Verden

I Kina bor nesten hvert femte barn borte fra mor og far

Wujianfang i Hebeiprovinsen/Beijing (Aftenposten): Foreldrene forlater barna for å reise dit de kan få arbeid. Ønsket om høyere levekår ender for mange i sosial tragedie.

Zhao Jing Yi (5) er trygg og glad sammen med bestemor Fu Shuying (70) og bestefar Zhao Gaofeng (71) i landsbyen Wujianfang i Hebeiprovinsen.
  • Jørgen Lohne
    Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

— Jeg skal bli danserinne! jubler Zhao Jing Yi (5).

Hun viser meg stolt sin kjæreste eiendel, den røde musikkmaskinen hun har fått av mamma. Så trykker hun inn på-knappen ogbegynner å bevege seg mykt over på gulvet, i takt med tradisjonelle, kinesiske toner.

Bestemor Fu Shuying (70) og bestefar Zhao Gaofeng (71) sitter på sofaen i sitt enkle lille hus i Wujianfang i Hebeiprovinsen og ler stolt av barnebarnets henrykte utfoldelse.

Savn

Yis mamma er 42 år og arbeider som stuepike på et av Beijings hoteller. Hun vil ikke provosere arbeidsgiver ved at vi forstyrrer på jobben, og derfor møtes vi på en enkel nudel-restaurant like etter at hun er ferdig med kveldsskiftet.

Mamma Feng Li Ping (42) må bo i Beijing for å jobbe og savner sin datter Zhao Jing Yi (5).

— Det er klart jeg savner datteren min voldsomt, sier Feng Li Ping. Hun smiler, men blikket er vemodig da jeg et par dager etter mitt møte med Yi, viser henne bilder jeg har tatt avden glade jenta hjemme hos farmor og farfar i landsbyen, 20 mil unna.

Høy pris

Feng og hennes ektemann Zhao Shuang Yin (46) har innrettet seg som svært mange andre par med røtter på den kinesiske landsbygda. Bestefar og bestemor passer barn slik at de selv kanreise bort og jobbe der arbeid finnes.

Mer enn 61 millioner kinesiske barn, nesten hvert femte, er adskilt fra sine foreldre på grunn av en av de største migrasjonsprosessene i menneskehetens historie: I snart fire tiårhar folk fra lutfattige landsbyer reist i flokk og følge til Kinas byer.

Denne svært villige og billige arbeidskraften har vært en av de aller viktigste drivkreftene i Kinas voldsomme vekst, en utvikling som blant annet har bidratt til å hente flere hundre millioner mennesker ut av dyp nød og fattigdom.

Les også:

Les også

Mihaela (16) har levd uten foreldrene siden hun var tre år

Men mange små betaler en høy pris. Om oppvekst hos bestefar og bestemor fungerer bra for nettopp lille Yi og hennes familie, er dette nærmest et unntak:

Mer enn 70 prosent av de forlatte barna på den kinesiske landsbygda viser tegn til mentale problemer som angst og depresjon, ifølge en undersøkelse foretatt av Stanford University og sitert i The Wall Street Journal.

Selvmord

Historien om ”Lin”, en ni år gammel gutt fra Anhui-provinsen, gjorde mange kinesere opprørt da den ble kjent i fjor.

Den kvelden da moren hadde ringt for å si at hun for andre år på rad ikke kunne reise fra arbeidsstedet og komme hjem til årets viktigste familiefest, den kinesiske nyttårsfeiringen, var Lin merkelig stille ved matbordet. Etterpå gikk han inn på badet og endte sitt unge liv.

Beretninger om barn som lider og i verste fall omkommer fordi besteforeldre eller andre slektninger ikke klarer omsorgsoppgavene, er det heller ingen mangel på. Blant dem som har slått alarm om at mange av ”de forlatte barna” har uakseptabelt dårlige oppvekstkår, er det kinesiske kommunistpartiets kvinneorganisasjon.

Ikke så underlig, dermed, at 80 prosent av dem som lar sine barn vokse opp hos andre, opplever seg selv som dårlige foreldre, ifølge en rapport fra det Beijing-baserte studiesenteret CCR CSR (Senter for barns rettigheter og selskapers sosiale ansvar).

Mange mødre og fedre sliter med angst og skyldfølelse, viser undersøkelsen.

Drømmen ble sann

— Jeg har fått oppfylt min drøm, overrasker Feng Li Ping meg med å si mens hun forsiktig nipper til et lite glass med Yanjing- øl.

Så forteller Yis mamma meg at hun ikke har noen egentlige venner i hovedstaden, at hun ikke har holdt sin lille datter i armene på tre måneder og at det er like lenge siden hun sist så ektemannen.

