Verden

Tusenvis av kilometer med murer og piggtråd. Militær teknologi. Slik intensiveres kampen mot migrantene.

OSLO/BRUSSEL (Aftenposten): EU har jobbet for å styrke grensene sine i årevis. Nå ber flere land om hardere tiltak. Men først må et vanskelig spørsmål besvares.

  • Eirin Hurum
    Europa-korrespondent
  • Sean Meling Murray
    Redaksjonell utvikler
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Sekkepiper.

Det er kanskje ikke det første du ville tatt om du måtte velge deg et våpen. Men det var nettopp det skotske soldater brukte som på slagmarken i hundrevis av år, ifølge noen historikere. Målet var å drive vekk fiender med instrumentets skjærende lyd. I år tok Hellas en side ut av den skotske krigers bok.

De tradisjonelle sekkepipene er byttet ut med avanserte teknologiske «lydkanoner», men logikken er den samme:

Å holde uønskede unna. Rent konkret unna EUs grenser.

I år har rekordmange flyktninger og andre migranter forsøkt å ta seg inn i flere europeiske land. Nå vil flere gå hardere til verks for å sikre grensene sine.

Refugees welcome!

I 2015 ble migrantene tatt imot med åpne armer, flagg og velkommen-rop på jernbanestasjoner rundt om i Europa. Nå er situasjonen totalt forandret.

Mens «Fortress Europe» var et skjellsord oftest brukt av populister og høyreradikale, diskuteres det nå om en styrking av EUs yttergrenser er nødvendig for å sikre unionens politiske, økonomiske og militære sikkerhet.

Velkommen-kulturen fra 2015 er det vanskelig å se spor etter i 2021. Nå diskuteres det ikke bare mødding av murer og overvåkingssystemer for å holde migranter vekk fra Europa. Hvem som skal betale, er blitt et tema.

Torsdag starter et to dager langt EU-toppmøte. Høyt på agendaen står spørsmålet om hvem som skal betale for å styrke landegrensene.

Polen og 11 andre land mener EU skal ta regningen. Det er uaktuelt, sa EU kommisjonens mektige president, Ursula von der Leyen, tidligere i høst.

Det skapte forvirring. EU har nemlig finansiert teknologi som skal styrke landegrenser i årevis.

Løgntester

I 2016 startet EU et tre år langt prøveprosjekt i Hellas, Ungarn og Latvia. Prislappen var på 4.5 millioner euro. Det fikk navnet «iBorderCtrl»:

En løgntest. Den filmet personer mens de svarte på spørsmål. Sensorer drevet av kunstig intelligens analyserte ansiktene deres for å se om de svarte sant eller ikke.

Prosjektet ble avsluttet i 2019. Resultatet? En suksess, mente EU.

Da var søksmålene allerede i gang.

Saksøker EU

Første gang han leste at EU testet løgndetektorer for å intervjue flyktninger og andre migranter, tenkte Patrick Breyer:

«Det er utrolig at de faktisk tror dette fungerer».

– Løgndetektorer har eksistert i flere tiår. Det er ingen vitenskap som beviser at dette fungerer. Likevel finansieres slike prosjekter av skattebetaleres penger, sier han til Aftenposten.

Breyer er politiker i Tysklands piratparti og Europaparlamentet. I 2019 saksøkte han EUs Research Executive Agency (REA). REA kontrollerer prosjekter som EU finansierer.

Kort fortalt har søksmålet gått ut på at:

  • Breyer mener EU må offentliggjøre dokumentasjon som viser at løgndetektoren fungerer.
  • Det nekter REA fordi det mener at informasjonen er konkurranseutsatt ettersom løgntesten er laget av private selskaper.

Saken ble avsluttet onsdag.

Lydkanoner

I sommer begynte grensevakter i Hellas å bruke lydkanoner, også kalt LRAD.

USAs militære har brukt det i årevis mot pirater og opprørsgrupper. Amerikansk politi har brukt det for å bryte opp folkemengder. Etter en demonstrasjon i 2014 i New York endte det med at byens politi ble saksøkt av seks personer.

En politimann bærer en LRAD, eller lydkanon, gjennom en demonstrasjon, 25. november 2014.

Gruppen sa de fikk varige skader av den skjærende lyden. Som følge lovet politiet å minske bruken av lydkanonene. Det ble kjent i april 2021.

Da Hellas et par måneder senere begynte å brukte lydkanoner mot migranter, stilte EU spørsmål ved om det var lovlig.

Den greske ministeren for asyl og migrasjon, Notis Mitarachi, forsvarte bruken:

– Vårt syn på det er at vi bruker teknologi på en måte som ikke strider med folkeretten, uttalte han i juni.

