Norges vaksinetopp: Dette står i veien for å få vaksinert verden

Han er sentral i arbeidet for å sikre vaksiner til hele verden. For ett år siden advarte John-Arne Røttingen mot vaksinenasjonalisme. Utviklingslandene får bare halvparten av de vaksinene de trodde de skulle få i 2021.

Da vi gikk inn i adventstiden i fjor, vekket en ny virusvariant bekymring. Den oppsto i Storbritannia. Navnet ble alfa, etter den første bokstaven i det greske alfabetet.

Godt inne i en ny adventstid, ett år etter advarsler om at flere varianter kunne utvikle seg om ikke alle ble vaksinert, er vi kommet til bokstav nummer 15.

Omikron muterte sør i Afrika. Forholdene ligger til rette for at vi kan fortsette å telle.

0–3 prosent fullvaksinerte

– Utfordringen er helt klart størst i lavinntektsland generelt. Og særlig i Afrika er vaksinedekningen fortsatt lav, sier John-Arne Røttingen til Aftenposten.

Røttingen er Norges ambassadør for global helse og arbeider i Utenriksdepartementet.

Gjennom det globale korona-samarbeidet «ACT-A» forsøker verden å sikre alle land tilgang til vaksiner, tester og behandling. Norge er ett av to lederland i ACT-A. Når Norges statsminister og utviklingsminister leder dette arbeidet, sammen med Sør-Afrika, er det med Røttingen som bakspiller.

Tall fra WHO viser at store land sentralt i Afrika har svært lav vaksinedekning. Av de 20 landene med lavest andel fullvaksinerte, ligger 16 i Afrika. De har mellom 0 og 3 prosent fullvaksinerte. I Afrika sør for Sahara generelt, er omtrent ti prosent av befolkningen vaksinerte, forklarer Røttingen.

– Det er en utfordring for verden. Det er viktig å prioritere vaksinering av risikogrupper der, sier Røttingen.

Så hva er de største utfordringene?

Frysekapasitet, skepsis og få tester

Det er snart ett år siden Røttingen advarte mot vaksinenasjonalisme i en kronikk i Aftenposten. Fortsatt går vaksineringen tregt i utviklingsland. Tilgangen til vaksiner er det største problemet.

– Det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax hadde et mål om å fordele minst 2 milliarder vaksinedoser. Man lå egentlig an til det med de avtalene som var inngått, men vi kommer bare til å levere halvparten innen utløpet av året, sier Røttingen.

Covax er organet som jobber for vaksiner internasjonalt, som en del av ACT-A-samarbeidet. At de ikke når vaksinemålet sitt, går mest utover de fattige landene, forteller Røttingen.

– Er det også utfordringer ved å få ut vaksiner i disse landene?

– Ja, det er også utfordringer med kapasitet for vaksinering i helsevesenet. Og det vil være praktiske utfordringer ved å håndtere mRNA-vaksiner, fordi det blant annet krever frysekapasitet over lengre tid, på en annen måte enn for vaksinene som disse landene pleier å bruke, forklarer Røttingen.

Tester færre enn Europa

Og om ikke ulikheten mellom rike og fattige land var stor nok på vaksinefronten:

– I tall er ulikheten i testing kanskje enda større enn ulikheten i vaksinetilgang. Testhyppigheten er minst 100 ganger høyere i Europa enn i Afrika. Det gjør at vi i praksis har lite kunnskap om utbredelsen av covid-19. Sekvenseringskapasiteten er også mye lavere i Afrika, med Sør-Afrika som et unntak.

Onsdag skrev The New York Times at flere land sør i Afrika ba om stans i vaksineleveranser. De fryktet vaksinene skulle bli kastet. Manglende kunnskap og skepsis er imidlertid også en barriere for vaksinering i noen land.

– Ikke minst hører vi om det i østeuropeiske land og også fra enkelte land i Afrika, sier Røttingen.

Tallene viser at europeiske land som Ukraina, Bulgaria, Moldova og Bosnia også har lav vaksinedekning. Andelen fullvaksinerte i disse landene ligger på nivå med, eller under, Sør-Afrika – omikronvariantens hjemland.

Leverer langt mindre enn planlagt

Vaksineprodusentene sier de kan produsere svært mange vaksiner fremover. Røttingen maner til forsiktighet rundt estimatene.

– Det er positivt og betyr at man på maks i løpet av våren kan produsere to milliarder vaksiner pr. måned. Men produksjonen har så langt ikke fulgt prognosene helt. Det kan være utfordringer med estimatene. Og så er skjevfordelingen den største utfordringen. Vi har i praksis gjort det vanskelig for Covax å kjøpe vaksiner, sier Røttingen.

Gjennom Covax er det sikret avtaler for nærmere seks milliarder vaksiner, men så langt er det bare levert rundt 590 millioner. Eksportrestriksjoner fra India og problemer med produksjonen flere steder får skylden.

– Covax har nok tapt mer enn enkeltland som står i samme kø, og som har sterkere økonomi og sterkere politisk gjennomslagskraft. Dette vet vi egentlig for lite om, for vi har for lite innsyn i leveranser og avtaler, mener Røttingen.

Selv om det gjenstår over 400 millioner doser til én milliard, mener Røttingen det er realistisk. Antallet doser som leveres øker hver uke.

Les også

Vaksiner til egen befolkning eller til resten av verden? Dette dilemmaet er i ferd med å forsvinne.

Ifølge Unicef har bare rundt 83 millioner av de snart 590 millioner vaksinene gått til det som defineres som lavinntektsland.

– Hvorfor går ikke flere til lavinntektsland?

– Lavinntektsland er relativt færre og små. Derfor har det i absolutte tall gått mer til lavere mellominntektsland. Pr. befolkningstall er bildet annerledes, sier Røttingen.

Må forvente at nye virus utvikler seg

I disse dager sitter han i styremøter i vaksinealliansen Gavi, et av organene som står bak vaksineprogrammet Covax. I møtene ser de blant annet på status for Covax og innkjøpsutfordringer akkurat nå.

– Ut ifra planene vil leveransene ta seg opp. Utpå nyåret vil utfordringene i en del land handle om å få vaksinert raskt nok, slik at man unngår å måtte kaste doser som går ut på dato.

«Ingen er trygge før alle er trygge», har statsminister Jonas Gahr Støre minnet om de siste dagene. I statsbudsjettet kom det to milliarder til den globale pandemihåndteringen og organene Røttingen sitter sentralt plassert i.

– Erfaringene fra de ulike smittebølgene viser at det ikke er noen mirakelkurer her. Det viktige fremover er å få på plass en sum av tiltak som ikke vanskeliggjør hele samfunnsmaskineriet. En del utviklingsland har vesentlige utfordringer med tanke på lockdown. Det er en krise for økonomi og samfunn å stenge ned.

Vi må forvente at nye virus utvikler seg, sier Røttingen.

– Derfor må vi ha en kapasitet over tid for å holde tiltak på et nivå som gjør at samfunnene kan gå rundt. Og derfor er tilstrekkelig vaksinering i alle land en nødvendig prioritet.