Men at hun har nådd det mål hun satte seg da hun som ung jente forlot sin fjerne hjemlandsby nordvest i Gansu-provinsen: En godt betalt jobb i storbyen.

Pensjonspoeng

Feng er svært fornøyd med å tjene over 3000 yuan (4000 kroner) i måneden og jobbe åtte timer om dagen med en fridag hver annen uke. Arbeidsgiver byr også på gratis husrom og tre måltider om dagen, så hun kan spare det meste av lønnen og sende gode bidrag til svigerforeldrenes husholdning.

Og nesten best av alt: Dersom hun står i jobben i 15 år, får hun pensjon.

- Bortskjemt

Bestemor Fu og Bestefar Zhao får ingen alderstrygd fra staten, og er avhengig av at sønnen og svigerdatteren sender dem penger.

De er synlig stolte over at de til gjengjeld kan bidra til å gi sitt lille barnebarn en trygg og glad oppvekst i et oversiktlig, vennlig landsbymiljø der alle de 400 innbyggerne kjenner hverandre. Her kan Yi gå inn og ut av hvert eneste hus som hun vil.

Zhao Jing Yi (5) danser gjerne for bestefar Zhao Gaofeng (71), bestemor Fu Shuying (70) og gjester som måtte komme på besøk til deres hjem i landsbyen Wujianfang i Hebeiprovinsen. Musikkmaskinen på sofaen er en gave fra mamma Feng Li Ping, som må bo i Beijing for å jobbe. Bildet på veggen er av formann Mao Zedong.

— Hun blir bortskjemt, selvfølgelig. Vi gir henne det beste vi har. Hver morgen spiser hun egg til frokost, forteller den blide bestemor Fu, som vet hva sult er. 14 år gammel var hun da Mao Zedong ga ordre om Det store spranget og kastet Kina ut i hungerkatastrofe. Likevel har ekteparetformann Maos portrett hengende på stueveggen.Om de i dag fortsatt har det enkelt, mangler de nesten ingen ting, synes de. Det måtte i så fall være en mobiltelefon, slik at de kunne holdt bedre kontakt med sønnen og svigerdatteren.

Savn

Besteforeldrene har aldri vært i Beijing og rister bare smilende på hodet da jeg spør om de ikke har lyst til å oppleve hovedstaden.

— Men jeg vil til Beijing! roper Yi og hopper opp og ned.

Den kommende danserinnen er stor for sin alder og virker sunn og sterk.

— Det er kjempefint hos bestemor og bestefar. De ser så snille, sier Yi gledestrålende, slik hun fremstår hele tiden, fra jeg kommer til jeg drar igjen.

Alvorlig blir den livlige jenta først da jeg forteller at jeg har avtalt å møte mammaen hennes.

Er det kanskje noe Yi vil at jeg skal si til henne?

— Ja. Si ”Mamma jeg savner deg. Veldig,” sier barnet stille.

Heldige

— Var det virkelig dette livet du drømte om? spør jeg Feng Li Ping da vårt møte på nudelrestauranten går mot slutten og jeg har klart å overbevise henne om at hun ikke behøver å ta regningen.

— Vel,drømmen var nok noe større da jeg var yngre, medgir hun:

— Jeg skulle selvsagt ønske at familien kunne være samlet. Men jeg må bo der hvor arbeidet finnes, og det er altfor dyrt for oss å skaffe bolig i Beijing. Mannen min reiser rundt i Hebei som løsarbeider på mursteinsfabrikker, og han får ikke noen jobb her i byen. Dessuten har vi ikke hukou (hjemstavnsrett) i hovedstaden. Derfor har ikke datteren vår krav på offentlig skole her, så hun er nødt til å bli værende i landsbyen, forklarer Feng idet hun reiser seg og tar på skjerf og lue for å gå ut igjen i den kjølige kvelden.

Men hverdagshelten vil ikke at klager skal være det siste jeg hører fra henne før hun tar avskjed og går hjem til sitt enkle losji for å hvile ut foran neste skift på hotellet:

— Tross alt er vår familie mye heldigere enn mange andre. Mine svigerforeldre er fantastiske mennesker. Jeg kan bestandig kjenne meg helt trygg på at Yi har det godt.

  1. Les også

    Ofrer familieliv for økonomisk sikkerhet

  2. Les også

    Forsker: Ikke bare negativt med mor, far og barn i ulike land

  3. Les også

    - Å etterlate barn uten omsorg bryter med FNs barnekonvensjon

  4. Les også

    Uenighet om arbeidstagers ansvar for barna

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    VERDEN
    Publisert:

    Festvideo skaper trøbbel for den finske statsministeren. Sier seg villig til å narkotestes.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5