfordret europeiske land til å ta ansvar for afghanske migranter. President Recep Tayyip Erdogan er ikke særlig fornøyd med responsen fra Hellas. Tyrkia huser allerede 3,6 millioner syrere og hundretusener av afghanere. Erdogan har flere ganger brukt trusselen om å sende dem til EU, for å oppnå politisk innflytelse.

– Tyrkia har ingen plikt, ansvar eller forpliktelse til å være Europas flyktninglager, advarte Erdogan i en tale torsdag.

Tyrkiske sikkerhetsstyrker var lørdag på vakt ved grensen som skiller Tyrkia og Iran, her i Van-provinsen.

Den 540 kilometer lange grensen mellom Tyrkia og Iran gir migranter en mulig vei inn i Europa.
Hellas var i frontlinjen for migrantkrisen i 2015. Da kom mer enn én million mennesker til EU gjennom Tyrkia. Av de som ankom Hellas, reiste mange nordover i Europa. Men rundt 60.000 er blitt igjen. Nå sier Hellas at de vil sende tilbake alle afghanere som kommer ulovlig til landet.

I fjor blokkerte greske myndigheter nye asylsøknader midlertidig, etter at Erdogan sa at Tyrkia hadde «åpnet dørene» til EU for migranter.

Kyriakos Mitsotakis, statsministeren i Hellas, sa den gang at de hadde utplassert sikkerhetspersonell for å «øke avskrekkingsnivået på grensen til det maksimale».

Må unngå ny krise som i 2015

EU-byråkrater fortalte i et møte med innenriksministrene sist uke at den viktigste lærdommen fra 2015 er å ikke overlate afghanerne til seg selv, og at de uten snarlig humanitær hjelp vil begynne å flytte på seg.

Det kommer frem av et tysk, konfidensielt diplomatisk notat AP har fått tilgang til.

Tyskland er det vestlige landet som siden 2015 har tatt imot flest syrere. I dag sender de et annet signal. Flere tyske politikere, inkludert Armin Laschet, kandidat til å etterfølge Angela Merkel som kansler, advarte i forrige uke om at migrasjonskrisen i 2015 ikke må gjentas.

Nabolandet Østerrike går lenger. De har foreslått å opprette deportasjonssentre i nabolandene til Afghanistan, slik at EU-land kan deportere afghanere som er blitt nektet asyl, selv om de ikke kan sendes tilbake til hjemlandet.

– Det må være vårt mål å beholde flertallet av befolkningen i regionen, sa den østerrikske innenriksministeren Karl Nehammer denne uken.
Storbritannia har på sin side uttalt at de vil ta imot 5.000 afghanske flyktninger i år og bosette totalt 20 000 de kommende årene.

– Ingen flyktningkrise ennå

Journalister i nyhetsbyrået AP har denne uken møtt flere titalls afghanere nær den tyrkiske grensen til Iran, hovedsakelig unge menn, men også noen kvinner og barn.

Tyrkiske myndigheter sier at 35.000 afghanere har kommet inn i landet ulovlig så langt i år. I 2020 var det over 50.000, og i 2019 mer enn 200.000.

Flere observatører sier at det ennå ikke er indikasjoner på noen massebevegelse over grensen, ifølge AP.

– Så langt er tallene ganske stabile. Vi har sett en liten økning i afghanske flyktninger som kommer til Iran, men vi regner det ikke som en tilstrømning, sier Farha Bhoyroo, som jobber i Iran for FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR).

UNCHR anslår at 90 prosent av de 2,6 millioner afghanske flyktningene utenfor landet bor i nabolandene Iran og Pakistan. Her bor i tillegg et stort antall afghanere som tidligere har forlatt hjemlandet på jakt etter bedre økonomiske muligheter.

Til sammenligning har om lag 630.000 afghanere søkt asyl i EU-land de siste 10 årene, med det høyeste antallet i Tyskland, Ungarn, Hellas og Sverige, ifølge EUs statistikkbyrå. I fjor søkte 44.000 afghanere om asyl i de 27 EU-landene.

Astrid Sletten i Flyktninghjelpen minner om at det bare er tre måneder til det blir kuldegrader i Kabul. Hun er svært bekymret for de mange internt fordrevne i landet.

– Og i desember kommer snø. Folk trenger tak over hodet, ulltepper, vedovn og kjøkkenutstyr. Vi kommer nå til å gå i gang med arbeidet og sørge for at vi får gjort så mye vi kan og har penger til før vinteren setter inn. Vi avventer hvordan etableringen av myndigheter og regjering blir.

Hun sier at mange vil ha et individuelt beskyttelsesbehov. Men mange vil også flykte av ren nød.

Aftenposten har spurt Justisdepartementet om hvordan Norge forbereder seg på å ta imot flyktninger, men har foreløpig ikke fått svar.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. EU
  3. Migrasjon