Kinesiske skolebarn har fått et nytt fag: Xilosofi

Samtidig er det blitt nesten umulig å tilby privatundervisning i Kina.

Et sterkt Kina, anført av et eneveldig parti, med Xi Jinping som øverste leder.

Slik kan man i korte trekk oppsummere den politiske filosofien kjent som «Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske særtrekk for den nye æra».

Eller «Xi Jinpings tanker», om man vil.

De siste tre årene har denne ideologien vært skrevet inn i partiets grunnbok. Formannens bøker er obligatorisk lesing for alle partimedlemmer. De må også logge seg inn i en egen app hver dag for å pugge sitater fra den eneveldige lederen.

Nå blir Xi Jinpings tanker også pensum for alle som mottar undervisning i Kina – fra barneskolen til universitetene.

Første siden Mao

Planen er å «hjelpe tenåringer med å etablere troen på marxismen og å styrke deres tillit til teorien om sosialisme med kinesiske karakteristikker», ifølge en kunngjøring fra kinesiske utdanningsmyndigheter.

• På barneskolen skal elevene lære mest om å elske Kina, kommunistpartiet og sosialisme.
• På ungdomsskolen skal kunnskapen videreutvikles.
• På videregående og på universitetene skal det i større grad handle om å utvikle teoretisk tanke.

Tidligere partiledere har også skrevet lange og omfattende tekster der de beskriver sin ideologiske filosofi og hvordan den passer inn i den marxist-leninistiske tanken.

Men Xi Jinping er den første lederen siden Mao Zedong som har fått denne filosofien inn i kommunistpartiets grunnbok.

Han er også den første siden Mao som har fått denne ideologien definert som «tanke». Mao regjerte fra 1949 til sin død i 1976.

Sikrer kontroll over pensum

Xi Jinping overtok som partileder i 2012 og som statsleder året etter. Han har på denne tiden bygget opp en sterk personkult rundt seg selv. Tidligere var partiet ledet av en komité. Nå er det Xi som står alene på toppen.

Samtidig har han også lagt stor vekt på å bygge opp en sterk nasjonalisme i Kina. Da han talte i forbindelse med partiets 100-årsjubileum, forsikret han om at alle som prøvde å «undertrykke» eller «bølle med» Kina ville bli møtt av en «stålmur laget av 1,4 milliarder kinesere.»

Grunntanken i Xis filosofi er en sterk stat med kommunistpartiet i sentrum. Å inkludere disse tankene i pensum er bare én av måtene han nå vil sikre kontroll over hva kinesiske barn lærer i oppveksten.

Privatundervisning er nemlig blitt tilnærmet forbudt i Kina.

Nei til utenlandske privatlærere

I sommerferien innførte myndighetene strenge restriksjoner mot selskaper som tilbyr ekstraundervisning til kinesiske barn. Kommersielt drevet undervisning i såkalte kjernefag er nå forbudt. Alle som ønsker å drive med privatundervisning, må registrere seg som stiftelser som ikke skal gå med overskudd.

Utenlandske lærere får ikke lenger tilby privatundervisning i Kina. Det er også blitt forbudt å bruke skolebøker fra andre land.

De største selskapene som tilbyr privatundervisning i Kina opplevde kraftige fall på børsen – noen med så mye som 60 prosent – da nyheten om de nye restriksjonene ble kjent i juli.

Formålet med de nye restriksjonene skal være å redusere presset mot kinesiske skolebarn. Mange opplever at jaget etter de gode karakterene er svært hardt og at de derfor må pugge mye etter skoletid.

Patriotisme som pensum

Forbudet mot privatundervisning er ment å redusere dette presset elevene opplever. Det skriver statlige kinesiske medier.

Men det sikrer også at staten får monopol på hva unge kinesere får av informasjon.

I 2019 innførte myndighetene nye retningslinjer for kinesiske skoler. Patriotisme fikk en langt større rolle i undervisningen enn før.

Retningslinjene ble godkjent på øverste partinivå. De gjør det klart at patriotisme ikke bare handler om å elske landet sitt. Det handler også om å elske sosialisme og kommunistpartiet.