En politibetjent bruker en LRAD i Hellas nær grensen til Tyrkia, 21. mai 2021.

Droner og sensorer

Flyktninger og andre migranter som forsøker å nå EU via land eller hav følges med på av grensevakter og politi. Droner blir stadig viktigere i arbeidet.

I fjor ga EU kontrakter verdt over 100 millioner euro om salg av droner til to israelske våpenselskap.

I tillegg har flere land, blant annet Polen, sagt at de vil øke overvåkingen med kameraer og sensorer.

Fortress Europe

Overvåkingen av migranter kommer nå på toppen av en allerede massiv utbygging av murer og piggtrådgjerder ved EUs yttergrenser.

Den første ble bygget allerede i 2015:

Da bestemte Ungarns sterke mann, Victor Orban å sette opp piggtrådgjerder og sensorer langs hele grensen mot Serbia.
Hensikten var å blokkere den viktige Balkan-ruten, den mest brukte migrantruten fra Hellas og opp mot Nord-Europa.

I fjor roste EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, Hellas for å være «Europas skjold» da hun besøkte grensemuren landet bygget mot Tyrkia. Muren inkluderer også deler av grensen mot Bulgaria og er på 200 kilometer.

Nato-landet Tyrkia har også intensiviert byggingen bolverk mot naboene. De har allerede bygget en militarisert «vegg» på nesten 900 kilometer mot Syria.
Muren inkluderer også deler av grensen mot Bulgaria og er på 200 kilometer.

Også på Afrika-siden bygges det grenser mot Europa. Grensegjerdene mellom Marokko og den spanske enklaven Ceuta i Nord-Afrika har eksistert siden 1990-tallet.

De skal hindre migranter å ta seg fra Afrika å ta seg over Gibraltarstredet til Spania.

Grensegjerdene mellom Ceuta og Spania på Afrika-siden.
Disse har eksistrert siden 1990-tallet og skal hindre migranter fra Afrika å ta seg over Gibraltarstredet til Spania.

De foreløpig siste barrierene er reist øst i Europa. Alexander Lukasjenkos hybridkrig mot EU har ført til at både Polen og Litauen har styrket grensekontrollen de siste månedene.

Polen har allerede satt opp et 104 kilometer langt gjerde mot Hviterussland. Litauen har bygget en mur ved 502 av landets 678 kilometer lange grense mot Hviterussland.

Regningen på 152 millioner euro? Den vil Polen og Litauen at EU skal ta.

De nyeste murene har kommet opp i Øst Europa. Hviterusslands hydbrid-krig mot EU, har skapt uholdbare situasjoner på grensen.
Nå diskuteres det heftig hvem som skal betale for Europas mange bolverk mot nye migrantgrupper fra Afrika og Midt Østen.

Fra bastant nei til glideflukt

– Det vil ikke bli noen finansiering av hverken murer eller piggtrådgjerder.

Det slo EU-kommisjonens mektige president, Ursula von der Leyen, fast tidligere i høst.

Men i hennes eget team, altså EU-kommisjonen, er meningene delte:

  • Den svenske EU-kommissæren, Ylva Johansson, for eksempel. Hun er ansvarlig kommissær for migrasjonspolitikken i EU. Da hun besøkte Litauen i august, kalte hun byggingen av muren i Litauen for «en god idé».
  • I EU-parlamentet er den største gruppen, den kristenkonservative EPP-gruppen, nå for. Dette er gruppen som norske Høyre er assosiert medlem av. Men den nest største gruppen, sosialistene, er imot EU-finansiering.
  • I november sa sjefen for EUs ministerråd, Charles Michel, at deres juridiske rådgivere mente det ville være mulig for EU å finansiere grensemurene så lenge den var i samråd med EU-retten, ifølge Politico.
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen ble fløyet over området grekerne bygget mur mot Tyrkia.

Brevet som kan endre alt

Stadig flere EU-land presser nå på for felles finansiering av EUs yttergrenser. Den 12. oktober sendte 12 EU-land et brev til EU-kommisjonen hvor de ba om hjelp til å finanseiere EUs yttergrenser. Som en «prioritert oppgave», skrev de.

Alliansen av land var også høyst uvanlig. Dette var en blanding av EU-land som sjelden inngår allianser når andre viktige saker diskuteres i EU.

De 12 landene er: Østerrike, Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Hellas, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Slovakia.

Når EUs stats- og regjeringssjefer møtes til EU-toppmøte i Brussel torsdag og fredag, vil denne saken være av de mest betente.

Les mer om

  1. EU
  2. Polen
  3. Litauen
  4. Hellas
  5. Serbia